Jacobaea alpina fliksvineblom

Fliksvineblom Jacobaea alpina (Senecio cordatus), hjertesvineblom J. subalpina (Senecio subalpinus) og hybrider mellom dem er behandlet kollektivt under det første navnet. De to artene utgjør kanskje bare en vestlig og østlig del av samme art, utbredt i fjellstrøk i Vest-, Mellom- og Øst-Europa, og i Norge opptrer de sammen og med samme økologiske uttrykk. Planter identifisert som hybrider mellom dem, er hyppigere enn begge artene og fullt fertile. Artene er flerårige, ca. 0,7 m høge urter (høgstauder) som formerer seg med frø og som har klonal vekst med krypende jordstengler. De er innført som prydplanter. Flertallet av de relativt få funnene er fra sterkt kulturpåvirket eller kulturbetinget mark, dvs. skrotemark: veiskråning, avfallsplass, myrkant, eng/gressmark, kantkratt o.l., men det er også flere funn fra noe kulturpåvirket skog der artene går inn som ekspansive høgstauder.

Fliksvineblom ble først oppdaget som forvillet i 1992 i Fi Alta: Langfjordbotn og ble åtte år senere påvist i Tr Tromsø: Tromsøya, Holt (der forvillet fra et første forsøk på å dyrke opp stauder til en framtidig botanisk hage i Tromsø). De siste 15 årene er den funnet på mange lokaliteter i ulike deler av Tromsø, dessuten i Tr Lenvik, Karlsøy, Lyngen og Nordreisa. Spredningen i løpet av få år har vært rask, trolig avhengig av at arten er tatt i bruk som prydplante i Nord-Norge. Den er åpenbart ganske hardfør og vil trolig komme til å etablere seg ut over de hittil kjente områdene.

Arten(e) er innført som hageplante(r). De er delvis introdusert til norsk natur ved hageutkast, men de fleste forekomstene skyldes trolig spredning med frø.

Invasjonspotensialet er moderat, med usikkerhet til stort, i en kombinasjon av moderat (til lang) median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Arten har et stort potensial i noe næringsrike bjørkeskoger i nord. Den er allerede etter få år i landet solid etablert og med rimelig høg ekspansjonshastighet.

Arten(e) vurderes å kunne få en liten økologisk effekt ved mulig fortrengning av delpopulasjoner stedegne arter i urterike nordlige bjørkeskoger, dvs. høgstaude-bjørkeskog. Arten(e) sprer seg raskt og blir meget storvokste.

Fliksvineblom vurderes til låg økologisk risiko, men med usikkerhet til høg risiko, på grunn av moderat (til stort) invasjonspotensial og en liten økologisk effekt. Spredningen av fliksvineblom har i løpet av få år vært rask. Plantene er åpenbart ganske hardføre, kan komme til å etablere seg ut over de hittil kjente områdene, og vil trolig ekspandere i næringsrik skog, skogkanter og høgstaudeenger. Arten kan ha potensial til å fortrenge andre arter, om enn bare i lokal skala de første tiårene. I 2012 ble artene vurdert til potensielt høg risiko (som Senecio cordatus) og ingen kjent risiko (som S. subalpinus), men de har ekspandert betydelig siden da.