Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Saxifraga ×geum pyreneersildre

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,2E

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 [32] 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A

Økologisk effekt: 2E

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Pyreneersildre Saxifraga ×geum er en lågvokst, mattedannende, flerårig urt med blad i rosett og overjordiske utløpere som danner nye rosetter, slik at planten vokser i tette matter. Den er en spontant oppstått hybrid mellom S. hirsuta og S. umbrosa, oppstått i Pyreneene. Det er sannsynliggjort at hybriden setter frø. Noen kilder opplyser at den er frøsteril, andre at frøene spirer til planter som spaltes ut i retning foreldrene. Hovedformeringsmåten er ved avrevne rosetter. Arten ble muligens tatt i bruk som prydplante samtidig som skyggesildre S. umbrosa på 1800-tallet. Den er funnet forvillet på skrotemark (veikant, avfallsplass o.l.), men også i skog (rik løvskog, skyggefull skog, krattskog), foruten i bergvegger og på bergflater og i "grasmark". Den kan, som skyggesildre, danne tette matter av rosetter og utløpere på skyggefulle steder i skog og kan være en sterk konkurrent om plass, spesielt på bergflater.

Det første funnet av forvillet plante er fra 1896 i Tr Tromsø: Tromsøya (trolig på et sted der den fortsatt står nær Alfheim). Spredningen av hybriden er fremdeles liten og avhengig av hvor den plantes, men det har vært en markert økning etter 1980 og særlig etter 2000. De fleste og største bestandene finnes på Vestlandet og i Nord-Norge. De fleste funnene er formodentlig resultat av utkast eller spredning av fragmenter på annen måte. Arten ekspanderer noe og kan tenkes å spille større rolle i framtida.

Hybridarten er innført som hageplante og introdusert til norsk natur vesentlig ved hageutkast. Videre spredning i norsk natur med avrevne rosetter, trolig ikke med frø i Norge.

Invasjonspotensialet er moderat, et resultat av moderat median levetid og begrenset ekspansjonshastighet. Arten er i økning, spesielt i Vest- og Nord-Norge.

Den vurderes å ha en liten negativ økologisk effekt gjennom dannelse av store bestander som kan fortrenge lokale populasjoner av hjemlige lågvokste arter der den etablerer seg på bergflater og i mørk skog. Vi har foreløpig ikke dokumentasjon på at den fortrenger truete/sårbare arter.

Konklusjon

Pyreneersildre vurderes å medføre låg økologisk risiko i norsk natur, en kombinasjon mellom moderat ekspansjonshastighet og en liten økologisk effekt. Spredningen av denne hybridarten er fremdeles liten og avhengig av hvor den plantes. De fleste funnene er formodentlig resultat av utkast eller spredning av fragmenter på annen måte. Arten ekspanderer noe og kan tenkes å spille større rolle i framtida, men neppe nok til å utgjøre noen større økologisk risiko.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
47 forekomster (pluss et middelsstort mørketall) med ofte stort antall individer (ramets) i hver, stabile over lengre tid og i økning. Norsk bestand trygg i minst 60 år.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
109
Nedre kvartil
91
Øvre kvartil
134

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T1-C-1 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T1-C-5 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T1-C-3 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten er mest ekspansiv i oseaniske seksjoner.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 140 2 4 6 280 560 840
Utbredelsesområde (km2) 280000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 30

Potensiell utbredelse

Pyreneersildre har potensial i alle kystfylker nord til og med Troms. Ut fra ekspansjonshastigheten anslår vi en dobling i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 560 1120 1680

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Det første funnet av forvillet plante er fra 1896 i Tr Tromsø: Tromsøya (trolig på et sted der den fortsatt står nær Alfheim). Spredningen av hybriden er fremdeles liten og avhengig av hvor den plantes, men det har vært en markert økning etter 1980 og særlig etter 2000. De fleste og største bestandene finnes på Vestlandet og i Nord-Norge. De fleste funnene er formodentlig resultat av utkast eller spredning av fragmenter på annen måte. Arten ekspanderer noe og kan tenkes å spille større rolle i framtida.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1881 1900 Tr Tromsø: Tromsøya 1896 4
( 4   *  1)
Tr
1901 1920 Ho Bergen: Gravdal 1913; Tr Tromsø: ved Vanførehjemmet 1920 8
( 8   *  1)
Ho,Tr
1921 1940 16
( 16   *  1)
Ho,Mr
1941 1960 16
( 16   *  1)
Ho,Mr,St
1961 1980 12
( 12   *  1)
Va,Mr,No
1981 2000 44
( 44   *  1)
Va,Ro,Ho,Sf,Mr,Tr
2001 2016 100
( 100   *  1)
OsA,Bu,Va,Ro,Ho,Mr,St,No,Tr
1896 2016 188
( 188   *  1)
OsA,Bu,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,No,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Spontant oppstått hybridart mellom to arter fra Pyreneene: Saxifraga hirsuta og S. umbrosa.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, sikkert fra andre nordeuropeiske land og ikke direkte fra Pyreneene.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1896

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1896 Tr Tromsø: Tromsøya

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T1-C-1 lite tørkeutsatte svært og temmelig kalkfattige nakne berg
0.0-1.9
0.0
T1-C-3 lite uttørkingseksponerte litt kalkfattige og svakt intermediære nakne berg
0.0-1.9
0.0
T1-C-5 lite uttørkingseksponerte sterkt og litt kalkrike intermediære nakne berg
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Utkast fra hager.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Saxifraga ×geum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 25. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1919