Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Salvia officinalis kryddersalvie

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Kryddersalvie Salvia officinalis er en langlevd flerårig dvergbusk med frøreproduksjon. Den stammer fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia, fortrinnsvis i Middelhavsområdet.

Kryddersalvie er litt for varmekrevende til å reprodusere og danne bestand i Norge i dag. Arten har vært og blir dyrket i hager lengst sør i Norge. Den er en dvergbusk, men fryser oftest bort utendørs om vinteren i storparten av landet. Der hvor den kan overleve, kan den stå i flere år, og det er rapporter om steder der den antydes å være mer permanent. Flest tidlige funn er det i de milde kyststrøkene i Østfold (Hvaler), Vestfold (Tjøme) og på Agderkysten, men også her mangler det dokumentasjon for langvarige forekomster. Fra slutten av 1800-tallet rapporteres det fra VA Mandal: "Mandal i krat af bjørnebær, tilsynelatende vild, adskillige exemplarer mellem Sodeland og Lerkjær ved veien." I nyere tid blir kryddersalvie oppformert i stort omfang i gartnerier og solgt i dagligvareforretninger. Storparten av funn etter 1980 er dermed av planter som står igjen på utkast ved gartnerier eller på deponier for matavfall.

Arten er innført som krydderplante. Den har passiv frøspredning over svært korte avstander.

Invasjonspotensialet er lite, den skårer på laveste nivå både på median levetid og ekspansjonshastighet. Pågående klimaendringer er årsaken til at vi vurderer arten som muligens reproduserende og under etablering, sammenliknet med vurderingen i forrige runde (2012) da den ble ansett som ikke reproduserende.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten.

Konklusjon

Kryddersalvie vurderes til ingen kjent økologisk risiko i norsk natur.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Til enhver tid enkeltindivider eller svært små bestander med nokså kort levetid. Dette kan endres med endret klima.
Gjeldende rødlistekriterium
D1
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Ingen økning i reproduserende eller potensielt reproduserende bestand, foreløpig.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Pågående klimaendringer er årsaken til at vi vurderer arten som muligens reproduserende og under etablering, sammenliknet med vurderingen i forrige runde (2012) da den ble ansett som ikke reproduserende.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Begrenset til de varmeste delene av boreonemoral sone ved Skagerrak.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 8 1 2 3 8 16 24
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Kryddersalvie har trolig mulighet for å etablere forekomster i vintermilde og sommervarme kyststrøk ved Skagerrak, kanskje helst i Østfold, Vestfold, Telemark og Agder. Vi anslår en mulig dobling i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 16 32 48

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Kryddersalvie er litt for varmekrevende til å reprodusere og danne bestand i Norge i dag. Arten har vært og blir dyrket i hager lengst sør i Norge. Den er en dvergbusk, men fryser oftest bort utendørs om vinteren i storparten av landet. Der hvor den kan overleve, kan den stå i flere år, og det er rapporter om steder der den antydes å være mer permanent. Flest tidlige funn er det i de milde kyststrøkene i Østfold (Hvaler), Vestfold (Tjøme) og på Agderkysten, men også her mangler det dokumentasjon for langvarige forekomster. Fra slutten av 1800-tallet rapporteres det fra VA Mandal: "Mandal i krat af bjørnebær, tilsynelatende vild, adskillige exemplarer mellem Sodeland og Lerkjær ved veien." I nyere tid blir kryddersalvie oppformert i stort omfang i gartnerier og solgt i dagligvareforretninger. Storparten av funn etter 1980 er dermed av planter som står igjen på utkast ved gartnerier eller på deponier for matavfall.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1821 1860 VA Søgne: Lunde, i 1826 eller 1844 4
( 4   *  1) 		Samlet av M.N. Blytt som botaniserte i VA Søgne i 1826 og 1844. Va
1861 1880 VA Kristiansand: "Kristianssand" 1876 4
( 4   *  1) 		Va
1881 1900 8
( 8   *  1) 		Aa,Va
1901 1920 12
( 12   *  1) 		Øs,Te,Aa
1921 1940 Oslo: Høyenhall 1930 4
( 4   *  1) 		OsA
1981 2000 12
( 12   *  1) 		Bu,Ve,Va
2001 2016 8
( 8   *  1) 		Bu,Te

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
Sør-Europa, Vest-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Uspesifisert
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Kommet på ulike vis til ulike tider, helt uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1826-1844

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1826-1844 VA Søgne: Lunde 1888 VA Mandal

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T2 Åpen grunnlendt mark
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Spredning Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Salvia officinalis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2025, 6. January) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2013