Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Lav risiko LO
Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | 21 | [31] | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 3A
Økologisk effekt: 1
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Skyggesildre Saxifraga umbrosa er en flerårig urt fra Pyreneene. Den har blad i rosett og overjordiske utløpere som danner nye rosetter slik at arten vokser i tette matter. Den formerer seg også med frø. Arten etablerer seg best i skyggefull skog og spesielt på skyggefulle, fuktige bergvegger. Den er nevnt som forvillet på skrotemark (veikant, avfallsplass o.l.), bergflater og -vegger og i fattig skog, bl.a. blåbærskog, blåbær-eikeskog, foruten i hei og i "engbakke". Lokalt kan arten dominere mindre arealer i fuktig og skyggefullt miljø, bl.a. i lyngrike skoger.
Skyggesildre ble tatt i bruk i norske hager på 1800-tallet. Det første funnet av forvillet plante er fra 1892 i ST Trondheim: Kjøstadparken, men først fra 1920 årene ble den samlet i noen grad, spredt i Norge, avhengig av hvor den ble dyrket. Det har vært en økning i innsamlinger fra 1980, noe som kan gjenspeile både økt interesse for spredning og etablering av hageplanter, men også at arten oftere forvilles, særlig i kystystrøk nord til Troms. Mulighetene for videre spredning og etablering er store.
Arten er innført som hageplante og videre spredt i norsk natur med frø og med avrevne rosetter som rotslår etter utkast eller etter å ha falt ned fra hager, parker eller murer i bratt lende.
Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av moderat median levetid, men beskjeden ekspansjonshastighet.
Ingen negativ økologisk effekt er dokumentert for arten. Arten har potensial til å fortrenge andre planter på skyggefulle bergflater der den slår seg til, men bare med svært lokal effekt og ikke i en størrelsesorden som fanges opp av prosjektets kriterier. Det er ikke kjent fortrengning av sårbare arter, men det kan forekomme uten av det er dokumentert.
Skyggesildre vurderes til låg økologisk risiko. Mulighetene for videre spredning og etablering er store, men arten forventes ikke å få et omfang som gjør at den får noen større økologisk effekt.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 3 60 - 649 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 2 50 - 159 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 0 | 1 | ||||||
Forekomstareal (km2) | 240 | 2 | 4 | 6 | 480 | 960 | 1440 | |
Utbredelsesområde (km2) | 300000 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 1000 | 2000 | 3000 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ||
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | |||
Op | Oppland | |||
Bu | Buskerud | ✘ | ||
Ve | Vestfold | ✘ | ||
Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
Ro | Rogaland | ✘ | ✘ | |
Ho | Hordaland | ✘ | ✘ | |
Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ✘ | |
Mr | Møre og Romsdal | ✘ | ✘ | |
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
No | Nordland | ✘ | ✘ | |
Tr | Troms | ✘ | ✘ | |
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Skyggesildre ble tatt i bruk i norske hager på 1800-tallet. Det første funnet av forvillet plante er fra 1892 i ST Trondheim: Kjøstadparken, men først fra 1920 årene ble den samlet i noen grad, spredt i Norge, avhengig av hvor den ble dyrket. Det har vært en økning i innsamlinger fra 1980, noe som kan gjenspeile både økt interesse for spredning og etablering av hageplanter, men også at arten oftere forvilles, særlig i kystystrøk nord til Troms. Mulighetene for videre spredning og etablering er store.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1881 | 1900 | AA Åmli: Topdal 1897 |
4
( 4 * 1) |
Aa | |||
1901 | 1920 | Ho Granvin: Gullhamrane fra 1909 |
4
( 4 * 1) |
Ho | |||
1921 | 1940 |
36
( 36 * 1) |
OsA,Ro,Mr,St,Nt,Tr | ||||
1941 | 1960 |
20
( 20 * 1) |
Aa,Ro,Ho,Mr,Nt | ||||
1961 | 1980 |
32
( 32 * 1) |
Va,Ho,Mr,St | ||||
1981 | 2000 |
68
( 68 * 1) |
Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Tr | ||||
2001 | 2016 |
172
( 172 * 1) |
OsA,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No | ||||
1897 | 2016 |
312
( 312 * 1) |
OsA,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | 1892 | ST Trondheim: Kjøstadparken | ||||||
Norsk natur | 1897 | AA Åmli: Topdal | 1909 | Ho Granvin: Gullhamran |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T4 | Fastmarksskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T1-C-3 | lite uttørkingseksponerte litt kalkfattige og svakt intermediære nakne berg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T1-C-5 | lite uttørkingseksponerte sterkt og litt kalkrike intermediære nakne berg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T1-C-7 | lite uttørkingseksponerte temmelig til ekstremt kalkrike nakne berg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | ||
privatpersoners egenimport | Ukjent | Ukjent | Opphørt, men kan inntreffe igjen |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
fra hager/hagebruk | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | |
egenspredning | Spredning | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | |
øvrig rømning/forvilling | Introduksjon | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | Utkast fra hager. |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Saxifraga umbrosa, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 22. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1918