Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater

Epinotia subsequana grå vårkveldvikler

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Sommerfugler og er terrestrisk.

Grå vårkveldvikler (Epinotia subsequana) er en relativt liten vikler med vingespenn på 11–13 mm. Framvingen er mørkt grå- og brunmarmorert med utydelige, lysere tverrbånd. Bakvingen er lyst grå med mørkere ytterkant. Arten lever på edelgran (Abies alba) og kjempeedelgran (Abies grandis). Den er også angitt å kunne gå på vanlig gran (Picea abies), men later ikke til å gjøre det her. Larven utvikler seg i juni og juli. Som ung minerer den nålene på vertstreet, senere lever den eksternt i et spinn på greinskudd. Forpuppingen skjer i en kokong i strøfall elelr nedgravd i bakken. Arten overvintrer som puppe, og de voksne kan finnes rundt vertstreet i april-mai. De flyr primært på solskinnsdager fra midt på dagen til sent på kvelden, og oppholder seg ofte høyt oppe i treet. Arten forekommer i Nord- og Mellom-Europa samt i Russland. Den har med høy sannsynlighet blitt innført til Norge sammen med vertstreet, og får dermed status som fremmed art.

Arten ble i Norge funnet for første gang i 2004, og ble da funnet samtidig i Ås i Akershus, Arendal i Aust-Agder og Kristiansand i Vest-Agder. Den er ikke funnet på ytterligere lokaliteter i ettertid, men ble gjenfunnet i Ås i 2005 og i Kristiansand i 2007. Det er sannsynlig at den kan være oversett flere steder.

Arten følger vertsplanten edelgran (Abies spp.). Edelgran er ikke naturlig hjemmehørende i Norge, men finnes plantet i parker, hager og plantefelter, og i noen grad forvillet. De relativt få og vidt adskilte funnstedene i Norge tyder på at grå vårkveldvikler ikke har et stort potensial for egenspredning og nok kanskje i hovedsak spres med menneskelig hjelp gjennom utplanting av vertstreet.

Vertsplanten edelgran finnes plantet over store deler av Sør-Norge, primært i kyststrøk, samt sporadisk videre nordover til Troms fylke. Grå vårkveldvikler kan forventes å ville ekspandere innenfor det kjente utbredelsesområdet på Sør- og Østlandet, men det er uvisst hvor mye lenger vest og nord arten vil kunne gå. Den later ikke til å spre seg fort.

Arten synes i Norge kun å være knyttet til edelgran (Abies spp.), som selv har status som fremmede arter i Norge. Arten har ingen kjente økologiske effekter på stedegne norske arter.

Konklusjon

Arten later til å ha lavt invasjonspotensial, men vil trolig forbli etablert i Norge så lenge vertsplanten edelgran finnes her. Utbredelsesområdet vil trolig komme til å øke noe i fremtiden. Arten er potensiell skadegjører på vertsplanten, men har få eller ingen økologiske effekter på stedegne norske arter. Den får risikokategorien lav risiko (LH).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Svært få kjente lokaliteter, men sannsynligvis høye mørketall.
Gjeldende rødlistekriterium
B1, B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
2
Beskriv underliggende antakelser og data
De norske funnene er for få og for samlet i tid til å si noe om ekspansjonshastighet. Arten sprer seg trolig lite på egenhånd, så den årlige økningen kan anslås å være lav.
Ekspansjonshastighet i m/år
73.43

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Arten vil formodentlig kunne ekspandere lenger vestover og nordover med et varmere klima.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1
Forekomstareal (km2) 12 2 5 20 24 60 240
Utbredelsesområde (km2) 1722
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 90

Potensiell utbredelse

Arten følger i dag kysten, og det er antatt at den i hovedsak vil følge kysten også i fremtiden, men at utbredelsesområdet vil ekspandere vestover og nordover. De relativt få og vidt adskilte funnstedene i Norge tyder på at arten ikke har et stort potensial for egenspredning og nok kanskje i hovedsak spres med menneskelig hjelp gjennom utplanting av vertstreet. Dette vil kunne begrense spredningen i fremtiden. Også i Sør-Sverige er arten bare funnet et par steder.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 15 60 1000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten ble i Norge funnet for første gang i 2004, og ble da funnet samtidig i Ås i Akershus, Arendal i Aust-Agder og Kristiansand i Vest-Agder. Den er ikke funnet på ytterligere lokaliteter i ettertid, men ble gjenfunnet i Ås i 2005 og i Kristiansand i 2007. Det er sannsynlig at den kan være oversett flere steder.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
2004 2007 12
( 12   *  2)
OsA,Aa,Va

Utbredelseshistorikk i utlandet

Arten følger edelgran (Abies spp.); detaljer ukjent.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Utbredelsen omfatter Nord- og Mellom-Europa samt Russland

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 2000-2009

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 2004 Kristiansand, Arendal, Ås

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T38-C-1 plantasjeskog
0.0-1.9
0.0
T43-C-1 plener, parker og liknende
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i planter Introduksjon Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen
som parasitter på/i planter Spredning Ukjent Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Økonomiske effekter
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Effekter på opphavsbestanden

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Razowski, J. 2003. Tortricidae (Lepidoptera) of Europe. Volume 2. Olethreutinae
  • Aarvik, L., Berggren, K. & Bakke, S. A. 2004. Nye funn av sommerfugler i Norge 4 Insekt-Nytt 29 (3/4): 37-66
  • Bradley, J. D., Tremewan, W. G. & Smith, A. 1979. British Tortricoid Moths. Tortricidae: Olethreutinae VIII + 336

Siden siteres som:

Ødegaard F, Endrestøl A, Elven H, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Ottesen P, Søli G, Velle G og Åstrøm S (2018, 5. juni). Epinotia subsequana, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 20. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2544