Rhododendron catawbiense parkrhododendron

Parkrhododendron Rhododendron catawbiense er en flerårig busk fra østlige USA. Den er en av de aller vanligste rhododendron-artene i hager og parker. Den vokser opprinnelig nokså langt sør i det østlige USA, og er således ikke automatisk tilpasset våre klimatiske forhold, men arten inngår i flere hybrider og forekommer også i mange sorter som kan være mer hardføre. Vi kan ikke gå god for at de rapporterte funnene nødvendigvis representerer den rene arten; mest sannsynlig gjør de ikke det. Arten har frøreproduksjon, og de støvfine frøene spres lett med vind.

Arten er første gang dokumentert fra SF Høyanger i 1993, men med usikkerhet rundt forvilling eller utkast. To foto-observasjoner dokumenterer arten (eller en hybrid) fra to forekomster i VA Kristiansand i 2010 og 2011, hvorav den ene (2011) ser ut som et plantet individ mens den andre muligens kan være frøforvillet. I 2014 dokumenteres arten fra Bu Drammen, men som hageutkast. Rykende ferske foto-observasjoner fra MR i 2017 tyder på at arten er godt i gang med frøforvilling uavhengig av mulige hageutkast i tidligere rapporterte forekomster. Foto fra fire forekomster i MR Ørskog: Sjøholt; Ålesund: Hatleholen gravlund; Surnadal: Tingvoll (Svinvik; to steder) og Skodje: Reiakvam tyder på at arten er i ferd med å spre seg. Ørskog-funnet er det eneste i blomst og ser forvillet ut i veikant. De andre ser også tydelig frøforvillete ut. Funn i Buskerud er trolig av begrenset varighet; arten har trolig størst potensial på Vestlandet.

Arten er innført som hageplante og ser ut til å frøforville seg fra beplantninger. Den spres trolig også ved hageutkast.

Artens invasjonspotensial er begrenset (med usikkerhet til lite). Dette er en kombinasjon av en begrenset (med usikkerhet til kort) median levetid og en begrenset (med usikkerhet til liten) ekspansjonshastighet. Det er flere funn de senere årene (spesielt fra Møre og Romsdal i 2017). Datagrunnlaget er imidlertid begrenset og derfor beheftet med stor usikkerhet.

Parkrhododendron vurderes til ingen kjent negativ økologisk effekt på tross av at rhododendron generelt er en vektor for spredning av et patogen. Vi har valgt ikke å angi noen effekt i tilknytning til forvillet Rhododendron fordi hovedkilden til spredning av den patogene arten er innførsel og dyrkning av infisert materiale, ikke forvilling av et fåtall Rhododendron-arter, og spesielt ikke forvilling med frø fordi frøene trolig ikke sprer patogenet.

All import av slekta Rhododendron til Norge medfører fare for import av greindreper Phytophthora ramorum og trolig også andre Phytophthora-arter. Både jord og plantedeler (trolig ikke frø) kan være infisert av Phytophthora. Greindreper sprer seg naturlig ved hjelp av vann, dyr, luft og vind (Sundheim et al. 2009). Greindreper og en annen Phytophthora-art angriper og tar livet av blåbær i England, og det er grunn til å tro at det kan være en fare for det samme i Norge, spesielt på Vestlandet (Herrero et al. 2010). Phytophthora-arter kan også innføres ved import av andre forvedete arter fordi den har et stort spenn av vertsplanter, men det kan virke som om Rhododendron er den mest aktuelle planteslekten (Sundheim et al. 2009). Det er iverksatt tiltak for å hindre innførsel av Phytophthora ved import av levende planter, men det er nok trolig ikke mulig å få satt en stopper for innførsel av Phytophthora så lenge levende planter i jord importeres til landet i et stort omfang.