Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fisker

Cyprinus carpio karpe

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har stort invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,2FH

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 [42]
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 2FH

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Fisker og er limnisk.

Karpe Cyprinus carpio er en fremmed ferskvannsfisk innen karpefamilien. I Europa er karpas naturlige utbredelse begrenset til Donau-regionen, men den er satt ut i de fleste land. I Norge ble den eldste nålevende bestanden trolig innført tidlig på 1800-tallet. Følgelig oppfyller den kravet om å bli definert som en fremmed art. Den ble ikke oppført som fremmed art i vurderingen 2012 pga antatt etablering før 1800. Karpe forekommer i fire hovedvarianter; skjellkarpe, speilkarpe, radkarpe og lærkarpe (Pethon 2005). Her i landet er det i hovedsak skjellkarpe som forekommer. Kroppen er fullskjellet, mens hodet alltid er uten skjell. Det er særlig en lang ryggfinne som skiller karpe fra nærstående slektninger som f.eks karuss. Den har en konkav kant, med forreste del klart høyere enn den bakre. I tillegg har den to korte og to lange skjeggtråder på hver side av munnen. Den fremste og øverste er kortere enn den bakre. Karpa har ingen tenner i munnen, mens de som sitter dypt i svelget benyttes til å finmale føden. Kroppsfargen kan variere noe, men er gjerne grønn/brun på ryggen og sidene og litt gulaktig på buken. Størrelsen varierer i stor grad mellom lokaliteter. I små dammer med tette bestander kan den stagnere på 200-300 gram. I mer næringsrike lokaliteter med tynne bestander, oppnår karpe gjerne en størrelse på 2-6 kg. Norsk sportsfiskerekord er 11,875 kg. Karpe kan oppnå en alder på 50-60 år. Gytingen foregår på dagtid i mai og juni når vanntemperaturen har steget til 17-20 grader (Muus & Dahlström 1968). Gytingen varer ca. 4 timer, og fisken får da livlige, lyse farger. Eggene fester seg til vannplanter og klekker etter 2-8 døgn, avhengig av vanntemperaturen. Yngelen fester seg også til vannplanter inntil plommesekken er oppbrukt etter 4-10 døgn. Arten er seiglivet og tåler oksygenfattig vann.

Koi er en domestisert form av karpe fra Kina og Japan. I Japan er koi en stor fritidssysselsetting. Det fins mange ulike fargevarianter og typer, og noen er svært verdifulle. Koi har blitt introdusert til de fleste kontinenter og er en meget populær fisk i hagedammer. I Norge er det lov å ha koi og gullfisk i hagedam. Koi tåler både kaldt og varmt vann (4-35 grader C). Den har blitt både tilsiktet og utilsiktet sluppet fri i mange land, og anses i noen land som en pest (f.eks. Australia). Fisken øker turbiditeten i et vann. Etter noen få generasjoner som vill får koi tilbake en mer naturlig farge og ligner mer vanlig karpe.

Tidligere ble det antatt at karpe ble innført til Norge av munker i katolsk tid på 1500-tallet (Huitfeldt-Kaas 1918). Det forelå imidlertid ingen dokumentasjon om dette. På tidlig 1900-tall hadde man kjennskap til kun tre lokaliteter med karpe. Det gjaldt Sjaaens vannmagasin ved Kragerø (innført 1897), Mildevannet ved Bergen (innført ca. 1850) og Nygårdsparkdammen i Bergen (innført 1901). I lang tid var import av karpe til Bergen rundt 1740 den eldste skriftlige opplysningen om arten (jf. Kålås & Johansen 1995). Det har nå vist seg at den første innførselen av karpe trolig skjedde til Bergensområdet allerede ikring 1685 (Kleiven, 2007, 2013). Det var minst fire introduksjoner av karpe hit til landet før 1800, men uten at det etablert seg noen fast bestand (Kleiven 2013). En femte innførsel skjedde en gang før 1844, men kan ha skjedd så tidlig som ca. 1790. Dette gjelder introduksjonen i Mosvolltjenna ved Farsund, hvor det fremdeles er karpe (Kålås & Johansen 1995, Kleiven 2013). I og med at den er eldste nålevende bestand, og mest sannsynlig innført etter 1800, oppfyller karpa kravet om å bli definert som en fremmed art. Bestanden i Mosvolltjenna var altså ikke allmenn kjent tidlig på 1900-tallet (jf. Huitfeldt-Kaas 1918).

Fra ca. 1740 og fram til 1992 foreligger det kjennskap til 35 lokaliteter hvor det fremdeles var eller en gang har vært karpe (Kålås & Johansen 1995). Pr. 1992 var det imidlertid bare ti kjente lokaliteter med karpe. Seinere har det vært en omfattende spredning av karpe med 63 registrerte lokaliteter i 2012 (Hesthagen 2012). Hele 17 av disse lå i Grenlandsområdet i nedre Telemark (Solstad 2011). Spredningen av karpe har fortsatt, og i perioden 2013-2016 ble det rapportert om 16 nye forekomster (Hesthagen & Sandlund 2016a). De fleste av disse lokalitetene ligger også i Telemark (n=9). De andre lokalitetene fordelte seg på fem fylker; Akershus, Buskerud, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Den sistnevnte lokaliteten er Sæbutjørna i Høyanger sentrum. Den ligger følgelig langt fra andre kjente forekomster med karpe. Det er følgelig nå dokumentert karpe i ca. 80 lokaliteter. Det reelle tallet er trolig langt høyere, for det er mye hemmelighetshold rundt karpelokaliteter. I en del av disse har det nok vært karpe i lenger tid, men det har med sikkerhet vært flere introduksjoner i seinere år.

Spredning av karpe skjer utelukkende ved at den blir satt ut av mennesker, trolig i hovedsak av trofé- og meitefiskere. Det skjer mest sannsynlig ved fangst av yngre individer i lokaliteter med god rekruttering.

Karpe har et stort invasjonspotensial og motivasjonen blant et fåtall personer som sprer den er relativt stor. Det foreligger liten kunnskap om utsettingstidspunkt, men mange av de nyetablerte bestandene stammer trolig fra etter år 2000. I de siste årene har det jevnlig dukket opp nye lokaliteter med totalt ca. 80 lokaliteter pr. 2016 (Hesthagen & Sandlund 2016 a). Naturlig rekruttering forekommer nok ikke i alle disse lokalitetene, og det skjer heller ikke hvert år. De klimatiske forholdene er en begrensende faktor for rekrutteringen hos karpe, og dermed for invasjonspotensialet. Muus & Dahlström (1968) angir at karpa først gyter ved 17-20 grader i mai-juni. I mange kystnære lokaliteter er nok en slik temperatur vanlig på den tiden. Det ligger følgelig til rette for reproduksjon i alle fall i enkelte år (Borgstrøm mfl. 1990). Yngelen må i tillegg oppnå en viss størrelse i løpet av sommeren for å overleve vinteren. Dette avhenger både av temperaturforholdene og tilgangen på næring. Overlevelsen er også avhengig av predasjonspresset fra fisk. I en dam i Råde var ål, abbor og større karper sannsynlige predatorer (Borgstrøm mfl. 1990). Under dagens klima har karpe et relativt lite invasjonspotensial i norsk natur, men vil med stor sikkerhet kunne overleve i overskuelig framtid. Forekomsten er i stor grad begrenset til kystnære og lavereliggende strøk i Sør-Norge. Et varmere klima tilsier at karpe vil øke sin overlevelse og spredning her i landet. Den blir til en viss grad satt ut i dammer og tjern som er isolert fra andre lokaliteter i nedbørfeltet, noe som reduserer faren for videre spredning.

Karpa blir vurdert til å ha liten økologisk effekt. Det foreligger svært liten kunnskap om hvilke fiskearter som forekommer i de lokaliteter hvor karpe har blitt satt ut, og effekten av karpe i Norge. Karpa kan konkurrere med stedegne fiskearter og påvirke forekomsten av rødlistende amfibier. Den er en fremmed art som i stor grad påvirker økosystemprosesser og ressurser hos stedegne fiskearter (Carey & Wahl 2010). I enkelte lokaliteter kan den også vokse raskt og ha høy reproduktiv kapasitet (Koehn 2004). Deres evne til å påvirke økosystemer skyldes i stor grad at den kan danne en høy biomasse (Parkos mfl. 2017). I tillegg kan den virvle opp sedimenter som gir økt turbiditet og høyere biomasse av fytoplankton (Kloskowski 2011, Weber & Brown 2009, 2011, Badiou & Goldsborough 2015). Den kan derfor endre en klarvanns- og makrofyttdominerende lokalitet til en turbid og fytoplanktondominerende tilstand. Karpa kan også løsne makrofytter under gytingen, og spise dem ved leiting etter bunndyr (Lougheed mfl. 1998, Zambrano & Hinojosa 1999, Williams mfl. 2002). Ekskresjon vil også øke nivået av næringssalter med påfølgende oppblomstring av fytoplankton. Følgelig kan tilstedeværelsen av karpe ha samme effekt som eutrofiering. Karpa tolererer et lavt oksygeninnhold og er ekstremt tolerant for høy turbiditet (Copper 1987). Den blir derfor ofte dominerende fiskeart i slike lokaliteter, men effekten vil avhenge av det opprinnelige fiskesamfunnet (Carey & Wahl 2010). Karpe kan også innføre nye parasitter til en lokalitet. Selv om de nødvendigvis ikke er patogene, kan de representere en potensiell fare (Appleby & Sterud 1996). Det er også påvist massedødelighet hos karpe på grunn av bakteriell infeksjon (Monette mfl. 2006). Hvilke effekt dette kan ha på stedegne fiskebestander, er ikke kjent. Karpe kan hybridisere med karuss (Makino mfl. 1958, Hulata 1995).

Konklusjon

Spredningen av karpe har i siste 20-30 åra vært betydelig, men deres forekomst og rekruttering i norsk natur begrenses av de klimatiske forholdene. Invasjonspotensialet vurderes som stort, og arten vil begunstiges av endret klima og høyere vanntemperatur. Karpe kan danne tette bestander og påvirke økosystemprosesser og ressurser. Dette gjelder blant annet økt turbiditet og høyere biomasse av fytoplankton (eutrofiering). Den kan konkurrere med stedegne fiskearter og påvirke forekomsten av rødlistede amfibier. Karpa kan også innføre nye parasitter til en lokalitet. Den økologiske effekten ved introduksjon av karpe vurderes likevel liten, men pga. stort invasjonspotensiale havner den i kategorien høy risiko.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Karpe finnes over et relativt stort geografisk område, og den har hatt en betydelig økt forekomst i de siste 20-30 åra.
Gjeldende rødlistekriterium
B
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år       ⇑

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
339
Nedre kvartil
175
Øvre kvartil
653

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Carassius carassius LC Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
Carassius carassius LC Nei Moderat Ja Konkurranse om mat Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   > 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 2   Liten effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Carassius carassius Nei Ja Nei Ja

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Stedegen art Nøkkel­art Para­sittens viten­skapelige navn Para­sittens øko­logiske effekt Lokal skala Er para­sitten ny for denne verts­arten Er para­sitten fremmed i Norge Er smitte Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Carassius carassius Nei Dactylogyrus anchoratus 2 Ja Nei Nei Antatt
Carassius carassius Nei Ichthyobodo necator 2 Ja Nei Nei Antatt
Carassius carassius Nei Argulus foliaceus 2 Ja Nei Nei Antatt

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

Arten begunstiges av høyere vanntemperatur.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Karpe må ha minst 19 grader i vanntemperatur for vellykka reproduksjon.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 272 272 400 770
Utbredelsesområde (km2) 76500
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 1

Potensiell utbredelse

Den videre spredningen av karpe antas første og fremst å skje innen artens nåværende utbredelsesområde, i lavereliggende og kystnære lokaliteter i Hordaland til og med Østfold Potensiell forekomst om 50 år kan omfatte sørlige deler av Oppland og Møre og Romsdal. Anslaget på økningen i forekomstareal i løpet av de neste 50 åra er satt til 15%. I Norge er temperaturforholdene en begrensende faktor for rekrutteringen hos karpe (Borgstrøm mfl. 1990). En klimaendring med økt temperatur vil følgelig ha en positivt effekt på karpe.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 313 460 886

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Tidligere ble det antatt at karpe ble innført til Norge av munker i katolsk tid på 1500-tallet (Huitfeldt-Kaas 1918). Det forelå imidlertid ingen dokumentasjon om dette. På tidlig 1900-tall hadde man kjennskap til kun tre lokaliteter med karpe. Det gjaldt Sjaaens vannmagasin ved Kragerø (innført 1897), Mildevannet ved Bergen (innført ca. 1850) og Nygårdsparkdammen i Bergen (innført 1901). I lang tid var import av karpe til Bergen rundt 1740 den eldste skriftlige opplysningen om arten (jf. Kålås & Johansen 1995). Det har nå vist seg at den første innførselen av karpe trolig skjedde til Bergensområdet allerede ikring 1685 (Kleiven, 2007, 2013). Det var minst fire introduksjoner av karpe hit til landet før 1800, men uten at det etablert seg noen fast bestand (Kleiven 2013). En femte innførsel skjedde en gang før 1844, men kan ha skjedd så tidlig som ca. 1790. Dette gjelder introduksjonen i Mosvolltjenna ved Farsund, hvor det fremdeles er karpe (Kålås & Johansen 1995, Kleiven 2013). I og med at den er eldste nålevende bestand, og mest sannsynlig innført etter 1800, oppfyller karpa kravet om å bli definert som en fremmed art. Bestanden i Mosvolltjenna var altså ikke allmenn kjent tidlig på 1900-tallet (jf. Huitfeldt-Kaas 1918).

Fra ca. 1740 og fram til 1992 foreligger det kjennskap til 35 lokaliteter hvor det fremdeles var eller en gang har vært karpe (Kålås & Johansen 1995). Pr. 1992 var det imidlertid bare ti kjente lokaliteter med karpe. Seinere har det vært en omfattende spredning av karpe med 63 registrerte lokaliteter i 2012 (Hesthagen 2012). Hele 17 av disse lå i Grenlandsområdet i nedre Telemark (Solstad 2011). Spredningen av karpe har fortsatt, og i perioden 2013-2016 ble det rapportert om 16 nye forekomster (Hesthagen & Sandlund 2016a). De fleste av disse lokalitetene ligger også i Telemark (n=9). De andre lokalitetene fordelte seg på fem fylker; Akershus, Buskerud, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Den sistnevnte lokaliteten er Sæbutjørna i Høyanger sentrum. Den ligger følgelig langt fra andre kjente forekomster med karpe. Det er følgelig nå dokumentert karpe i ca. 80 lokaliteter. Det reelle tallet er trolig langt høyere, for det er mye hemmelighetshold rundt karpelokaliteter. I en del av disse har det nok vært karpe i lenger tid, men det har med sikkerhet vært flere introduksjoner i seinere år.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1800 2016

Utbredelseshistorikk i utlandet

Karpe er innført til mange land i Europa, med en naturlig forekomst i elver som drenerer til Svartehavet, Det kaspiske hav og Aralasjøen. En elvelevende populasjon i nedbørfeltet til Donau antas å være opphavet til europeisk karpe (Kottelat & Freyhof 2007). Den er også naturlig utbredt østover til Mongolia og Kina. Den er i stor grad domestisert og satt ut over store deler av verden.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Uspesifisert
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Tropisk -
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Ville bestander fra nedbørfeltet til Donau antas å være opphavet til karpe i Europa.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1800-1849

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur ca 1810 Farsund

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Klar kalkfattig innsjø VU° 0.0-1.9
  • Eutrofiering
0.1-1.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
F2 Sirkulerende innsjøvannmasser
0.0-1.9
0.0
L2 Eufotisk limnisk sedimentbunn
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til fiske Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Karpe ble trolig i like stor grad utsatt til fiske som oppdrettsfisk
fra akvakultur (inkl. dammer) Spredning Ukjent Ukjent Ukjent Det har trolig vært til dels betydelig oppdrett av karpe tidligere i flere europeiske land, og at fisk har rømt fra disse anleggene
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Ukjent Egenspredning gjelder sekundærspredning; altså spredning fra lokaliteter hvor de ble satt ut

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10
  • Arten overlever ved temperaturer < 5°C

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen
Økonomiske effekter
Ingen
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
  • Mat
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
  • Rekreasjon, friluftsliv og naturbasert reiseliv
Positive økologiske effekter
Ingen
Effekter på opphavsbestanden
Ingen

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal
  • Cyprinus_carpio.csv.gz (4209 kB)

    Beskrivelse og skript (R) for data- nedlasting og bearbeiding tilgjengelig via https://doi.org/10.6084/m9.figshare.5421133.

    Prosedyren beskrevet i funksjon "ekspansjon" vil sannsynligvis i stor grad underestimere forekomstareal og ekspansjonhastighet for ferskvannsfisk. Dette da de fleste av inndata brukt her ikke er punktobservasjoner, men observasjoner som angir forekomst av en art på flater eller linjer (i.e. vannobjekter) som svært ofte vil gå på tvers av gridruter brukt i beregninger av areal. Koordinater som er oppgitt er vanligvis senterpunkt i vannforekomst, selv om arten er observert i hele vannforekomsten.

Referanser

  • Sømme, S. & Jensen, K.W. 1970. Karpe - og mallefiskene I: Frislid, R. & Semb-Johansson, A. (red).Norges Dyr. J.W. Cappelens Forlag A.S., Oslo. Bind 3: 140-151.
  • Huitfeldt-Kaas, H. 1918. Ferskvannsfiskenes utbredelse og indvandring i Norge med et tillæg om krebsen . Centraltrykkeriet- Kristiania. 106 s.
  • Solstad, S 2011. Spredning av karpefisk i Grenland Notat
  • Pethon, P . 2005. Aschehougs store fiskebok. Aschehoug& Co.
  • Borgstrøm, R., Hjelset, S. & Ravndal, J. 1990. Karpe reproduserer i Norge Fauna 42: 2-6.
  • Kålås, S. & Johansen, R. 1995. The common carp (Cyprinus carpio L.) in Norway. Fauna norv. Ser. A 16: 19-28.
  • Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2007. Non-native freshwater fishes in Norway: history, consequences and prospects. Journal of Fish Biology 71 (Supplement D):: 173-183
  • Pontoppidan, E. 1753. Norges naturlige historie, Bind 2. Kongelig Waysenhuses Bogtrykkerie, København 1753. (Nytrykt i fotolitografi. Rosenkilde og Bagger, København 1977 464
  • Kleiven, E. 2007. Historiske opplysningar frå Bergen om karuss Carassius carassius, karpe Cyprinus carpio, brasme Abramis brama og gjedde Esox lucius. Fauna 60: 26-33.
  • Hesthagen, T 2012. Karpe Cyprinus carpio Artsdatabankens faktark nr. 287
  • Hesthagen,T. & Sandlund, O.T. 2016a. Tiltaksrettet kartlegging og overvåking av fremmed ferskvannsfisk - en tilstandsvurdering av spredningen pr. 2016. NINA Rapport 1302. 49 s.
  • Carey, M.P. & Wahl, D.H. 2010. Native fish diversity alters the effect of an invasive species on food webs. Ecology 91: 2965-1974. Ecology 91: 2965-1974.
  • Koehn, J.D. 2004. Carp (Cyprinus carpio) as a powerful invander of Australian waterways. Freshwater Biology 49: 882-894.
  • Kloskowski, J. 2011. Impact of common carp Cyprinus carpio on aquatic communities: direct trophic effects versus habitat deterioration. Fund. Applied Limnology 178: 245-255
  • Parkos, J., Wahl, D., Santucci, V. & McGraw, M. 2017. Effects of common carp (Cyprinus carpo), an exotic fish, on aquatic ecosystems. Illinois Natural History Survey. Report – University of Illinois.
  • Weber, M.J. & Brown, M.L. 2009. Effects of common carp on aquatic ecosystems 80 years after “Carp as dominant”: Ecological insights for fisheries management. Reviews in Fisheries Science 17: 524-537.
  • Weber, M.J. & Brown, M.L. 2011. Relationships among invasive common carp, native fishes and physiochemical characteristics in upper Midwest (USA) lake. Ecology of Freshwater Fish 20: 270-278.
  • Williams, A.E., Moss, B. & Eaten, J. 2002. Fish induced macrophyte loss in shallow lakes: top-down and bottom-up processes in mescosm experiments. Freshwater Biology 47: 2216-2232.
  • Appleby, C. & Sterud, E. 1996. The parasite fauna of common carp (Cyprinus carpio) from a pond in south-eastern Norway. ulletin of the Scandinavian Society for Parasitology 6: 131-133.
  • Badiou, P.H.I. & Goldsborough, G. 2015. Ecological impacts of an exotic benthivorous fish, the common carp (Cyprinus carpo L.), on water quality, sedimentation, and submerged macrophyte biomass in wetland mesocosms. Hydrobiol. 755: X-Y Hydrobiologia 755. DOI: 10.1007/s10750-015-2220-6.
  • Monette, S., Dallaire, A.D., Mingelbier, M., Groman, D., Uhland, C., Richard, J.P., Paillard, G., Johannson, L.M. Chivers, D.P., Ferguson, H.W., Leighton, F.A. & Simko, E. 2006. Massive mortality of common carp (Cyprinus carpio carpio) in the St. Lawrence River in 2001: Diagnostic investigation and experimental induction of lymphocytic encephalitis. Veterinary Pathology 43 (3): 302-310. Veterinary Pathology 43 (3): 302-310.
  • Lougheed, V.L., Crosbie, B. & Chow-Fraser, P. 1998. Predictions on the effect of common carp (Cyprinus carpio) exclusion on water quality, zooplankton, and submergent macrophytes in a Great Lakes wetland. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 55: 1189-1197.
  • Zambrano, L. & Hinojosa, D. 1999. Direct and indirect effects of carp (Cyprinus carpio L.) on macrophyte and benthic communities in experimental shallow ponds in Central Mexico. Hydrobiologia 409: 131-138.
  • Copper, E.L. 1987. Carp in North America. American Fisheries Society. Bethesda.MD.
  • Kleiven, E 2013. The common carp (Cpprinus carpio L.) in Norway. Fauna norv.Ser.A 16: 19-28
  • Muus, B.J. & Dahlström, P. 1968. Europas ferskvannsfisk. Gyldendal Norsk Forlag. Oslo.
  • Makino, S., Ojima, Y., & Matsui, Y. 1958. Cytogenetical and cytochemical studies in carp-Funa hybrids. Annot. Zoology Japan 28: 153-162.
  • Hullata, G. 1995. A review of genetic improvement of the common carp (Cyrinus carpio L.) and other cyprinids by crossbreeding, hybridization and selection. Aquaculture 129: 143-155.
  • Kottelat, M. & Freyhof, J. 2007.. Handbook og European freshwater fishes. Kottelat, Cornol, Swirtzerland and Freyhof, Berlin, Germany. 646 s.

Siden siteres som:

Forsgren E, Hesthagen T, Finstad AG, Wienerroither R, Nedreaas K og Bjelland O (2018, 5. juni). Cyprinus carpio, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. March) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/24