Saxifraga umbrosa skyggesildre

Skyggesildre Saxifraga umbrosa er en flerårig urt fra Pyreneene. Den har blad i rosett og overjordiske utløpere som danner nye rosetter slik at arten vokser i tette matter. Den formerer seg også med frø. Arten etablerer seg best i skyggefull skog og spesielt på skyggefulle, fuktige bergvegger. Den er nevnt som forvillet på skrotemark (veikant, avfallsplass o.l.), bergflater og -vegger og i fattig skog, bl.a. blåbærskog, blåbær-eikeskog, foruten i hei og i "engbakke". Lokalt kan arten dominere mindre arealer i fuktig og skyggefullt miljø, bl.a. i lyngrike skoger.

Skyggesildre ble tatt i bruk i norske hager på 1800-tallet. Det første funnet av forvillet plante er fra 1892 i ST Trondheim: Kjøstadparken, men først fra 1920 årene ble den samlet i noen grad, spredt i Norge, avhengig av hvor den ble dyrket. Det har vært en økning i innsamlinger fra 1980, noe som kan gjenspeile både økt interesse for spredning og etablering av hageplanter, men også at arten oftere forvilles, særlig i kystystrøk nord til Troms. Mulighetene for videre spredning og etablering er store.

Arten er innført som hageplante og videre spredt i norsk natur med frø og med avrevne rosetter som rotslår etter utkast eller etter å ha falt ned fra hager, parker eller murer i bratt lende.

Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av moderat median levetid, men beskjeden ekspansjonshastighet.

Ingen negativ økologisk effekt er dokumentert for arten. Arten har potensial til å fortrenge andre planter på skyggefulle bergflater der den slår seg til, men bare med svært lokal effekt og ikke i en størrelsesorden som fanges opp av prosjektets kriterier. Det er ikke kjent fortrengning av sårbare arter, men det kan forekomme uten av det er dokumentert.

Skyggesildre vurderes til låg økologisk risiko. Mulighetene for videre spredning og etablering er store, men arten forventes ikke å få et omfang som gjør at den får noen større økologisk effekt.