Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Hottonia palustris vassblink

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,2EF

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
(12) [22] (32) 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB , med usikkerhet både opp og ned.

Økologisk effekt: 2EF

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er limnisk.

Vassblink Hottonia palustris er en flerårig vannplante. Den forekommer som regel bare som undervanns­plante, med blomsterstengel over vann, og har særskilte hann- og hunnplanter. Den spres med frø, men også (helst?) vegetativt ved avrevne sideskudd (Vermeersch & Triest 2006). Store bestander på en lokalitet kan derfor bestå av bare én enkelt klon. Arten er hurtigvoksende.

Arten er i Mellom-Europa bare funnet på grunt vann, grunnere enn 1 m, og overvintrer normalt ved at korte sideskudd frigjøres og synker til bunns (Moeslund et al. 1990). Arten er naturlig forekommende i lavlandsområder i Europa, vanligst i Mellom- og Øst-Europa. Den regnes som truet eller utryddet i visse områder, sannsynligvis på grunn av drenering og eutrofiering (se f.eks. Hackney 2006). Arten er vanlig både i Sør- og Midt-Sverige og i Danmark, men er ikke registrert i Finland. I Sverige forekommer den fra Skåne til Bohuslän og Hälsingland (http://linnaeus.nrm.se). I Europa er den mindre vanlig som akvarium-plante, men er derimot en populær dam-plante. Arten vokser i innsjøer, dammer o.l. og i stilleflytende elver. Den benytter CO2 fra vannet som karbon-kilde og finnes derfor i kalkfattige - middels kalkrike lokaliteter (Vermeersch & Triest 2006). Ifølge Moeslund et al. (1990) finnes den stort sett bare på næringsrike lokaliteter (?).

Vassblink er registrert på én lokalitet i Norge: Bryggerhusdammen på Refsahl i Fredrikstad (Østfold). Her står den sammen med en rekke andre fremmede arter innført (plantet ut) i perioden 1993-96 (Åstrøm 1998). Det ser ikke ut til at arten kan spre seg fra dammen, i og med at det ikke er registrert noen videre spredning på nesten 25 år. I og med at den er en CO2-bruker (CO2 fra vannet), og derfor foretrekker mer eller mindre kalkfattige lokaliteter, og vokser best i noe kaldere vann, antar vi at den vil kunne vokse og spre seg langs mange vassdrag i Norge, dersom den kommer inn på andre lokaliteter. Den ene lokaliteten Norge er sannsynligvis næringsrik, og sannsynligvis kalkfattig (1-4 mg Ca/l) eller kalkrik (4-20 mg ca/l).

Arten er innført som prydplante i dam, men ingen spredning er foreløpig registrert.

Invasjonspotensialet er estimert til lavt, med usikkerhet til både begrenset og moderat, på grunnlag av fremtidige prognoser. Arten kan innta et stort utbredelsesområde i Sørøst-Norge, men er ennå ikke i spredning.

Arten vurderes å kunne få en liten økologisk effekt ved fortrengning. Den er vurdert satt på negativlista, dvs. problemarter som man anbefaler å ikke tillate import av for norsk hobbybruk/ norsk zoobransje (Fosså 2010). Vi har ingen opplysninger om at arten har hatt negativ innvirkning på andre arter eller ført til endringer i økosystemet.

Konklusjon

Vassblink vurderes som dørstokkart og til låg økologisk risiko. Arten er ennå ikke funnet utafor steder hvor den er plantet i Norge. Siden arten er CO2-bruker og helst forekommer i kalkfattigere lokaliteter enn det som er vanlig i store deler av Europa, vil den kunne få større utbredelse og dermed større effekt på arter/naturtyper i Norge. Vi antar likevel at det bare er liten risiko for at arten skal føre til tilstandsendringer i truete naturtyper eller fortrenge andre arter. En annen sak er det at sannsynligheten for at arten kommer inn spontant (med fugl) fra våre naboland, der den er hjemlig, er mye større enn for at den begynner å spre seg som fremmed art.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Estimert forekomstareal om 50 år er 20 km2, noe som tilsvarer EN etter B2-kriteriet. Dersom arten etableres vil den ha median levetid på hundreår heller enn tiår, og vi setter defor usikkerhet oppover.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år       ⇓

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
50
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
50
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Ekspansjonshastighet er beregnet ut fra anslått forekomstareal om 50 år. Setter usikkerhet nedover da vi havner midt på terskelverdien.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
F3 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
F1 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   > 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Vil trolig være begrenset til mer sommervarme deler av boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 0 0
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

I og med at arten ennå ikke har begynt å spre seg, er det vanskelig å anslå framtidig forekomstareal, men vi anslår mellom ingen og 15 forekomstruter. Vi kan imidlertid regne med at framtidig utbredelsesområde kan omfatte i hvert fall kystfylkene fra Østfold til Rogaland (arten er hyppig i store deler av Danmark, store deler av Sør-Sverige nesten nord til grensa mot Norge, og på De britiske øyer).
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 20 60

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Vassblink er registrert på én lokalitet i Norge: Bryggerhusdammen på Refsahl i Fredrikstad (Østfold). Her står den sammen med en rekke andre fremmede arter innført (plantet ut) i perioden 1993-96 (Åstrøm 1998). Det ser ikke ut til at arten kan spre seg fra dammen, i og med at det ikke er registrert noen videre spredning på nesten 25 år. I og med at den er en CO2-bruker (CO2 fra vannet), og derfor foretrekker mer eller mindre kalkfattige lokaliteter, og vokser best i noe kaldere vann, antar vi at den vil kunne vokse og spre seg langs mange vassdrag i Norge, dersom den kommer inn på andre lokaliteter. Den ene lokaliteten Norge er sannsynligvis næringsrik, og sannsynligvis kalkfattig (1-4 mg Ca/l) eller kalkrik (4-20 mg ca/l).

Utbredelseshistorikk i utlandet

Arten er naturlig forekommende i lavlandsområder i Europa, og er vanligst i Sentral- og Øst-Europa. Den regnes som truet eller utryddet i visse områder (se f.eks. Hackney 2006). Arten er vanlig både i Sverige nord til Bohuslän og til nord for Stockholm, og i Danmark, men er ikke registrert i Finland.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Lavlandsområder i Europa nord til Danmark og Sør- og Øst-Sverige, vanligst i Mellom- og Øst-Europa.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Innført prydplante i damanlegg, fra Europa.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1993-1996

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1993-1996 Øf Fredrikstad: Bryggerhusdammen på Refsahl
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Klar kalkfattig innsjø VU° fremtidig 2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.1-1.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
F1 Elvevannmasser
0.0-1.9
0.0
F3 Ikke-sirkulerende innsjøvannmasser
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
privatpersoners egenimport Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen Innført til et damanlegg som prydplante.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra akvakultur (inkl. dammer) Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5
  • Arten overlever ved temperaturer < 5°C

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Vermeersch, S. & Triest, L. 2006. Distylic Hottonia palustris shows high reproductive success in small populations despite low genetic variability. Aquatic Botany 84: 354-358.
  • Hackney, P. 2006. http://www.habitas.org.uk
  • Åstrøm, S. 1998. 11.juni til Refsahl/Roppestad I Torsnes, Fredrikstad (ekskursjonsreferat). Blyttia 56(2): 72.
  • Moeslund, B., Løjtnanat, B., Mathiesen, H., Lathiesen, L., Pedersen, A., Thyssen, N., Schou, J.C. 1990. Danske vandplanter. Vejledning i bestemmelse af planter i søre og vandløb. Danmarks Miljøundersøgelser. Miljønyt nr. 2
  • Fosså, S. 2010. Vurdering av arter i norsk zoohandel og -hobby. Akvatiske organismer – planter. Norges Zoohandleres Bransjeforening

URI

  • http://linnaeus.nrm.se

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Hottonia palustris, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 19. October) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2536