Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Sopper
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Svært høy risiko SE
Arten har stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
NB - Vurderingen er justert etter publisering:
Artens ekspansjonshastighet er justert. Dette innebærer ingen endring i risikokategori.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | [44] |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 4AB
Økologisk effekt: 4D
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Sopper og er terrestrisk,parasitt.
Askeskuddbeger (Hymeoscyphus fraxineus) er en liten begersopp, opp til en cm i diameter. Den angriper askeskudd og fører til store skader, eventuelt utdøing av ask, og har ført til at ask nå er rødlistet i Norge. Foruten skuddskader sees arten som små hvite fruktlegemer (stilkete begere) på nedfalne bladstilker av ask, der den forekommer i store mengder. Skadd ask ble først observert i Polen i 1992 og har deretter spredd seg til store deler av Europa (Timmermann et al 2011, Solheim & Hietala 2017). Planteskoleeieren hvor sjukdommen først ble oppdaget fortalte at trær hadde begynt å skrante allerede året før.
I Norge ble askeskuddbeger først registrert i 2008 (Talgø et al. 2009), men eldre nekroser tyder på at den i hvert fall var her i 2006. (Solheim & Hietala 2017a, b). I 2008 ble soppen funnet over store deler av Østlandet og på Sørlandet. En egen introduksjon til Haugalandet rundt 2008-09 har påvirket spredningen på Vestlandet. Det nordligste funnet i 2016 ble gjort i Aure kommune, ved Vågselva (Solheim & Hietala 2017a, b). De siste funnene høsten 2017 viser at askeskuddbeger også er funnet ute på Fosen i Sør-Trøndelag, ved Reinskloster i Rissa.
Den naturlige spredningen skjer ved askosporer som produseres i stort antall fra små fruktlegemer som dannes på fjorårets nedfalne bladstilker og andre bladrester som ennå ikke er nedbrutt (Hietala et al. 2013). Spredning kan også skje ved handel av askeplanter noe som trolig har vært med på spredningen utover i Europa (Sansford 2013), og trolig også til Norge.
Fra og med 2009 til og med 2016 er spredningen langs kysten av Vestlandet registrert. Soppen har et stort invasjonspotensiale, og spredningshastigheten langs Vestlandskysten har vært mellom 25 og 75 km per år (Solheim & Hietala 2017a, b). Vår ask er generelt lite motstandsdyktig, men det er trolig en viss variasjon i resistens mellom populasjoner og innen populasjoner.
Askeskuddbeger vil påvirke alle skogtyper med ask over tid. I hvor stor grad ask vil reduseres er det for tidlig å si noe om. Når det gjelder den nærstående arten, Hymenoscyphus albidus, så har vi data som viser at den er i tilbakegang i områder hvor askeskuddsjuke er etablert (Mc Kinney et al 2016).
Askeskuddbeger (Hymeoscyphus fraxineus) er vurdert til svært høy risiko (SE) grunnet både høyt invasjonspotensiale og stor økologisk effekt på stedegen ask.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 650 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 500 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 3 >= 10% ⇑
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 4 Stor effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt ⇑
Stedegen art | Nøkkelart | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Hymenoscyphus albidus | NE | Nei | Fortrengning | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Ja | True |
Fraxinus excelsior | VU | Nei | Moderat | Nei | Parasittering | Nei | Ja | True |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0% ⇑
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 3 ≥ 10%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Askeskuddbeger har i løpet av 20-25 år spredd seg til store områder og er etablert i det meste av askens utbredelsesområde i Europa (Solheim & Hietala 2017a, b). Den fins trolig i store områder i Asia hvor den trolig kommer fra, fra langt i nord i boreale skoger, men med hovedtyngden i nemorale skoger (Baral & Bemmann 2014, Drekhan et al. 2016). For Norges del synes spredningen nordover å være uavhengig av klimaendringer.
I Norge er det kun ask (Fraxinus excelsior) som blir angrepet av askeskuddbeger så kun naturtyper med ask blir berørt.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 1 | |||||||
Forekomstareal (km2) | 900 | 1 | 5 | 8 | 900 | 4500 | 7200 | |
Utbredelsesområde (km2) | 0 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 8000 | 10000 | 13000 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | ✘ | ✘ | |
Op | Oppland | ✘ | ✘ | |
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
Ro | Rogaland | ✘ | ✘ | |
Ho | Hordaland | ✘ | ✘ | |
Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ✘ | |
Mr | Møre og Romsdal | ✘ | ✘ | |
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ||
No | Nordland | ✘ | ||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
I Norge ble askeskuddbeger først registrert i 2008 (Talgø et al. 2009), men eldre nekroser tyder på at den i hvert fall var her i 2006. (Solheim & Hietala 2017a, b). I 2008 ble soppen funnet over store deler av Østlandet og på Sørlandet. En egen introduksjon til Haugalandet rundt 2008-09 har påvirket spredningen på Vestlandet. Det nordligste funnet i 2016 ble gjort i Aure kommune, ved Vågselva (Solheim & Hietala 2017a, b). De siste funnene høsten 2017 viser at askeskuddbeger også er funnet ute på Fosen i Sør-Trøndelag, ved Reinskloster i Rissa.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
2006 | 2017 | Hele Sør-Norge opp til Aure kommune i Møre og Romsdal (Solheim & Hietala 2017). I 2017 er den også funnet ved Reinsklosteret i Rissa kommune i Sør-Trøndelag |
900
( 900 * 1) |
I skogskader.no ligger det 144 rapporter og mange av dem gjelder for flere kommuner. I alt 81 til. Så forekomstarealet blir 900 | Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St |
Utbredelsen i Asia er ikke fullt ut kjent, men for eksempel i Russland Fjerne Østen ble den funnet fra områdene rundt Vladivostok i sør til områder nær Khabarovsk by i nord (Drenkan et al. 2017). I tillegg er den funnet helt sør til Nagano området i Japan (Zhao et al. 2013 ).I mellom disse ytterpunktene er den også funnet i Kina (Zheng et al. 2014) og Sør-Korea (Han et al. 2014). Derfor tror jeg at den hovedsakelig fins i nemoral sone i Asia, men at den også går inn i den boreale sonen. Trolig er Fraxinus mandshurica hovedverten og den fins kanskje i hele utbredelsesområdet til denne arten. Den er også funnet på F. rhynchophylla (Drenkhan et al. 2017).
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | 2008 | Østfold - Akershus | 2008 | Østfold-Akershus | 2008 | Østfold-Akershus | ||
Norsk natur | 2008 | Østfold - Akershus | 2008 | Østfold-Akershus | 2008 | Østfold-Akershus |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) | |
---|---|---|---|---|---|---|
Kulturmarkseng | VU | nå | 0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T4-C-3 | lågurtskog |
|
10.0-19.9 |
|
10.0-19.9 | |
T4-C-18 | høgstaudeskog |
|
10.0-19.9 |
|
5.0-9.9 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
egenspredning | Spredning | Tallrike ganger pr. år | > 1000 | Pågående | Askeskuddbeger har et stort potensiale til egenspredning. I et bestand kan det være titusener av fruktlegemer og millioner av sporer i lufta i sesongen. Spredningen langs Vestlandskysten har blitt fulgt med en gjennomsnittshastighet på vel 50 km per år. |
som parasitter på/i planter | Introduksjon | Ukjent | Ukjent | Kun historisk | Innført med planter til planteskole. Askeskuddbeger som forårsaker askeskuddsjuke kom trolig til Norge via Sverige. Den ble første gang observert i ei planteskole i Østfold. Den er blitt introdusert til Haugalandet rundt 2008 (Solheim & Hietala 2017). Det har mest trolig skjedd som parasitt med planter. Også det stroe arealet som sjukdommen hadde spredd seg til på Østlandet og Sørlandet kan tyde på at soppen hadde blitt introdusert til nye områder som parasitt med planter |
Solheim H, Brandrud TE, Nordén B, Sundheim L og Talgø V (2019, 5. februar). Hymenoscyphus fraxineus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 14. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2044
Tidligere versjon:
Solheim H, Brandrud TE, Nordén B, Sundheim L og Talgø V (2018, 5. juni). Hymenoscyphus fraxineus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 14. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/old_version/N_2044.2018-06-05.pdf