Prunus serotina romhegg

Romhegg Prunus serotina er et tre fra østlige Nord-Amerika og fjellområder sørover til Guatemala i Mellom-Amerika. Det finnes flere underarter og varieteter. Under sine hjemlige forhold kan romhegg bli opp til 40 m høg mens den i Europa stort sett ikke når over 20 m. Den har frøformering og setter godt med saftige steinfrukter.

De to artene P. maackii og P. serotina (romhegg) ligner noe på hverandre og kan være forvekslet. Østover i Fennoskandia er det P. maackii som er den den hyppigst dyrkete og mest hardføre mens P. serotina er mye mindre dyrket og bare hardfør i sør (se Hämet-Ahti et al. 1992). I Sverige dyrkes og forvilles begge, men mest P. serotina (se GBIF). I Danmark er bare P. serotina registrert som forvillet, og som svært hyppig (Hartvig 2015). P.A. Pedersen (pers. medd.) opplyser at det er P. maackii som markedsføres i Norge i dag mens P. serotina ikke har vært markedsført på lang tid.

Romhegg har foreløpig ikke mange kjente forekomster her i landet. Arten ble først funnet forvillet i VA Kristiansand i 1980 etterfulgt av flere forekomster i området. Den er funnet gjentatte ganger i Øf Sarpsborg på tømmer- og flisdeponi, og er også belagt med enkeltfunn i Ak Asker og Ås, Bu Hurum (flisfylling) og Ro Stavanger. Ut fra erfaringene fra andre europeiske land, spesielt fra Tyskland og Danmark (se Hartvig 2015), forventer vi rask og sterk ekspansjon i Norge.

Romhegg ble visstnok først brakt til Europa til Paris rundt 1630, hvor den ble dyrket som prydtre i parker og hager (Starfinger 2010). Sent på 1800-tallet ble den testet ut til tømmerproduksjon uten særlig suksess. Den må ha vært dyrket i Norge i tidligere tider, ut fra et visst antall funn av forvillete planter, men er i de senere årene erstattet av slektningen P. maackii som er arten som nå er i handelen og som brukes mye i offentlige anlegg og langs veier. Denne arten er ennå ikke registrert forvillet, men mengder av frøplanter er sett nær anlegg i Oslo (R. Elven observ.).

Romhegg formerer seg seksuelt med frø og har dessuten klonal vekst med rotskudd. Under gode lysforhold produserer den rikelig med saftige steinfrukter som spres med både fugl og pattedyr, potensielt over lange avstander (km).

Romhegg har per dags dato en begrenset (med usikkerhet til moderat) ekspansjonshastighet, men lang estimert median levealder (med usikkerhet til moderat). Dette gir et moderat (med usikkerhet til stort) invasjonspotensial.

Romhegg vurderes å ha middels negativ økologisk effekt, av minst to årsaker: (1) På 1900-tallet ble arten plantet mye som vindskjerm, og delvis også som jordforbedrer, men det har vist seg at avfallet fra den reduserer både næringstilgang og jord-pH. Arten kan også potensielt ha allelopatiske effekter på andre arter (se Starfinger 2010, Schrader & Starfinger 2009). (2) Romhegg er i hovedsak en surbunnsplante og har potensial for å etablere seg i både barskog og f. eks. kystlynghei i landet. Arten har spredt seg voldsomt i Danmark og er regnet som en av de verste invaderende arter i Danmark (Hartvig 2015). Den fortrenger andre arter og rapporteres som et problem blant annet i hei på Jylland i Danmark. Vi antar derfor at den i fremtiden kan bli et problem for eksempel i kystlynghei.
Arten er vektor for en østasiatisk fruktflue, flekkvingefruktflue Drosophila suzukii, som forårsaker store skader på frukttrær i Europa. Sammenkoblingen av en amerikansk hegg og en asiatisk bananflue har ført til at et svært invasivt tre i Europa har blitt et nytt og viktig reservoar for en annen skadelig fremmed art (se Poyet et al. 2014). Fruktflue-arten finnes i Artsnavnebasen, men ble ikke vurdert ved forrige vurderingsrunde i 2012. Vi tar ikke inn denne effekten i risikovurderingen, spesielt fordi fruktflue-arten ikke er risikovurdert.

De mulige økologiske problemene knyttet til romhegg gjelder framtidig utvikling. Dagens sparsomme forekomster gir ingen økologiske effekter som passerer noen terskelverdier i kriteriene.

Romhegg vurderes til høg økologisk risiko, med usikkerhet til svært høg risiko, på grunn av at vi, basert på data fra Danmark og ellers i Nord-Europa, antar at den kan komme til å fortrenge andre plantearter i for eksempel den rødlistete naturtypen kystlynghei og at den kan komme til å fortrenge prioriterte (og andre) plantearter generelt i fastmarksskog.

Arten står på 'verstinglisten' til DAISIE over de 100 mest invasive artene i Europa, en liste som inkluderer alle organismegrupper. Det er å forvente at denne arten kommer til å vise en sterk og rask økning i forekomster i tiden som kommer dersom det ikke iverksettes tiltak for å redusere spredningen. Vi har i Norge sjansen til å være i forkant når det gjelder denne arten på bakgrunn av den kunnskapen man har om arten ellers i Europa. Det hjelper at arten ikke lenger synes å være i handelen hos oss.