Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Rubus spectabilis prydbringebær

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,2E

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 [32] 42
11 21 (31) 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A

Økologisk effekt: 2E , med usikkerhet ned.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Prydbringebær Rubus spectabilis er en busk fra vestlige Nord-Amerika (Stillehavsstatene fra Alaska sør til California). Arten dyrkes noe som prydbusk, mest i nyere tid. Den formerer seg seksuelt med frø, og de saftige fruktene spres med fugl.

Prydbringebær dyrkes noe som prydbusk, mest i nyere tid. Den er hardfør, reproduserer lett, og etablerer seg lett, men er foreløpig ikke svært ekspansiv (men ryktes å kunne bli det). Den ble først funnet forvillet i skogen nær parken ved Rød herregård i Øf Halden i 1890 og er senere funnet unnsluppet fra parker og hager i seks kystfylker nord til MR Ørsta og Ålesund.

Prydbringebær sprer seg fra beplantninger i parker og hager med fugl. Arten har sterk klonal vekst fra rotsystemet, og danner tette, sammenhengende kratt.

Invasjonspotensialet er moderat. Arten har moderat median levetid og en moderat (til begrenset) ekspansjonshastighet. Arten har en begrenset utbredelse i Norge og er, på tross av en en del nye funn de siste tiårene, ikke særlig ekspansiv foreløpig.

Arten vurderes å ha en liten økologisk effekt. Det er relativt få forekomster av arten, og den forekommer typisk i veikanter, kratt, krattskog o.l. Noen funn er i etablerte skogstyper som alm-askeskog, svartorskog og blandingsskog. Arten utgjør foreløpig ikke noe problem i norsk natur, men den er angitt som "invasive" i Irland (NOBANIS) og er risikovurdert med resultatet "moderate-major risk" på grunn av potensialet den har til å utkonkurrere hjemlig vegetasjon (O'Rourke & Lysaght 2014). Arten vureres derfor til å ha potensial for en liten økologisk effekt i fastmarkskog når det gjelder konkurranse om plass de neste 50 årene, men vi setter usikkerhet nedover fordi dette er basert på data fra utlandet som ikke automatisk er gyldig hos oss.

Konklusjon

Prydbringebær vurderes til låg økologisk risiko i norsk natur. Den har foreløpig få forekomster og begrenset ekspansjon, men den er ansett for å kunne representere et problem i Irland, og det er det som har gitt utslag på økologisk effekt-aksen.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
I underkant av 20 kjente forekomster med et anslått forekomstareal på 320 km2 (inkludert mørketall) tilsvarer EN etter B2-kriteriet. Vi velger VU da dette er en art med lang levetid og sterk klonal vekst.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år       ⇑

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
157
Nedre kvartil
130
Øvre kvartil
199

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt       ⇓

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T4 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten ser ut til å være knyttet til kystnære strøk, i oseaniske seksjoner.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 64 2 5 8 128 320 512
Utbredelsesområde (km2) 85000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 30

Potensiell utbredelse

Funn i Østfold fra 1890 er tatt ut fra dagens kjente og antatte utbredelese; denne forekomsten er ikke gjenfunnet. Har også tatt ut en tidlig forekomst i Ho Stord fra det nåværende forekomstarealet. Det potensielle utbredelsesområdet omfatter alle noenlunde kystnære strøk minst til Trøndelag, kanskje til Nordland. Ekspansjonshastigheten de siste tiårene tilsier minst en dobling av forekomstarealet de kommende 50 år, eller kanskje heller en tredobling. Arten opplyses av visse informater å være ekspansiv og aggressiv. Vi anslår derfor en tredobling.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 384 960 1536

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Prydbringebær dyrkes noe som prydbusk, mest i nyere tid. Den er hardfør, reproduserer lett, og etablerer seg lett, men er foreløpig ikke svært ekspansiv (men ryktes å kunne bli det). Den ble først funnet forvillet i skogen nær parken ved Rød herregård i Øf Halden i 1890 og er senere funnet unnsluppet fra parker og hager i seks kystfylker nord til MR Ørsta og Ålesund.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1881 1900 Øf Halden: Rød 1890 4
( 4   *  1)
Øs
1921 1940 Ho Stord: Lærarskulen 1924 1934 4
( 4   *  1)
Ho
1961 1980 Ro Stavanger: Mosvatnet 1967 4
( 4   *  1)
Ro
1981 2000 24
( 24   *  1)
Ro,Ho,Sf,Mr
2001 2016 48
( 48   *  1)
Øs,Bu,Ro,Ho,Mr
1890 2016 72
( 72   *  1)
Øs,Bu,Ro,Ho,Sf,Mr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Nord- og Mellom-Amerika
Vestlige Nord-Amerika fra Sør-Alaska sør til California.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1890

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1890 Øf Halden: Fredrikshald 1924 Ho Stord: Lærerskolen

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Ukjent Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • O'Rourke, E., & Lysaght, L. 2014. Risk assessment of Rubus spectabilis

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Rubus spectabilis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 22. September) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1965