Rumex confertus russehøymol

Russehøymol Rumex confertus er en flerårig urt, storvokst (1-1,5 m). Den har frøreproduksjon. Fruktene (med blomsterdekkblad) har vinge og spres en kort distanse med vind, men hovedspredningen skjer trolig med transport av fôr fra de engene der den vokser. Arten stammer fra Russland og Sibir og har trolig kommet inn i Norge med ulike transporter, tilfeldig i sør, men mer massivt med hestefôr under andre verdenskrig i Fi Sør-Varanger hvor den er blitt permanent.

Spredningshistorikken for russehøymol blir nokså misvisende dersom den bare baseres på funn. Den er funnet noen spredte steder i Sør-Trøndelag (Midtre Gauldal: Nerøyan 1998; ifølge E. Fremstad var denne populasjonen allerede gammel da hun fant den, og det kan fortsatt finnes rester av den), Nord-Trøndelag (Levanger: Levanger 1944 og Steinkjer: By 1931) og Nordland (Alstahaug: Belsvåg 1984). Med unntak av Gauldals-forekomsten synes alle disse forekomstene å ha vært kortvarige. De mest stabile forekomstene er de i Fi Sør-Varanger der arten har 9-10 kjente forekomster i Pasvikdalen, Kirkenes-området og Jarfjorden, alle trolig med opphav i slutten av andre verdenskrig, kanskje kommet med russiske tropper, hester og fôr. Den første ble oppdaget i 1958 ved den nedrevne brua ved Holmfoss over Pasvikelva, mens resten ble oppdaget fra 1983 og utover. Spredningshistorikken viser en topp i perioden 1981-2000, men den egentlige toppen var trolig i 1944-1950. Arten har stabile populasjoner i Sør-Varanger, og den ser ut til å være i en viss lokal ekspansjon.

Arten har mest sannsynlig kommet inn med russiske tropper, hester og fôr rundt andre verdenskrig i nord, med mer tilfeldige transporter i sør.

Invasjonspotensialet er begrenset, en kombinasjon av begrenset median levetid og begrenset ekspansjonshastighet. Russehøymol ser ut til å ha et par håndfuller stabile forekomster i Finnmark, Sør-Varanger, og den kan være i svak ekspansjon her.

Arten vurderes å kunne ha en liten negativ økologisk effekt, med usikkerhet til ingen effekt. Den eneste kjente effekten knyttet til russehøymol er at den hybridiserer med den stedegne vasshøymol Rumex aquaticus. Hybridene er delvis fertile (pollenfertilitet under 5% og frøsetting opp til 20%; Snogerup 2000) og kan derfor føre til introgresjon, men bare i en begrenset del av den hjemlige artens utbredelsesområde. Dette gir arten en liten, men negativ økologisk effekt. Vi setter usikkerhet nedover fordi introgresjonsbestander ennå ikke er påvist i Norge, men de er heller ikke ettersøkt.

Russehøymol vurderes til låg økologisk risiko på grunn av begrenset invasjonspotensial og en liten økologisk effekt, med usikkerhet til ingen effekt. Den kan hybridisere introgressivt med den hjemlige arten vasshøymol, men dette er en liten effekt fordi den er begrenset til en liten del av den hjemlige artens utbredelse.