Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Trifolium incarnatum blodkløver

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

Med usikkerhet: LO (NK)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
(11) [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB , med usikkerhet ned.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Blodkløver Trifolium incarnatum er en ettårig art med frøreproduksjon. Arten stammer i hovedsak fra Middelhavsområdet og Vest-Asia. Vurderingen som dørstokk-art bygger på forventet økning og etablering ved klimaendring.

Blodkløver ble først funnet på ballastjord (fra 1881), senere på kulturmark der den synes ha kommet inn som forurensning i grasfrø. Den stammer fra Middelhavsområdet og Vest-Asia. Arten er dokumentert fra over 50 steder i landet, spesielt etter 1980 og nord til Sogn og Sør-Trøndelag, men forekomstene virker tilfeldige og det ser ikke ut til at arten kan regnes som etablert noe sted ennå. Økningen skyldes hyppig dyrkning for grønngjødsel og som trekkplante for bier. Denne arten er litt for varmekrevende til å reprodusere regelmessig og etablere bestand i Norge i dag, men vi ser økende hyppighet av reproduksjon. Vi forventer at den begynner å etablere seg i norsk natur i rimelig framtid.

Arten er innført som trekkplante for bier, for grønngjødsling og kommet inn med ballastjord, såfrø og kanskje med transportmidler.

Invasjonspotensialet er begrenset, et resultat av begrenset median levetid og en begrenset ekspansjonshastighet (med usikkerhet ned til lav). Beregningen baserer seg på et framtidig anslått forekomstareal på 100 km2 og er beheftet med rimelig store usikkerheter (som forventet for en dørstokkart). Arten er foreløpig ikke etablert med noen forekomst i landet.

Arten vil trolig bare etablere seg på kulturmark og sterkt forstyrret mark. Den tilfører jorda nitrogen (grønngjødsling), men dette vil trolig bare ha betydning på sterkt forstyrret mark. Vi har derfor ikke vurdert at den har noen forventet negativ effekt (ved tilstandsendring) i mindre forstyrrete naturtyper.

Konklusjon

Blodkløver vurderes til lav økologisk risiko på grunn av et forventet begrenset invasjonspotensiale. Det antas ingen negative økologiske effekter av arten.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Ingen reproduserende bestand er dokumentert i norsk natur foreløpig, men anslått forekomstareal om 50 år er satt til 100 km2. Dette tilsvarer EN etter rødlistas B2-kriterium.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år       ⇓

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
112,9
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
112.9
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Årlig spredning (lagt inn på det som kalles spredningshastighet men som i realiteten er ekspansjonshastighet) er beregnet ut fra anslått forekomstareal om 50 år og er dermed beheftet med rimelig store usikkerheter. Vi setter usikkerhet nedover.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Vurderingen som dørstokk-art bygger på forventet økning og etablering ved klimaendring.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten vil trolig bare kunne etablere seg i boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 0 0
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Blodkløver er i sterkt økende bruk, som ettårig prydplante (sommerblomst), som grønngjødsel og som trekkplante for bier. Den reproduserer godt på dyrkningsarealer og vil trolig kunne etablere seg i boreonemoral sone (nord til Trøndelag). Anslaget for framtidig forekomstareal er tatt ut av lufta!
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 40 100 160

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Blodkløver ble først funnet på ballastjord (fra 1881), senere på kulturmark der den synes ha kommet inn som forurensning i grasfrø. Den stammer fra Middelhavsområdet og Vest-Asia. Arten er dokumentert fra over 50 steder i landet, spesielt etter 1980 og nord til Sogn og Sør-Trøndelag, men forekomstene virker tilfeldige og det ser ikke ut til at arten kan regnes som etablert noe sted ennå. Økningen skyldes hyppig dyrkning for grønngjødsel og som trekkplante for bier. Denne arten er litt for varmekrevende til å reprodusere regelmessig og etablere bestand i Norge i dag, men vi ser økende hyppighet av reproduksjon. Vi forventer at den begynner å etablere seg i norsk natur i rimelig framtid.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1881 1900 12
( 12   *  1)
OsA,He,Ve
1901 1920 8
( 8   *  1)
OsA,Va
1941 1960 8
( 8   *  1)
OsA
1981 2000 80
( 80   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Ro,Ho,Sf
2001 2016 100
( 100   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Aa,Ro,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Middelhavsområdet (S-Europa, V-Asia, N-Afrika), Vest-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført på flere ulike måter (med ballastjord, med grasfrø, som trekkplante for bier, som grønngjødsling), uvisst hvorfra, men trolig delvis fra naturlig utbredelsesområde.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1881

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1881 Vf Tønsberg: Tønsberg (ballast)

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T44 Åker
0.0-1.9
0.0
T45 Oppdyrket varig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til jordbruk (planteproduksjon) Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående For grønngjødsling og som trekkplante for bier.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra jordbruk Introduksjon Ca. årlig Ukjent Pågående
fra hager/hagebruk Introduksjon Ca. årlig Ukjent Pågående
av frø Introduksjon Ca. årlig Ukjent Pågående
med ballastvann/sand Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Viktig trekkplante for bier
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Trifolium incarnatum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 8. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2109