Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater

Eriocheir sinensis kinaullhåndskrabbe

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,4D

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 [44]
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 4D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Krepsdyr og er marin,limnisk.

Kinaullhåndskrabben tilhører en gruppe av store krepsdyr; tifotkreps. Arten er omtrent på størrelse med strandkrabbe, som er vanlig forekommende i norsk kystvann. Til forskjell fra denne har de kjønnsmodne kinaullhåndskrabbene pels på klosakserne,og ryggskjoldet er nærmest sirkelrundt med en diameter på opptil 8 cm. Den er brunfarget, men klosaksene er hvite ytterst. Den har fire tagger mellom øynene og fire tagger på hver side. Ryggskjoldet har dessuten fire svake forhøyninger bak øynene. I likhet med andre krabber er det forskjeller i utseendet til hanner og hunner. Bakkroppen, som er brettet inn på undersiden, er vesentlig bredere hos hunnene enn hos hannene. Hunnene har vanligvis også mindre behåring på klosaksene.

Kun sporadiske funn (totalt 7 ind over en periode på 34 år). Det er usikkert om arten har reprodusert i norske farvann. Funn av en hunn med rogn i Iddefjorden behøver ikke å bety at den har reprodusert her, men det er sannsynlig at arten vil finne vann med egnet saltholdighet i Østfold. Det er også sannynlig at de individene som er funnet i Glommaestuaret og i ytre del av Drammensfjorden er vokst opp i hhv i Glomma og i Drammenselva/Lierelva. Systematisk leting etter arten i Knivsvikbekken (Hurumlandet, Drammensfjorden) gav imidlertid ingen nye funn (Lindholm 2011). Etter at den siste krabben ble fanget ved Brattøya i Halden (april 2004) er det fisket relativt hyppig med garn i det samme området uten å påtreffe arten igjen (Wergeland Krog m.fl. 2009).

Spredning av larver med havstrømmene etterfulgt av aktiv egenspredning av unge og voksne individer i brakkvanssområder og i elver.

Erfaringer fra Europa for øvrig samt hastigheten av kyststrømmen i norsk sone av Skagerrak viser at arten har en svært høyt spredningspotensial. Funn av kinaullhåndskrabbe i Norge er sannsynligvis et resultat av gjentatte introduksjoner (sekundær spredning fra naboland) og det er usikkert om arten har etablert seg med egenproduserende bestander her til lands. Erfaringer fra Europa for øvrig samt hastigheten av kyststrømmen i norsk sone av Skagerrak viser at arten har en svært høyt spredningspotensial. Når arten ikke har fått noe godt fotfeste i Norge tyder det likevel på at forholdene ikke er helt gunstige. Dersom det er vanntemperaturene som er begrensende faktor så vil klimaendringer sannsynligvis kunne bidra til økt spredning og populasjonsvekst i norske farvann. Det antas at kun de sørlige brakkvannsområdene langs norskekysten og de nedre deler av sørlige, sakteflytende elver vil kunne koloniseres.

Det er ikke meldt om økologiske effekter av kinaullhåndskrabbe fra Sverige, der arten er etablert både langs kysten og i de store innsjøene Mälaren og Vänern, men både endringer i naturmiljøet (utgliding av elvebredder) og negative effekter på andre arter (konkurranse) er observert fra enkelte andre land.

Konklusjon

Arten er på IUCN sin liste over de 100 værste introduserte artene. Arten har en høyt spredningspotensial, og har potensiale til å påvirke elvemorfologi samt opprinnelige arter. Arten er vurdert til svært høy risiko (SE).




Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Selv om det er usikkert om arten er etablert i Norge eller om det så langt kun er snakk om sporadiske funn, så er det antatt at forholdene ligger til rette for at arten skal kunne etablere seg i kystfarvann/nedre del av enkelte elver langs Skagerrakkysten av Norge. Mye tyder på at kyststrømmen jevnlig fører med seg larver av kinaullhånskrabbe til kysten av Norge. Dersom arten først har etablert seg i et vassdrag er det antatt umulig å utrydde den igjen. I 2012 var det planlagt å undersøke de store vassdragene som renner ut i Drammensfjorden (Markus Lindholm, pers. med.). Dette kunne ha gitt et bedre grunnlag for å vurdere status for ullhåndkrabbe i Norge, men er ikke gjennomført. Ingen registrerte funn siden 2004, gjør at arten vurderes som en dørstokkart. Mange funn langs svenskekysten ( http://artfakta.artdatabanken.se/taxon/217771) gjør at arten ansees å kunne etablere seg med en permanent bestand i Norge.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
30000
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
30000

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 4   Stor effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Astacus astacus EN Ja Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Dersom det er vanntemperaturene som er begrensende faktor, så vil klimaendringer sannsynligvis kunne bidra til økt spredning og bestandsvekst i norske farvann.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0
Forekomstareal (km2) 0 0
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Det er ikke rapportert om funn av ullhåndskrabbe i Norge siden 2004. Vurderes som dørstokkart, og derfor er det lite relevant å operere med bestandsstørrelser. Potensiell utbredelse om 50 år svært usikker.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 20 100 300

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Kun sporadiske funn (totalt 7 ind over en periode på 34 år). Det er usikkert om arten har reprodusert i norske farvann. Funn av en hunn med rogn i Iddefjorden behøver ikke å bety at den har reprodusert her, men det er sannsynlig at arten vil finne vann med egnet saltholdighet i Østfold. Det er også sannynlig at de individene som er funnet i Glommaestuaret og i ytre del av Drammensfjorden er vokst opp i hhv i Glomma og i Drammenselva/Lierelva. Systematisk leting etter arten i Knivsvikbekken (Hurumlandet, Drammensfjorden) gav imidlertid ingen nye funn (Lindholm 2011). Etter at den siste krabben ble fanget ved Brattøya i Halden (april 2004) er det fisket relativt hyppig med garn i det samme området uten å påtreffe arten igjen (Wergeland Krog m.fl. 2009).

Utbredelseshistorikk i utlandet

Ullhåndskrabben ble ført registrert i den tyske elven Aller i 1912, og kan ha blitt introdusert gjennom utslipp av ballastvann (Gollasch, S. (2011). For nærmere beskrivelse av funn og spredning ellers i Europa se (Gollasch, S. (2011). Kinaullhåndskrabbe er nå spredd til et flertall av Europas elver og havneområder, fra Finskebukta i øst, i Nordsjøområdet, ned langs Atlanterhavskysten, inklusive Irland og Storbritannia, og i Middelhavet til Tyrkia. Kinaullhåndskrabbe er beskrevet å ha sykliske populasjonssvingninger med typiske masseoppblomstringer hvert 10. år. Gunstige miljøforhold, begrenset konkurranse fra andre arter og god næringstilgang er sannsynligvis årsak til slike oppblomstringer i flere vassdrag. Det har i enkelte tifeller vært observert lang latenstid, der arten har vært funnet sporadisk over en lengre periode, før populasjonsstørrelsen har økt kraftig.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Asia
Subtropisk - Uspesifisert
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Asia
Kinaullhåndskrabbes forekommer naturlig langs den kinesiske Stillehavskysten, fra Vladivostok i nord sørover til Honkong (24-42 gr nordlig bredde), med Gulehavet som kjerneområdet.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Uspesifisert
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
I tillegg til sin opprinnelige utbredelse finnes nå kinaullhåndskrabben i Europa og i sentrale deler av Nord-Amerika (Gollasch et al. (1999) og Gollasch (2011)).

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Ukjent hvor de registrerte individene i Norge kommer fra, men mest sannsynlig spredd via kystvann (pelagiske larver) fra Østersjøen (sekundær spredning).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1976

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1976 Sørsiden av Kråkerøy i Østfold. Usikkert om arten er etablert i Norge - Vet ikke

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
M1 Eufotisk fast saltvannsbunn
0.0-1.9
0.0
L1 Eufotisk fast ferskvannsbunn
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrig/ukjent utsetting Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående Ukjent hvor de registrerte individene i Norge kommer fra, men mest sannsynlig spredd via kystvann (pelagiske larver) fra Østersjøen (sekundær spredning).

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
  • Mat
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Effekter på opphavsbestanden

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Ojaveer, H, Gollasch, S., Jaanus, A., Kotta, J., Laine, A.O., Minde, A., Normant, M. & Panov, V. 2006. Chinese mitten crab Eriocheir sinensis in the Baltic Sea - a supply-side invader? Biol. Invasions 9: 409-418
  • Anger, K. 1991. Effects of temperature and salinity on larval development of the Chinese mitten crab eriocheir sinensis (Decapoda: Grapsidae) Mar. Ecol. Prog. Ser. 72: 103-110
  • Gilbey, V., Attrill, M.J. & Coleman, R.A. 2008. Juvenile Chinese mitten crabs (Eriocheir sinensis) in the Thames estuary: distribution, movement and possible interactions with the native crab Carcinus moenas Biol. Invasions 10: 67-77
  • Schartau AK, Lindholm M. 2012. Kinaullhåndskrabbe Eriocheir sinensis Artsdatabankens Faktaark 222: 1-3
  • Lindholm, M. 2011. Kinesisk ullhåndskrabbe (Eriocheir sinensis) - biologi og invasjonspotensial VANN 02: 167-175
  • Veldhuizen, T.C. og Stanish, S. 1999. Overview of the life history, distribution, abundance, and impacts of the Chinese mitten crab, Eriocheir sinensis. California Department of Water Resources, Environmental Services Office 1-26
  • Herborg, L.M., Rushton, S.P., Clare, A.S. & Bentley, M.G. 2005. The invasion of the Chinese mitten crab (Eriocheir sinensis) in the United Kingdom and its comparison to continental Europe Biological Invasions 7: 959-968
  • Hanson, E. & Sytsma, M. 2008. The potential for mitten crab Eriocheir sinensis H. milne Edwards, 1853 (Crustacea: Brachyura) invasion of Pacific Northwest and Alaskan Estuaries Biol Invasions 10: 603-614
  • Wergeland Krog, O.M., Olsen, J.B. & Gollasch, S. 2009. Ullhåndskrabbe Eriocheir sinensis (H.Milne Edwards, 1853) påvist i Iddefjorden - status for arten i Norge Fauna 61/1-2: 27-33
  • Gollasch, S. 2011. NOBANIS – Invasive Alien Species Fact Sheet – Eriocheir sinensis. Online Database of the European Network on Invasive Alien Species – NOBANIS www.nobanis.org, Date of access x/x/201x.

Siden siteres som:

Johnsen SI, Jensen T og Kjærstad G (2018, 5. juni). acheta domestica, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 30. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2473