Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Lav risiko LO
Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | [32] | 42 | |
11 | 21 | (31) | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 3A
Økologisk effekt: 2H , med usikkerhet ned.
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Vurderingen gjelder skjørpil unntatt kultivaren "Bullata". Dette påvirker risikovurderingen og gjør denne vurderingen markert forskjellig fra hvordan arten ble vurdert i 2012.
Skjørpil Salix euxina (tidligere kalt S. fragilis) er et potensielt stort tre (10-20 m). Arten kommer fra områdene rundt Svartehavet og Det kaspiske hav. Den har i utgangspunktet seksuell frøformering og i tillegg vegetativ formering ved at kvister svært lett brekker av (det tidligere vitenskapelige navnet "fragilis" henspiller på dette), spres med vatn, rotslår, og gir opphav til nye planter. Frøene har hår og kan spres relativt langt med vind (trolig km). I Norge er det imidlertid bare (eller i alle fall nesten bare) kjent hunnplanter, og frøformering er ikke kjent. Hele den norske bestanden skyldes derfor trolig avbrukne kvister og greiner som har rotslått. Arten etablerer seg best i flommarkskog og strandnær skog, sump og indre strandeng, og inngår nå som en integrert del av vegetasjonen enkelte steder.
Skjørpil kan ha vært dyrket siden tidlig på 1800-tallet (eller kanskje allerede sent på 1700-tallet, se Wilse 1779), men den første forvillete planten er kjent fra 1919 i Vf Tjøme: Kolebekkilen, og arten var sjelden i norsk natur helt fram til 1980. De fleste tidlige rapportene gjaldt enkelttrær, trolig fra avbrukne greiner. Fra 1980 har antallet funn av arten økt meget sterkt, særlig i Østfold og Vestfold, men vi tror dette skyldes økt oppmerksomhet (særlig fra én person, Tore Berg) og at stordelen av forvillingen har funnet sted mellom 1920 og 1970. Arten er fullt naturalisert, med den begrensningen at naturaliseringen begrenser seg til et resultat av vegetativ formering. Utbredelsen begrenser seg til de ytterste delene av Oslofjorden i Østfold og Vestfold, der den er nokså hyppig i kystkommunene, med bare enkelte funn nord til Drøbaksundet (i Ak Frogn) og vest til Telemark (i Te Bamble, Kragerø).
Skjørpil har vært mye forvekslet med grønnpil S. xfragilis (tidligere S. xrubens, dvs. hybriden S. alba x euxina), og alle opplysninger som ikke er støttet av belegg, er suspekte eller sannsynligvis feil. Dette gjelder både tidlige litterære opplysninger hos f.eks. Blytt (1874) og rapporter i det moderne kartet i Artskart (2017). Karakterer som skiller de to, geografimønsteret og problemene med navn er oppsummert hos Elven & Fremstad (under arbeid). Den vedlagte dokumentasjonsfila gir et inntrykk av omfanget av forkastete opplysninger (herbariebelegg og rapporter) og deres geografiske fordeling.
Skjørpil er innført som hageplante. Videre spredning skjer bare med avbrukne kvister og greiner, over nokså korte avstander, men noe spredning i sjøvatn langs kysten.
Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av lang median levetid, men begrenset ekspansjonshastighet. Arten har en veletablert populasjon på kanskje 200 forekomster. Ekspansjonshastigheten beregnet ut fra funndata (150-200 m/år), er trolig høgere enn den reelle, en effekt av at man sent ble oppmerksom på arten (som art) og begynte å samle og registrere den. Vi antar at den reelle ekspansjonshastigheten kanskje er under 100 m/år, og at arten nå ekspanderer lite.
Skjørpil opptrer aldri i slike mengder at den fortrenger andre arter i noen målbar grad. Vi venter ikke at dette endrer seg i de kommende tiårene. Arten kan imidlertid hybridisere og utveksle gener med én stedegen art, istervier Salix pentandra (LC livskraftig). Dette gir en liten økologisk effekt. Skjørpil finnes imidlertid bare med hunnplanter i landet, og følgelig må pollen komme fra en istervier om det skal skje en hybridisering med skjørpil. Det er ikke kjent om disse hybridene produserer funksjonelle pollenkorn eller spiredyktige frø og om de kan tilbakekrysse mot istervier. Utbredelsen til skjørpil overlapper dessuten svært lite med isterviers utbredelse i Norge så sjansen for at hybridisering skal skje, er liten. Vi angir derfor usikkerhet ned til ingen økologisk effekt. Ideelt sett burde vi kunne satt ingen kjent økologiske effekt, med usikkerhet til en liten effekt, men metodikken gir ikke mulighet for dette.
Skjørpil (minus kultivaren 'Bullata') vurderes til låg økologisk risiko på grunn av et moderat invasjonspotensiale kombinert med faren for introgresjon med istervier (som det er knyttet usikkerhet til). Dette er en solid nedgradering fra vurderingen i 2012 da arten (kollektivt, inkludert 'Bullata') ble vurdert med svært høg risiko. Nedgraderingen er en effekt av at 'stamarten' og 'Bullata' vurderes separat, noe som er det biologisk riktige.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 3 60 - 649 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 2 50 - 159 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 2 Liten effekt ⇓
Stedegen art | Nøkkelart | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Salix pentandra | Nei | Ja | Nei | Ja | True |
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 0 | 1 | ||||||
Forekomstareal (km2) | 204 | 2 | 4 | 6 | 408 | 816 | 1224 | |
Utbredelsesområde (km2) | 4600 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 408 | 816 | 1224 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | |||
Op | Oppland | |||
Bu | Buskerud | ✘ | ||
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
Aa | Aust-Agder | |||
Va | Vest-Agder | |||
Ro | Rogaland | |||
Ho | Hordaland | |||
Sf | Sogn og Fjordane | |||
Mr | Møre og Romsdal | |||
St | Sør-Trøndelag | |||
Nt | Nord-Trøndelag | |||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Skjørpil kan ha vært dyrket siden tidlig på 1800-tallet (eller kanskje allerede sent på 1700-tallet, se Wilse 1779), men den første forvillete planten er kjent fra 1919 i Vf Tjøme: Kolebekkilen, og arten var sjelden i norsk natur helt fram til 1980. De fleste tidlige rapportene gjaldt enkelttrær, trolig fra avbrukne greiner. Fra 1980 har antallet funn av arten økt meget sterkt, særlig i Østfold og Vestfold, men vi tror dette skyldes økt oppmerksomhet (særlig fra én person, Tore Berg) og at stordelen av forvillingen har funnet sted mellom 1920 og 1970. Arten er fullt naturalisert, med den begrensningen at naturaliseringen begrenser seg til et resultat av vegetativ formering. Utbredelsen begrenser seg til de ytterste delene av Oslofjorden i Østfold og Vestfold, der den er nokså hyppig i kystkommunene, med bare enkelte funn nord til Drøbaksundet (i Ak Frogn) og vest til Telemark (i Te Bamble, Kragerø).
Skjørpil har vært mye forvekslet med grønnpil S. xfragilis (tidligere S. xrubens, dvs. hybriden S. alba x euxina), og alle opplysninger som ikke er støttet av belegg, er suspekte eller sannsynligvis feil. Dette gjelder både tidlige litterære opplysninger hos f.eks. Blytt (1874) og rapporter i det moderne kartet i Artskart (2017). Karakterer som skiller de to, geografimønsteret og problemene med navn er oppsummert hos Elven & Fremstad (under arbeid). Den vedlagte dokumentasjonsfila gir et inntrykk av omfanget av forkastete opplysninger (herbariebelegg og rapporter) og deres geografiske fordeling.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1901 | 1920 | Vf Tjøme: Kolebekkilen 1919 |
4
( 4 * 1) |
Ve | |||
1921 | 1940 | Øf Moss 1937, Rygge 1930; Vf Tjøme 1933 |
12
( 12 * 1) |
Øs,Ve | |||
1941 | 1960 | Øf Råde 1957, Rygge 1957 |
8
( 8 * 1) |
Sikkert også Øf Moss og Vf Tjøme | Øs | ||
1961 | 1980 |
24
( 24 * 1) |
Øs,Ve,Te | ||||
1981 | 2000 |
144
( 144 * 1) |
Øs,Ve,Te | ||||
2001 | 2016 |
148
( 148 * 1) |
Sikkert også Telemark | Øs,OsA,Ve | |||
1919 | 2016 |
204
( 204 * 1) |
Øs,OsA,Ve,Te |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1919 | Vf Tjøme: Kolebekkilen |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T4-C-3 | lågurtskog |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T12-C-2 | strandenger i øvre geolitoral og supralitoral |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T29-C-2 | stein- og grusstrender og strandlinjer i etablerings- og konsolideringsfase på epilitoral fastmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T30-C-2 | flomskogsmarker på finmateriale |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
V8-C-3 | saltpåvirket strand- og sumpskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. | Ukjent | Ukjent | Opphørt, men kan inntreffe igjen | ||
privatpersoners egenimport | Ukjent | Ukjent | Opphørt, men kan inntreffe igjen |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
fra hager/hagebruk | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | |
egenspredning | Spredning | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | |
øvrig rømning/forvilling | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Opphørt, men kan inntreffe igjen | Utkast fra hager. |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Salix euxina, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. December) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1997