Saxifraga ×geum pyreneersildre

Pyreneersildre Saxifraga ×geum er en lågvokst, mattedannende, flerårig urt med blad i rosett og overjordiske utløpere som danner nye rosetter, slik at planten vokser i tette matter. Den er en spontant oppstått hybrid mellom S. hirsuta og S. umbrosa, oppstått i Pyreneene. Det er sannsynliggjort at hybriden setter frø. Noen kilder opplyser at den er frøsteril, andre at frøene spirer til planter som spaltes ut i retning foreldrene. Hovedformeringsmåten er ved avrevne rosetter. Arten ble muligens tatt i bruk som prydplante samtidig som skyggesildre S. umbrosa på 1800-tallet. Den er funnet forvillet på skrotemark (veikant, avfallsplass o.l.), men også i skog (rik løvskog, skyggefull skog, krattskog), foruten i bergvegger og på bergflater og i "grasmark". Den kan, som skyggesildre, danne tette matter av rosetter og utløpere på skyggefulle steder i skog og kan være en sterk konkurrent om plass, spesielt på bergflater.

Det første funnet av forvillet plante er fra 1896 i Tr Tromsø: Tromsøya (trolig på et sted der den fortsatt står nær Alfheim). Spredningen av hybriden er fremdeles liten og avhengig av hvor den plantes, men det har vært en markert økning etter 1980 og særlig etter 2000. De fleste og største bestandene finnes på Vestlandet og i Nord-Norge. De fleste funnene er formodentlig resultat av utkast eller spredning av fragmenter på annen måte. Arten ekspanderer noe og kan tenkes å spille større rolle i framtida.

Hybridarten er innført som hageplante og introdusert til norsk natur vesentlig ved hageutkast. Videre spredning i norsk natur med avrevne rosetter, trolig ikke med frø i Norge.

Invasjonspotensialet er moderat, et resultat av moderat median levetid og begrenset ekspansjonshastighet. Arten er i økning, spesielt i Vest- og Nord-Norge.

Den vurderes å ha en liten negativ økologisk effekt gjennom dannelse av store bestander som kan fortrenge lokale populasjoner av hjemlige lågvokste arter der den etablerer seg på bergflater og i mørk skog. Vi har foreløpig ikke dokumentasjon på at den fortrenger truete/sårbare arter.

Pyreneersildre vurderes å medføre låg økologisk risiko i norsk natur, en kombinasjon mellom moderat ekspansjonshastighet og en liten økologisk effekt. Spredningen av denne hybridarten er fremdeles liten og avhengig av hvor den plantes. De fleste funnene er formodentlig resultat av utkast eller spredning av fragmenter på annen måte. Arten ekspanderer noe og kan tenkes å spille større rolle i framtida, men neppe nok til å utgjøre noen større økologisk risiko.