Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Saxifraga umbrosa skyggesildre

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Skyggesildre Saxifraga umbrosa er en flerårig urt fra Pyreneene. Den har blad i rosett og overjordiske utløpere som danner nye rosetter slik at arten vokser i tette matter. Den formerer seg også med frø. Arten etablerer seg best i skyggefull skog og spesielt på skyggefulle, fuktige bergvegger. Den er nevnt som forvillet på skrotemark (veikant, avfallsplass o.l.), bergflater og -vegger og i fattig skog, bl.a. blåbærskog, blåbær-eikeskog, foruten i hei og i "engbakke". Lokalt kan arten dominere mindre arealer i fuktig og skyggefullt miljø, bl.a. i lyngrike skoger.

Skyggesildre ble tatt i bruk i norske hager på 1800-tallet. Det første funnet av forvillet plante er fra 1892 i ST Trondheim: Kjøstadparken, men først fra 1920 årene ble den samlet i noen grad, spredt i Norge, avhengig av hvor den ble dyrket. Det har vært en økning i innsamlinger fra 1980, noe som kan gjenspeile både økt interesse for spredning og etablering av hageplanter, men også at arten oftere forvilles, særlig i kystystrøk nord til Troms. Mulighetene for videre spredning og etablering er store.

Arten er innført som hageplante og videre spredt i norsk natur med frø og med avrevne rosetter som rotslår etter utkast eller etter å ha falt ned fra hager, parker eller murer i bratt lende.

Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av moderat median levetid, men beskjeden ekspansjonshastighet.

Ingen negativ økologisk effekt er dokumentert for arten. Arten har potensial til å fortrenge andre planter på skyggefulle bergflater der den slår seg til, men bare med svært lokal effekt og ikke i en størrelsesorden som fanges opp av prosjektets kriterier. Det er ikke kjent fortrengning av sårbare arter, men det kan forekomme uten av det er dokumentert.

Konklusjon

Skyggesildre vurderes til låg økologisk risiko. Mulighetene for videre spredning og etablering er store, men arten forventes ikke å få et omfang som gjør at den får noen større økologisk effekt.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Estimert forekomstareal på 960 km2 tilsier VU etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
135
Nedre kvartil
114
Øvre kvartil
159

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Mest ekspansiv i kyststrøk, trolig fra Vest-Agder til Troms. Mindre ekspansiv og mindre stabil øst for Agder.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 240 2 4 6 480 960 1440
Utbredelsesområde (km2) 300000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Arten har potensielt utbredelsesområde i alle rimelig kystnære områder nord til og med Troms. Vi reduserer dagens forekomstareal til summen av de to siste tiårsperiodene og anslår en dobling de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 1000 2000 3000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Skyggesildre ble tatt i bruk i norske hager på 1800-tallet. Det første funnet av forvillet plante er fra 1892 i ST Trondheim: Kjøstadparken, men først fra 1920 årene ble den samlet i noen grad, spredt i Norge, avhengig av hvor den ble dyrket. Det har vært en økning i innsamlinger fra 1980, noe som kan gjenspeile både økt interesse for spredning og etablering av hageplanter, men også at arten oftere forvilles, særlig i kystystrøk nord til Troms. Mulighetene for videre spredning og etablering er store.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1881 1900 AA Åmli: Topdal 1897 4
( 4   *  1)
Aa
1901 1920 Ho Granvin: Gullhamrane fra 1909 4
( 4   *  1)
Ho
1921 1940 36
( 36   *  1)
OsA,Ro,Mr,St,Nt,Tr
1941 1960 20
( 20   *  1)
Aa,Ro,Ho,Mr,Nt
1961 1980 32
( 32   *  1)
Va,Ho,Mr,St
1981 2000 68
( 68   *  1)
Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Tr
2001 2016 172
( 172   *  1)
OsA,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No
1897 2016 312
( 312   *  1)
OsA,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Pyreneene (fjell i nemoral sone).

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført som hageplante, neppe direkte fra Pyreneene.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1892

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1892 ST Trondheim: Kjøstadparken
Norsk natur 1897 AA Åmli: Topdal 1909 Ho Granvin: Gullhamran

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T1-C-3 lite uttørkingseksponerte litt kalkfattige og svakt intermediære nakne berg
0.0-1.9
0.0
T1-C-5 lite uttørkingseksponerte sterkt og litt kalkrike intermediære nakne berg
0.0-1.9
0.0
T1-C-7 lite uttørkingseksponerte temmelig til ekstremt kalkrike nakne berg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Utkast fra hager.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Saxifraga umbrosa, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 9. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1918