Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Svært høy risiko SE
Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | [43] | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 4AB
Økologisk effekt: 3FG
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Rødhyll Sambucus racemosa er en opptil 4 m høy busk som formerer seg med frø. Fruktene er saftige bær som produseres i svært store mengder, og som er ettertraktet av fugl. Arten kommer fra Mellom- og Sør-Europa og Tyrkia og har nære slektninger (noen dyrkes) i nordlige deler av Asia og Amerika.
Forvillingen (eller innsamling av forvillet rødhyll) var moderat inntil 1900, men gikk så raskere med stadig flere registreringer frem til i dag. Dagens hovedtrekk i utbredelseområdet (polygonet) var fylt før 1920, med forekomster langs hele kysten nord til Nord-Trøndelag og inn på indre Østlandet. Det er imidlertid et betydelig mørketall både for tidligere perioder og for situasjonen i dag.
Arten er registrert i alle fylker til og med Nord-Trøndelag. Et belegg fra 1899 No Steigen: Grøtø er trolig fra dyrket individ. Forvilling er sikkert påvist til og med NT Inderøy. I Sør- og Midt-Norge er rødhyll blitt vanlig, i noen distrikter til og med svært vanlig. Rødhyll er en av få fremmede busker som vokser godt både i kyst- og innlandsstrøk; den følger de store dalene på Østlandet langt opp, til He Stor-Elvdal, Rendalen og Engerdal, Op Sel, Vågå og Vestre Slidre, Bu Ål og Te Tinn og Tokke og er vanlig ellers i kyst- og dalstrøk til nord i Nord-Trøndelag.
Arten er innført som hageplante. Fruktene spres med fugl, potensielt over lange distanser (km). Rødhyll har vært dyrket som prydbusk i Norge siden 1700-tallet. Arten er handelsvare og markedsføres med herdighet 5(kyst)-6(innland).
Arten har et stort invasjonspotensial og skårer maksimum både på median levetid og ekspansjonshastighet. Arten er fremdeles i spredning og blir stadig vanligere i distrikter der den allerede finnes.
Rødhyll finnes i og etablerer seg lett i et vidt spekter av naturtyper. Arten vokser gjerne fullt eksponert, men tåler å vokse i halvskygge og til dels i full skygge. Den kan etablere seg på ganske grunnlendte steder og på steder med dypere, middels næringsrik og næringsrik jord, både forholdsvis tørt og jevnt fuktig. Den kan dukke opp på alt fra skrotemark til kantsoner i skog, og også i indre, mer skyggefulle deler av skog, i vei- og åkerkanter, gjengroende eng, inntil grunnmurer til driftsbygninger og andre steder rundt gårder, i boligområder og som gateugress i byer. Hovednaturtypen er i stadig økt omfang noe næringsrik skog av lågurt- og høgstaudetyper, og også flommarkskog. Den kan etablere seg ganske tett i hogstfelt og overleve når den blir omsluttet av beplantninger eller krattskog når hogstfeltene gror igjen. Den etablerer seg også i rasmark og andre steinete steder, av og til på berghyller og i bratte skrenter. Den kan også påtreffes i øvre deler av strandberg og strandkanter.
I skog inntar rødhyll en ledig nisje; den trenger ikke ut hjemlige busker i noen særlig grad, men den kan påvirke hjemlige treslags muligheter for foryngelse. Den danner stedvis et fremmed busksjikt i skogtyper som ikke har naturlig sjikt, og det kan tenkes at denne bærrike busken forstyrrer balansen mellom stedegne planter med saftige frukter og de fuglene som utnytter disse.
Fremmede arter med rik produksjon av saftige frukter kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor. Flere studier internasjonalt har undersøkt dette (e.g., Vilá & D'Antonio 1998; Drummond 2005; Spotswood et al. 2013), men de gir ingen entydig konklusjon (se f.eks. Aslan & Rejmánek 2012). Fuglene foretrekker neppe fremmede arter per se; de går heller etter fruktmengde, -synlighet og næringsinnhold (se Mokotjomela et al. 2013), hvorav fruktmengde og -synlighet er egenskaper som ofte har gjort de fremmede buskene og trærne populære i utgangspunktet. Vi har valgt å angi usikkerhet mot en lavere delkategori fordi vi har for lite dokumentasjon på i hvilken grad slike interaksjoner finner sted.
Artens økologiske effekt ligger hovedsakelig i at den koloniserer svært store deler (arealer) av enkelte naturtyper (i skog), i noe mindre grad i at den kan påvirke denne frukt/fugl-balansen.
Rødhyll vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn av et stort invasjonspotensial kombinert med middels stor økologisk effekt knyttet til omfattende kolonisering av naturtyper og mulig forstyrrelse av samspill mellom planter (som matkilde) og fugl (som spredningsvektor).
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 650 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 500 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 3 >= 10%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 2 Liten effekt ⇓
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
T4-C-3 | Nei | Moderat | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T4-C-18 | Nei | Moderat | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T4-C-3 | Nei | Moderat | Nei | Andre | Nei | Nei | ||
T4-C-18 | Nei | Moderat | Nei | Andre | Nei | Nei |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 3 ≥ 2%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 3 ≥ 10%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 0 | 1 | ||||||
Forekomstareal (km2) | 8820 | 5 | 10 | 20 | 44100 | 88200 | 176400 | |
Utbredelsesområde (km2) | 235000 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 65000 | 13500 | 200000 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | ✘ | ✘ | |
Op | Oppland | ✘ | ✘ | |
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
Ro | Rogaland | ✘ | ✘ | |
Ho | Hordaland | ✘ | ✘ | |
Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ✘ | |
Mr | Møre og Romsdal | ✘ | ✘ | |
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
No | Nordland | ✘ | ||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Forvillingen (eller innsamling av forvillet rødhyll) var moderat inntil 1900, men gikk så raskere med stadig flere registreringer frem til i dag. Dagens hovedtrekk i utbredelseområdet (polygonet) var fylt før 1920, med forekomster langs hele kysten nord til Nord-Trøndelag og inn på indre Østlandet. Det er imidlertid et betydelig mørketall både for tidligere perioder og for situasjonen i dag.
Arten er registrert i alle fylker til og med Nord-Trøndelag. Et belegg fra 1899 No Steigen: Grøtø er trolig fra dyrket individ. Forvilling er sikkert påvist til og med NT Inderøy. I Sør- og Midt-Norge er rødhyll blitt vanlig, i noen distrikter til og med svært vanlig. Rødhyll er en av få fremmede busker som vokser godt både i kyst- og innlandsstrøk; den følger de store dalene på Østlandet langt opp, til He Stor-Elvdal, Rendalen og Engerdal, Op Sel, Vågå og Vestre Slidre, Bu Ål og Te Tinn og Tokke og er vanlig ellers i kyst- og dalstrøk til nord i Nord-Trøndelag.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1841 | 1860 | Oslo 1855, 1859; Ho Bergen 1848 |
8
( 8 * 1) |
OsA,Ho | |||
1861 | 1880 |
20
( 20 * 1) |
OsA,Va | ||||
1881 | 1900 |
56
( 56 * 1) |
Øs,OsA,He,Bu,Va,Ho | ||||
1901 | 1920 |
148
( 148 * 1) |
OsA,He,Op,Ve,Te,Aa,Ho,St,Nt | ||||
1921 | 1940 |
496
( 496 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt | ||||
1941 | 1960 |
872
( 872 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt | ||||
1961 | 1980 |
912
( 912 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt | ||||
1981 | 2000 |
1620
( 1620 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt | ||||
2001 | 2016 |
5992
( 5992 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt | ||||
1848 | 2016 |
8820
( 8820 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | -1800 | Ukjent | ||||||
Norsk natur | 1848 | Ho Bergen: Sverresborg | 1855 | Oslo: Grefsenåsen |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) | |
---|---|---|---|---|---|---|
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone | VU | fremtidig | 5.0-9.9 |
|
2.0-4.9 | |
Kulturmarkseng | VU | nå | 0.0-1.9 |
|
0.1-1.9 | |
Kystlynghei | EN | nå | 0.0-1.9 |
|
0.1-1.9 |
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T4-C-3 | lågurtskog |
|
10.0-19.9 |
|
10.0-19.9 | |
T4-C-4 | kalklågurtskog |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T4-C-1 | blåbærskog |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T4-C-2 | svak lågurtskog |
|
10.0-19.9 |
|
10.0-19.9 | |
T4-C-6 | svak bærlyng-lågurtskog |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T4-C-7 | bærlyng-lågurtskog |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T4-C-10 | svak lyng-lågurtskog |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T4-C-18 | høgstaudeskog |
|
10.0-19.9 |
|
10.0-19.9 | |
T32 | Semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T34 | Kystlynghei |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. | Ukjent | Ukjent | Kun historisk | ||
privatpersoners egenimport | Ukjent | Ukjent | Kun historisk |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
fra hager/hagebruk | Introduksjon | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
fra grøntanlegg | Introduksjon | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
egenspredning | Spredning | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Sambucus racemosa, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 19. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2043