Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater
Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Høy risiko HI
Arten har begrensa invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | [24] | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 2AB
Økologisk effekt: 4E
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Vepser og er terrestrisk.
Argentinamaur Linepithema humile lager bol under løv og steiner eller i jorda, men kan også etablere seg innendørs. Arten er ofte forbundet med by- og jordbruksområder, men den finnes også i naturområder som er lite påvirket av mennesker.
Arten ble først påvist i Norge i Sandnes i Rogaland (Gomez et al. 2005). Den ble videre funnet i planter importert fra Italia (over 50 individer) i 2012 (Hagen et al. 2012), samt i et plantesenter i Oslo-området i 2015 (Bruteig et al. 2017).
Arten spres hovedsakelig som blindpassasjer med mennesker.
Arten har normalt et stort invasjonspotensiale, men det er usikkert hvordan dette vil slå ut i Norge. Et varmere klima vil kunne forsterke invasjonspotensialet.
Argentinamaur kan ha store økologiske effekter. Arten blir gjerne totalt dominerende der den får fotfeste og siden den forstyrrer samspillet mellom stedegne maur og andre arter, kan den medføre store økologiske konsekvenser. Den kan også forårsake problemer for jordbruket ved at den beskytter bladluskolonier (Grover et al. 2008). Arten blir derfor regnet som en av verdens 100 verste invaderende dyrearter. Bolene har gjerne flere dronninger. En av årsakene til argentinamaurens invasjonssuksess er at den danner såkalte superkolonier, hvor maur fra ulike bol lar være å angripe hverandre. I Sør-Europa er det kjent to slike superkolonier hvorav den største består av millioner av bol som strekker seg over 6000 km. Maur fra ulike superkolonier vil vanligvis være svært aggressive mot hverandre, men nyere forskning tyder på at superkoloniene i New Zealand, Australia, og de største superkoloniene i Japan, Hawaii, California og Europa muligens tilhører en global interkontinental superkoloni. Argentinamauren sine superkolonier utgjør de største biologiske samarbeidsenhetene som er kjent i verden.
Argentinamaur Linepithema humileble først påvist i en koloni en gang i Norge i Sandnes i Rogaland. Denne stammet trolig fra hestetransport fra Italia og Spania (Gomez et al. 2005). Den ble videre funnet i planter importert fra Italia (over 50 individer) i 2012 (Hagen et al. 2013), samt i et plantesenter i Oslo-området i 2015. Det er noe usikkert om arten kan etablere seg utendørs i Norge. Med forventete klimaendringer er det en mulighet for at arten vil kunne etablere seg i kystnære strøk på Sør-Vestlandet i framtida (Roura-Pascual 2004). Den vurderes imidlertid til å ha et relativt lite invasjonspotensial. Arten er vurdert til høy risiko.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 2 10 - 59 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 2 50 - 159 m/år
Kvalifisert gjetning basert på funnfrekvens over tid. Datagrunnlaget er svært tynt.
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5% ⇑
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 4 Stor effekt
Stedegen art | Nøkkelart | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lasius niger | LC | Nei | Fortrengning | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Ja |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.
Arten vil trolig spre seg raskere og over et større område med varmere klima.
Arten vil trolig begrenses av klima mot nord og oppover i høyden.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | ||||||||
Forekomstareal (km2) | ||||||||
Utbredelsesområde (km2) |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 5 | 50 | 200 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ||
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ||
He | Hedmark | |||
Op | Oppland | |||
Bu | Buskerud | ✘ | ||
Ve | Vestfold | ✘ | ||
Te | Telemark | ✘ | ||
Aa | Aust-Agder | ✘ | ||
Va | Vest-Agder | ✘ | ||
Ro | Rogaland | ✘ | ||
Ho | Hordaland | ✘ | ||
Sf | Sogn og Fjordane | |||
Mr | Møre og Romsdal | |||
St | Sør-Trøndelag | |||
Nt | Nord-Trøndelag | |||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Arten ble først påvist i Norge i Sandnes i Rogaland (Gomez et al. 2005). Den ble videre funnet i planter importert fra Italia (over 50 individer) i 2012 (Hagen et al. 2012), samt i et plantesenter i Oslo-området i 2015 (Bruteig et al. 2017).
Arten anses som en av de verste invasive arter og er opprinnelig Sør-Amerikansk (Lowe et al. 2000). Den er bl a vanlig i Middelhavsområdet. ). Den har spredd seg fra Sør-Amerika til nesten alle verdensdeler, og er således en kosmopolitt. Arten danner superkolonier og fortrenger stedegne maur, og den kan være en pest innendørs. Det er trolig for kaldt i Norge til at arten vil klare å etablere seg utendørs, men ved klimaendring og høyere temperaturer er det predikert at mauren vil trekke lengre nord, og det er fare for at den da ville kunne få fotfeste også i Norge.
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | 2004 | Sandnes | ||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
av habitatmateriale, jord o.l. | Ukjent | Ukjent | Pågående | ||
med container/last | Ukjent | Ukjent | Pågående | ||
som annen smitte/forurensninger på/med planter | Ukjent | Ukjent | Pågående |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
av habitatmateriale, jord o.l. | Introduksjon | Ukjent | Ukjent | Pågående | |
av hageavfall o.l. | Introduksjon | Ukjent | Ukjent | Pågående | |
som annen smitte/forurensninger på/med planter | Introduksjon | Ukjent | Ukjent | Pågående |
Ødegaard F, Endrestøl A, Elven H, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Ottesen P, Søli G, Velle G og Åstrøm S (2018, 5. juni). Linepithema humile, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 25. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2504