Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Sambucus racemosa rødhyll

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,3FG

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 [43]
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 3FG

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Rødhyll Sambucus racemosa er en opptil 4 m høy busk som formerer seg med frø. Fruktene er saftige bær som produseres i svært store mengder, og som er ettertraktet av fugl. Arten kommer fra Mellom- og Sør-Europa og Tyrkia og har nære slektninger (noen dyrkes) i nordlige deler av Asia og Amerika.

Forvillingen (eller innsamling av forvillet rødhyll) var moderat inntil 1900, men gikk så raskere med stadig flere registreringer frem til i dag. Dagens hovedtrekk i utbredelseområdet (polygonet) var fylt før 1920, med forekomster langs hele kysten nord til Nord-Trøndelag og inn på indre Østlandet. Det er imidlertid et betydelig mørketall både for tidligere perioder og for situasjonen i dag.

Arten er registrert i alle fylker til og med Nord-Trøndelag. Et belegg fra 1899 No Steigen: Grøtø er trolig fra dyrket individ. Forvilling er sikkert påvist til og med NT Inderøy. I Sør- og Midt-Norge er rødhyll blitt vanlig, i noen distrikter til og med svært vanlig. Rødhyll er en av få fremmede busker som vokser godt både i kyst- og innlandsstrøk; den følger de store dalene på Østlandet langt opp, til He Stor-Elvdal, Rendalen og Engerdal, Op Sel, Vågå og Vestre Slidre, Bu Ål og Te Tinn og Tokke og er vanlig ellers i kyst- og dalstrøk til nord i Nord-Trøndelag.

Arten er innført som hageplante. Fruktene spres med fugl, potensielt over lange distanser (km). Rødhyll har vært dyrket som prydbusk i Norge siden 1700-tallet. Arten er handelsvare og markedsføres med herdighet 5(kyst)-6(innland).

Arten har et stort invasjonspotensial og skårer maksimum både på median levetid og ekspansjonshastighet. Arten er fremdeles i spredning og blir stadig vanligere i distrikter der den allerede finnes.

Rødhyll finnes i og etablerer seg lett i et vidt spekter av naturtyper. Arten vokser gjerne fullt eksponert, men tåler å vokse i halvskygge og til dels i full skygge. Den kan etablere seg på ganske grunnlendte steder og på steder med dypere, middels næringsrik og næringsrik jord, både forholdsvis tørt og jevnt fuktig. Den kan dukke opp på alt fra skrotemark til kantsoner i skog, og også i indre, mer skyggefulle deler av skog, i vei- og åkerkanter, gjengroende eng, inntil grunnmurer til driftsbygninger og andre steder rundt gårder, i boligområder og som gateugress i byer. Hovednaturtypen er i stadig økt omfang noe næringsrik skog av lågurt- og høgstaudetyper, og også flommarkskog. Den kan etablere seg ganske tett i hogstfelt og overleve når den blir omsluttet av beplantninger eller krattskog når hogstfeltene gror igjen. Den etablerer seg også i rasmark og andre steinete steder, av og til på berghyller og i bratte skrenter. Den kan også påtreffes i øvre deler av strandberg og strandkanter.

I skog inntar rødhyll en ledig nisje; den trenger ikke ut hjemlige busker i noen særlig grad, men den kan påvirke hjemlige treslags muligheter for foryngelse. Den danner stedvis et fremmed busksjikt i skogtyper som ikke har naturlig sjikt, og det kan tenkes at denne bærrike busken forstyrrer balansen mellom stedegne planter med saftige frukter og de fuglene som utnytter disse.

Fremmede arter med rik produksjon av saftige frukter kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor. Flere studier internasjonalt har undersøkt dette (e.g., Vilá & D'Antonio 1998; Drummond 2005; Spotswood et al. 2013), men de gir ingen entydig konklusjon (se f.eks. Aslan & Rejmánek 2012). Fuglene foretrekker neppe fremmede arter per se; de går heller etter fruktmengde, -synlighet og næringsinnhold (se Mokotjomela et al. 2013), hvorav fruktmengde og -synlighet er egenskaper som ofte har gjort de fremmede buskene og trærne populære i utgangspunktet. Vi har valgt å angi usikkerhet mot en lavere delkategori fordi vi har for lite dokumentasjon på i hvilken grad slike interaksjoner finner sted.

Artens økologiske effekt ligger hovedsakelig i at den koloniserer svært store deler (arealer) av enkelte naturtyper (i skog), i noe mindre grad i at den kan påvirke denne frukt/fugl-balansen.

Konklusjon

Rødhyll vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn av et stort invasjonspotensial kombinert med middels stor økologisk effekt knyttet til omfattende kolonisering av naturtyper og mulig forstyrrelse av samspill mellom planter (som matkilde) og fugl (som spredningsvektor).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Forekommer i svært store mengder i alle fylker nord til og med Nord-Trøndelag, med millioner av individer. Estimert forekomstareal er på nærmere 90.000 km2, skyhøyt oppe i LC.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
627
Nedre kvartil
551
Øvre kvartil
702

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   >= 10%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt       ⇓

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T4-C-3 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-18 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-3 Nei Moderat Nei Andre Nei Nei
T4-C-18 Nei Moderat Nei Andre Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   ≥ 2%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   ≥ 10%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 8820 5 10 20 44100 88200 176400
Utbredelsesområde (km2) 235000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 30

Potensiell utbredelse

Vi antar at rødhyll har potensielt utbredelsesområde nord til de varmere delene av Nordland. Artens potensielle forekomstareal er i ferd med å bli fylt, og vi anslår en økning på bare 50 % de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 65000 13500 200000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Forvillingen (eller innsamling av forvillet rødhyll) var moderat inntil 1900, men gikk så raskere med stadig flere registreringer frem til i dag. Dagens hovedtrekk i utbredelseområdet (polygonet) var fylt før 1920, med forekomster langs hele kysten nord til Nord-Trøndelag og inn på indre Østlandet. Det er imidlertid et betydelig mørketall både for tidligere perioder og for situasjonen i dag.

Arten er registrert i alle fylker til og med Nord-Trøndelag. Et belegg fra 1899 No Steigen: Grøtø er trolig fra dyrket individ. Forvilling er sikkert påvist til og med NT Inderøy. I Sør- og Midt-Norge er rødhyll blitt vanlig, i noen distrikter til og med svært vanlig. Rødhyll er en av få fremmede busker som vokser godt både i kyst- og innlandsstrøk; den følger de store dalene på Østlandet langt opp, til He Stor-Elvdal, Rendalen og Engerdal, Op Sel, Vågå og Vestre Slidre, Bu Ål og Te Tinn og Tokke og er vanlig ellers i kyst- og dalstrøk til nord i Nord-Trøndelag.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1841 1860 Oslo 1855, 1859; Ho Bergen 1848 8
( 8   *  1)
OsA,Ho
1861 1880 20
( 20   *  1)
OsA,Va
1881 1900 56
( 56   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Va,Ho
1901 1920 148
( 148   *  1)
OsA,He,Op,Ve,Te,Aa,Ho,St,Nt
1921 1940 496
( 496   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt
1941 1960 872
( 872   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt
1961 1980 912
( 912   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt
1981 2000 1620
( 1620   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt
2001 2016 5992
( 5992   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt
1848 2016 8820
( 8820   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Temperert - Tørt
  • Europa
Mellom- og Sør-Europa og Tyrkia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
Temperert - Tørt
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra (men trolig fra Danmark hvor arten er hjemlig).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - -1800

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) -1800 Ukjent
Norsk natur 1848 Ho Bergen: Sverresborg 1855 Oslo: Grefsenåsen

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone VU fremtidig 5.0-9.9
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9
Kulturmarkseng VU 0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
Kystlynghei EN 0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4-C-3 lågurtskog
10.0-19.9
  • Artsgruppe-sammensetning
10.0-19.9
T4-C-4 kalklågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-1 blåbærskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-2 svak lågurtskog
10.0-19.9
  • Artsgruppe-sammensetning
10.0-19.9
T4-C-6 svak bærlyng-lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-7 bærlyng-lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-10 svak lyng-lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-18 høgstaudeskog
10.0-19.9
  • Artsgruppe-sammensetning
10.0-19.9
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T34 Kystlynghei
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Ukjent Ukjent Kun historisk
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Kun historisk

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 15

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Fremstad, E. & Elven, R. 1998. Fremmede planter i Norge. Hyll-arter Sambucus spp. Blyttia 57: 39-45
  • Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter 152
  • Vila, M. & D'Antonio, C.M. 1998. Fruit choice and seed dispersal of invasive vs. noninvasive Carpobrotus (Aizoaceae) in coastal California Ecology 79(3): 1053-1060
  • Drummond, B.A. 2005. The Selection of Native and Invasive Plants by Frugivorous Birds in Maine Northeastern Naturalist 12(1): 33-44
  • Spotswood, E.N., Meyer, J.-Y., & Bartolome, J.W. 2012. Preference for an invasive fruit trumps fruit abundance in selection by an introduced bird in the Society Islands, French Polynesia Biol. Invasions 15(10): 2147-2156
  • Aslan, C. og Rejmánek, M. 2012. Native fruit traits may mediate dispersal competition between native and non-native plants NeoBiota 12: 1-24
  • Mokotjomela, T.M., Musli, C.F., og Esler, K.J. 2013. Do frugivorous birds concentrate their foraging activities on those alien plants with the most abundant and nutritious fruits in the South African Mediterranean-climate region? Plant Ecology 214: 49-59

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Sambucus racemosa, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 28. March) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2043