Linepithema humile argentinamaur

Argentinamaur Linepithema humile lager bol under løv og steiner eller i jorda, men kan også etablere seg innendørs. Arten er ofte forbundet med by- og jordbruksområder, men den finnes også i naturområder som er lite påvirket av mennesker.

Arten ble først påvist i Norge i Sandnes i Rogaland (Gomez et al. 2005). Den ble videre funnet i planter importert fra Italia (over 50 individer) i 2012 (Hagen et al. 2012), samt i et plantesenter i Oslo-området i 2015 (Bruteig et al. 2017).

Arten spres hovedsakelig som blindpassasjer med mennesker.

Arten har normalt et stort invasjonspotensiale, men det er usikkert hvordan dette vil slå ut i Norge. Et varmere klima vil kunne forsterke invasjonspotensialet.

Argentinamaur kan ha store økologiske effekter. Arten blir gjerne totalt dominerende der den får fotfeste og siden den forstyrrer samspillet mellom stedegne maur og andre arter, kan den medføre store økologiske konsekvenser. Den kan også forårsake problemer for jordbruket ved at den beskytter bladluskolonier (Grover et al. 2008). Arten blir derfor regnet som en av verdens 100 verste invaderende dyrearter. Bolene har gjerne flere dronninger. En av årsakene til argentinamaurens invasjonssuksess er at den danner såkalte superkolonier, hvor maur fra ulike bol lar være å angripe hverandre. I Sør-Europa er det kjent to slike superkolonier hvorav den største består av millioner av bol som strekker seg over 6000 km. Maur fra ulike superkolonier vil vanligvis være svært aggressive mot hverandre, men nyere forskning tyder på at superkoloniene i New Zealand, Australia, og de største superkoloniene i Japan, Hawaii, California og Europa muligens tilhører en global interkontinental superkoloni. Argentinamauren sine superkolonier utgjør de største biologiske samarbeidsenhetene som er kjent i verden.

Argentinamaur Linepithema humileble først påvist i en koloni en gang i Norge i Sandnes i Rogaland. Denne stammet trolig fra hestetransport fra Italia og Spania (Gomez et al. 2005). Den ble videre funnet i planter importert fra Italia (over 50 individer) i 2012 (Hagen et al. 2013), samt i et plantesenter i Oslo-området i 2015. Det er noe usikkert om arten kan etablere seg utendørs i Norge. Med forventete klimaendringer er det en mulighet for at arten vil kunne etablere seg i kystnære strøk på Sør-Vestlandet i framtida (Roura-Pascual 2004). Den vurderes imidlertid til å ha et relativt lite invasjonspotensial. Arten er vurdert til høy risiko.