Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Sopper

Hymenoscyphus fraxineus askeskuddbeger

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,4D

Geografisk variasjon i risiko.

NB - Vurderingen er justert etter publisering:
Artens ekspansjonshastighet er justert. Dette innebærer ingen endring i risikokategori.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 [44]
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 4D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Sopper og er terrestrisk,parasitt.

Askeskuddbeger (Hymeoscyphus fraxineus) er en liten begersopp, opp til en cm i diameter. Den angriper askeskudd og fører til store skader, eventuelt utdøing av ask, og har ført til at ask nå er rødlistet i Norge. Foruten skuddskader sees arten som små hvite fruktlegemer (stilkete begere) på nedfalne bladstilker av ask, der den forekommer i store mengder. Skadd ask ble først observert i Polen i 1992 og har deretter spredd seg til store deler av Europa (Timmermann et al 2011, Solheim & Hietala 2017). Planteskoleeieren hvor sjukdommen først ble oppdaget fortalte at trær hadde begynt å skrante allerede året før.

I Norge ble askeskuddbeger først registrert i 2008 (Talgø et al. 2009), men eldre nekroser tyder på at den i hvert fall var her i 2006. (Solheim & Hietala 2017a, b). I 2008 ble soppen funnet over store deler av Østlandet og på Sørlandet. En egen introduksjon til Haugalandet rundt 2008-09 har påvirket spredningen på Vestlandet. Det nordligste funnet i 2016 ble gjort i Aure kommune, ved Vågselva (Solheim & Hietala 2017a, b). De siste funnene høsten 2017 viser at askeskuddbeger også er funnet ute på Fosen i Sør-Trøndelag, ved Reinskloster i Rissa.

Den naturlige spredningen skjer ved askosporer som produseres i stort antall fra små fruktlegemer som dannes på fjorårets nedfalne bladstilker og andre bladrester som ennå ikke er nedbrutt (Hietala et al. 2013). Spredning kan også skje ved handel av askeplanter noe som trolig har vært med på spredningen utover i Europa (Sansford 2013), og trolig også til Norge.

Fra og med 2009 til og med 2016 er spredningen langs kysten av Vestlandet registrert. Soppen har et stort invasjonspotensiale, og spredningshastigheten langs Vestlandskysten har vært mellom 25 og 75 km per år (Solheim & Hietala 2017a, b). Vår ask er generelt lite motstandsdyktig, men det er trolig en viss variasjon i resistens mellom populasjoner og innen populasjoner.

Askeskuddbeger vil påvirke alle skogtyper med ask over tid. I hvor stor grad ask vil reduseres er det for tidlig å si noe om. Når det gjelder den nærstående arten, Hymenoscyphus albidus, så har vi data som viser at den er i tilbakegang i områder hvor askeskuddsjuke er etablert (Mc Kinney et al 2016).

Konklusjon

Askeskuddbeger (Hymeoscyphus fraxineus) er vurdert til svært høy risiko (SE) grunnet både høyt invasjonspotensiale og stor økologisk effekt på stedegen ask.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Forekomstarealet 4500 (inkludert mørketall). Bygger på skogskader.no.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
380
Ekspansjonshastighet i m/år
1632.67

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   >= 10%       ⇑

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 4   Stor effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Hymenoscyphus albidus NE Nei Fortrengning Nei Konkurranse om plass Nei Ja True
Fraxinus excelsior VU Nei Moderat Nei Parasittering Nei Ja True

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%       ⇑

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   ≥ 10%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Askeskuddbeger har i løpet av 20-25 år spredd seg til store områder og er etablert i det meste av askens utbredelsesområde i Europa (Solheim & Hietala 2017a, b). Den fins trolig i store områder i Asia hvor den trolig kommer fra, fra langt i nord i boreale skoger, men med hovedtyngden i nemorale skoger (Baral & Bemmann 2014, Drekhan et al. 2016). For Norges del synes spredningen nordover å være uavhengig av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper

I Norge er det kun ask (Fraxinus excelsior) som blir angrepet av askeskuddbeger så kun naturtyper med ask blir berørt.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1
Forekomstareal (km2) 900 1 5 8 900 4500 7200
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 10

Potensiell utbredelse

Forekomtarealet baserer seg på observasjoner i Skogskade.no. Hver observasjon der kan dekke flere kommuner, som er lett å finne ut av. Men om soppen finnes over større arealer i en kommune er ikke det lett å få tak i. Så mørketall setter til 5 for beste anslag.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 8000 10000 13000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘ ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland ✘
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

I Norge ble askeskuddbeger først registrert i 2008 (Talgø et al. 2009), men eldre nekroser tyder på at den i hvert fall var her i 2006. (Solheim & Hietala 2017a, b). I 2008 ble soppen funnet over store deler av Østlandet og på Sørlandet. En egen introduksjon til Haugalandet rundt 2008-09 har påvirket spredningen på Vestlandet. Det nordligste funnet i 2016 ble gjort i Aure kommune, ved Vågselva (Solheim & Hietala 2017a, b). De siste funnene høsten 2017 viser at askeskuddbeger også er funnet ute på Fosen i Sør-Trøndelag, ved Reinskloster i Rissa.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
2006 2017 Hele Sør-Norge opp til Aure kommune i Møre og Romsdal (Solheim & Hietala 2017). I 2017 er den også funnet ved Reinsklosteret i Rissa kommune i Sør-Trøndelag 900
( 900   *  1) 		I skogskader.no ligger det 144 rapporter og mange av dem gjelder for flere kommuner. I alt 81 til. Så forekomstarealet blir 900 Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Skrantende ask ble først registrert i Polen tidlig på 1990-tallet (PrzybyŁ 2002). Først i 2006 fant en ut at det var en sopp som var årsaken (Kowalski 2006), som har fått navnet Hymenoscyphus fraxineus (Baral et al. 2014). Askeskuddbeger har siden tidlig 1990-tallet spredt seg over store deler av Europa hvor ask forekommer. Utbredelseshistorikk er gitt av flere opp gjennom årene, mens den seneste er beskrevet av Solheim & Hietala (2017b). Ut fra spredningshistorikken vil de fleste områder med ask (Fraxinus excelsior) i Europa i nær framtid bli i rammet av av askeskuddbeger. Arten som ble nybeskrevet i 2010 (Queloz et al 2010) har trolig vært tilstede i Europa lenger enn den observerte askevisningen.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Asia

Utbredelsen i Asia er ikke fullt ut kjent, men for eksempel i Russland Fjerne Østen ble den funnet fra områdene rundt Vladivostok i sør til områder nær Khabarovsk by i nord (Drenkan et al. 2017). I tillegg er den funnet helt sør til Nagano området i Japan (Zhao et al. 2013 ).I mellom disse ytterpunktene er den også funnet i Kina (Zheng et al. 2014) og Sør-Korea (Han et al. 2014). Derfor tror jeg at den hovedsakelig fins i nemoral sone i Asia, men at den også går inn i den boreale sonen. Trolig er Fraxinus mandshurica hovedverten og den fins kanskje i hele utbredelsesområdet til denne arten. Den er også funnet på F. rhynchophylla (Drenkhan et al. 2017).

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Utbredelse av askeskuddbeger i Europa er ikke kjent i detalj, men ut fra spredningsdata om ankomst til de forskjellige land i Europa kan det synes som om store deler av områdene med ask har fått sjukdommen forårsaket av askeskuddbeger (Solheim & Hietala 2017a,b). Den har nok en lignende utbredelse i Europa som i Asia, den fins hovedsakelig i den nemorale sone, men også litt inn i den boreal sone, hvor den følger askens utbredelse. Den er kjent i områder med middelhavsklima, men er der funnet i høyereliggende skoger som ikke har typisk Middelhavsklima. Soppen sprer seg til nye områder og det er trolig bare et tidsspørsmål før den er etablert i alle områder hvor ask (Fraxinus excelsior) vokser.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Askeskuddsjuke ble først observert i Polen tidlig på 1990-tallet og har senere spredd seg til store deler av Europa (Solheim & Hietala 2017a, b). Askeskuddbeger som forårsaker askeskuddsjuke kom trolig til Norge via Sverige (Solheim & Timmermann 2012).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 2000-2009

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 2008 Østfold - Akershus 2008 Østfold-Akershus 2008 Østfold-Akershus
Norsk natur 2008 Østfold - Akershus 2008 Østfold-Akershus 2008 Østfold-Akershus

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Kulturmarkseng VU nå 0.0-1.9
0.0

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4-C-3 lågurtskog
  • 1AR-A-0_E2: Edellauvtrær er relative dominanter (ingen med-dominerende treslagsgrupper)
 10.0-19.9
  • Annen tilstandsendring
  • Naturlig bestandsreduksjon på tresatt areal
 10.0-19.9
T4-C-18 høgstaudeskog
10.0-19.9
  • Naturlig bestandsreduksjon på tresatt areal
 5.0-9.9

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år > 1000 Pågående Askeskuddbeger har et stort potensiale til egenspredning. I et bestand kan det være titusener av fruktlegemer og millioner av sporer i lufta i sesongen. Spredningen langs Vestlandskysten har blitt fulgt med en gjennomsnittshastighet på vel 50 km per år.
som parasitter på/i planter Introduksjon Ukjent Ukjent Kun historisk Innført med planter til planteskole. Askeskuddbeger som forårsaker askeskuddsjuke kom trolig til Norge via Sverige. Den ble første gang observert i ei planteskole i Østfold. Den er blitt introdusert til Haugalandet rundt 2008 (Solheim & Hietala 2017). Det har mest trolig skjedd som parasitt med planter. Også det stroe arealet som sjukdommen hadde spredd seg til på Østlandet og Sørlandet kan tyde på at soppen hadde blitt introdusert til nye områder som parasitt med planter

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjente effekter
Økonomiske effekter
Skogeiere vil over tid få et tap da det vil bli nedgang i tilgangen av ask.
Grunnleggende livsprosesser
  • Primærproduksjon
Forsynende tjenester
  • Genetiske ressurser
  • Bioenergi
  • Pynte- og dekorasjonsmateriale
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
  • Rekreasjon, friluftsliv og naturbasert reiseliv
Positive økologiske effekter
Ingen
Effekter på opphavsbestanden

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Solheim H, Timmermann V, Børja I & Hietala AM 2011. En liten sekksporesopp, Hymenoscyphus pseudoalbidus, truer aska i Europa. Agarica 30: 81-88
  • Timmermann V, Børja I, Hietala AM, Kirisits T & Solheim H 2011. Ash dieback: Pathogen spread and diurnal patterns of ascospore dispersal, with special emphasis on Norway. Bulletin OEPP/EPPO Bulletin 41: 14-20
  • Hietala AM & Solheim H. Hymenoscyphus species associated to European ash. Bulletin OEPP/EPPO Bulletin 41: 3-6
  • McKinney LV, Thomsen IM, Kjær ED, Bengtsson SBK & Nielsen LR. 2012. Rapid invasion by an aggressive pathogenic fungus (Hymenoscyphus pseudoalbidus) replaces a native decomposer (Hymenoscyphus albidus): a case of local cryptic extinction? Fungal Ecology 5: 663-669
  • Solheim, H. & Timmermann, V. 2012. Askeskuddsjuke - i rask spredning. Skog 2012(8): 28-29.
  • Solheim H & Hietala AM 2017. Spread of ash dieback in Norway. Baltic Forestry 23: 144-149
  • Timmermann V, Nagy NE, Hietala AM, Børja I, Solheim H 2017. 2017. Progression of ash dieback in Norway related to tree age, disease history and regional aspects. Baltic Forestry 23: 150-158
  • Drenkhan R, Solheim H, Bogachevac A, Riit T, Adamsona K , Drenkhan T, Maatena T and Hietala AM. 2016. 2016. Hymenoscyphus fraxineus is a leaf pathogen of Fraxinus species in the Russian Far East. Plant Pathology 66: 490-500
  • Sansford, CE 2013. Pest Risk Analysis for Hymenoscyphus pseudoalbidus (anamorph Chalara fraxinea) for the UK and the Republic of Ireland. Forestry Commission.
  • Zhao YJ, Hosoya T, Baral HO, Hosaka K & Kakishima M 2013. Hymenoscyphus pseudoalbidus, the correct name for Lambertella albida reported from Japan. Mycotaxon 122: 25-41
  • Zheng HD & Zhuang WY 2014. Hymenoscyphus albidoides sp. nov. and H. pseudoalbidus from China. Mycological Progress 13: 625-638
  • Han JG, Shrestha B, Hosoya T, Lee KH, Sung GH & Shin HD 2014. First report of the ash dieback pathogen Hymenoscyphus fraxineus in Korea. Mycobiology 42: 391-396
  • Baral H-O, Queloz V & Hosoya T 2014. Hymenoscyphus fraxineus, the correct scientific name for the fungus causing ash dieback in Europe. IMA Fungus 5 (1): 79-80
  • Przybyl, K 2002. Fungi associated with necrotic apical parts of Fraxinus excelsior shoots. Forest Pathology 32: 387-394
  • Kowalski T 2006. Chalara fraxinea sp. nov. associated with dieback of ash (Fraxinus excelsior) in Poland. Forest Pathology 36: 264-270
  • Queloz V, Grünig CR, Berndt R, Kowalski T, Sieber TN & Holdenrieder O 2011. Cryptic speciation in Hymenoscyphus albidus. Forest Pathology 41: 132-142
  • Solheim H & Hietala AM 2017. Spredning av askeskuddsjuke i Europa og Norge. NIBIO POP . 3-4-2017
  • Solheim H, Børja I, Nagy N, Timmermann V & Hietala AM 2017 2017. Askeskuddsjuke, årsak og biologi. NIBIO POP 3-2-2017
  • Hietala AM, Timmermann V, Børja I & Solheim H. 2013. The invasive ash dieback pathogen Hymenoscyphuspseudoalbidus exerts maximal infection pressure prior to the onset of host leaf senescence. Fungal Ecology 6: 302-308.

Siden siteres som:

Solheim H, Brandrud TE, Nordén B, Sundheim L og Talgø V (2019, 5. februar). Hymenoscyphus fraxineus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2044

Tidligere versjon:

Solheim H, Brandrud TE, Nordén B, Sundheim L og Talgø V (2018, 5. juni). Hymenoscyphus fraxineus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/old_version/N_2044.2018-06-05.pdf