Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Rumex confertus russehøymol

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,2H

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 [22] 32 42
11 (21) 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB

Økologisk effekt: 2H , med usikkerhet ned.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Russehøymol Rumex confertus er en flerårig urt, storvokst (1-1,5 m). Den har frøreproduksjon. Fruktene (med blomsterdekkblad) har vinge og spres en kort distanse med vind, men hovedspredningen skjer trolig med transport av fôr fra de engene der den vokser. Arten stammer fra Russland og Sibir og har trolig kommet inn i Norge med ulike transporter, tilfeldig i sør, men mer massivt med hestefôr under andre verdenskrig i Fi Sør-Varanger hvor den er blitt permanent.

Spredningshistorikken for russehøymol blir nokså misvisende dersom den bare baseres på funn. Den er funnet noen spredte steder i Sør-Trøndelag (Midtre Gauldal: Nerøyan 1998; ifølge E. Fremstad var denne populasjonen allerede gammel da hun fant den, og det kan fortsatt finnes rester av den), Nord-Trøndelag (Levanger: Levanger 1944 og Steinkjer: By 1931) og Nordland (Alstahaug: Belsvåg 1984). Med unntak av Gauldals-forekomsten synes alle disse forekomstene å ha vært kortvarige. De mest stabile forekomstene er de i Fi Sør-Varanger der arten har 9-10 kjente forekomster i Pasvikdalen, Kirkenes-området og Jarfjorden, alle trolig med opphav i slutten av andre verdenskrig, kanskje kommet med russiske tropper, hester og fôr. Den første ble oppdaget i 1958 ved den nedrevne brua ved Holmfoss over Pasvikelva, mens resten ble oppdaget fra 1983 og utover. Spredningshistorikken viser en topp i perioden 1981-2000, men den egentlige toppen var trolig i 1944-1950. Arten har stabile populasjoner i Sør-Varanger, og den ser ut til å være i en viss lokal ekspansjon.

Arten har mest sannsynlig kommet inn med russiske tropper, hester og fôr rundt andre verdenskrig i nord, med mer tilfeldige transporter i sør.

Invasjonspotensialet er begrenset, en kombinasjon av begrenset median levetid og begrenset ekspansjonshastighet. Russehøymol ser ut til å ha et par håndfuller stabile forekomster i Finnmark, Sør-Varanger, og den kan være i svak ekspansjon her.

Arten vurderes å kunne ha en liten negativ økologisk effekt, med usikkerhet til ingen effekt. Den eneste kjente effekten knyttet til russehøymol er at den hybridiserer med den stedegne vasshøymol Rumex aquaticus. Hybridene er delvis fertile (pollenfertilitet under 5% og frøsetting opp til 20%; Snogerup 2000) og kan derfor føre til introgresjon, men bare i en begrenset del av den hjemlige artens utbredelsesområde. Dette gir arten en liten, men negativ økologisk effekt. Vi setter usikkerhet nedover fordi introgresjonsbestander ennå ikke er påvist i Norge, men de er heller ikke ettersøkt.

Konklusjon

Russehøymol vurderes til låg økologisk risiko på grunn av begrenset invasjonspotensial og en liten økologisk effekt, med usikkerhet til ingen effekt. Den kan hybridisere introgressivt med den hjemlige arten vasshøymol, men dette er en liten effekt fordi den er begrenset til en liten del av den hjemlige artens utbredelse.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Estimert forekomstareal ligger på 260 km2, noe som tilsier EN etter B2-kriteriet. Drøyt 10 kjente rimelig stabile lokaliteter av arten.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
86
Nedre kvartil
79
Øvre kvartil
97

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 2   Liten effekt       ⇓

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Rumex aquaticus Nei Ja Nei Nei

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 52 2 5 8 104 260 416
Utbredelsesområde (km2) 30000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 10

Potensiell utbredelse

Funn i Nord-Trøndelag og Nordland ser ut til å ha vært kortvarige og antas å være utgått. Vi har ikke grunnlag for å tro at arten kommer til å etablere seg flere steder, men det er mulig den er i en viss ekspansjon i Finnmark hvor den ser ut til å være godt etablert. Forekomsten i ST Midtre Gauldal antas også å være etablert. Vi forventer liten eller ingen økning i utbredelsesområde og kan ikke si noe om hvor en eventuell økning vil skje (bortsett fra Finnmark). Vi forventer heller ingen økning i forekomstareal ut over det som dekkes av mørketallene.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 104 260 416

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Spredningshistorikken for russehøymol blir nokså misvisende dersom den bare baseres på funn. Den er funnet noen spredte steder i Sør-Trøndelag (Midtre Gauldal: Nerøyan 1998; ifølge E. Fremstad var denne populasjonen allerede gammel da hun fant den, og det kan fortsatt finnes rester av den), Nord-Trøndelag (Levanger: Levanger 1944 og Steinkjer: By 1931) og Nordland (Alstahaug: Belsvåg 1984). Med unntak av Gauldals-forekomsten synes alle disse forekomstene å ha vært kortvarige. De mest stabile forekomstene er de i Fi Sør-Varanger der arten har 9-10 kjente forekomster i Pasvikdalen, Kirkenes-området og Jarfjorden, alle trolig med opphav i slutten av andre verdenskrig, kanskje kommet med russiske tropper, hester og fôr. Den første ble oppdaget i 1958 ved den nedrevne brua ved Holmfoss over Pasvikelva, mens resten ble oppdaget fra 1983 og utover. Spredningshistorikken viser en topp i perioden 1981-2000, men den egentlige toppen var trolig i 1944-1950. Arten har stabile populasjoner i Sør-Varanger, og den ser ut til å være i en viss lokal ekspansjon.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1921 1940 NT Steinkjer: By 1931 4
( 4   *  1)
Nt
1941 1960 NT Levanger: Levanger by 1944; Fi Sør-Varanger: Holmfoss 1958 8
( 8   *  1)
Nt,Fi
1961 1980 Fi Vardø: Vardøya 1980 4
( 4   *  1)
Fi
1981 2000 40
( 40   *  1)
St,No,Fi
2001 2016 60
( 60   *  1)
St,Nt,No,Fi
1931 2016 64
( 64   *  1)

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Øst-Europa og Nord-Asia (Sibir).

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Trolig kommet inn nordpå under andre verdenskrig med russiske tropper (hestefôr), fra naturlig utbredelsesområde. I sør er det mer uvisst hvor arten har kommet fra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1931

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1931 NT Steinkjer: By 1958 Fi Sør-Varanger: Holmfoss

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående
av frø Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående Trolig kommet inn med russiske tropper og hestefôr under andre verdenskrig i Sør-Varanger, senere med transporter fra Russland.
med kjøretøy (biler, tog) Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Snogerup, S. 2000. Rumex L. 8p.p.) i Jonsell, B. (ed.), Flora Nordica I: Lycopodiaceae-Polygonaceae 281-318

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Rumex confertus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. August) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1970