Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Lav risiko LO
Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.
Med usikkerhet: LO (HI)
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | [32] | (42) | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 3AB , med usikkerhet opp.
Økologisk effekt: 2E
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Fliksvineblom Jacobaea alpina (Senecio cordatus), hjertesvineblom J. subalpina (Senecio subalpinus) og hybrider mellom dem er behandlet kollektivt under det første navnet. De to artene utgjør kanskje bare en vestlig og østlig del av samme art, utbredt i fjellstrøk i Vest-, Mellom- og Øst-Europa, og i Norge opptrer de sammen og med samme økologiske uttrykk. Planter identifisert som hybrider mellom dem, er hyppigere enn begge artene og fullt fertile. Artene er flerårige, ca. 0,7 m høge urter (høgstauder) som formerer seg med frø og som har klonal vekst med krypende jordstengler. De er innført som prydplanter. Flertallet av de relativt få funnene er fra sterkt kulturpåvirket eller kulturbetinget mark, dvs. skrotemark: veiskråning, avfallsplass, myrkant, eng/gressmark, kantkratt o.l., men det er også flere funn fra noe kulturpåvirket skog der artene går inn som ekspansive høgstauder.
Fliksvineblom ble først oppdaget som forvillet i 1992 i Fi Alta: Langfjordbotn og ble åtte år senere påvist i Tr Tromsø: Tromsøya, Holt (der forvillet fra et første forsøk på å dyrke opp stauder til en framtidig botanisk hage i Tromsø). De siste 15 årene er den funnet på mange lokaliteter i ulike deler av Tromsø, dessuten i Tr Lenvik, Karlsøy, Lyngen og Nordreisa. Spredningen i løpet av få år har vært rask, trolig avhengig av at arten er tatt i bruk som prydplante i Nord-Norge. Den er åpenbart ganske hardfør og vil trolig komme til å etablere seg ut over de hittil kjente områdene.
Arten(e) er innført som hageplante(r). De er delvis introdusert til norsk natur ved hageutkast, men de fleste forekomstene skyldes trolig spredning med frø.
Invasjonspotensialet er moderat, med usikkerhet til stort, i en kombinasjon av moderat (til lang) median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Arten har et stort potensial i noe næringsrike bjørkeskoger i nord. Den er allerede etter få år i landet solid etablert og med rimelig høg ekspansjonshastighet.
Arten(e) vurderes å kunne få en liten økologisk effekt ved mulig fortrengning av delpopulasjoner stedegne arter i urterike nordlige bjørkeskoger, dvs. høgstaude-bjørkeskog. Arten(e) sprer seg raskt og blir meget storvokste.
Fliksvineblom vurderes til låg økologisk risiko, men med usikkerhet til høg risiko, på grunn av moderat (til stort) invasjonspotensial og en liten økologisk effekt. Spredningen av fliksvineblom har i løpet av få år vært rask. Plantene er åpenbart ganske hardføre, kan komme til å etablere seg ut over de hittil kjente områdene, og vil trolig ekspandere i næringsrik skog, skogkanter og høgstaudeenger. Arten kan ha potensial til å fortrenge andre arter, om enn bare i lokal skala de første tiårene. I 2012 ble artene vurdert til potensielt høg risiko (som Senecio cordatus) og ingen kjent risiko (som S. subalpinus), men de har ekspandert betydelig siden da.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 3 60 - 649 år ⇑
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 3 160 - 499 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 2 Liten effekt
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
T4 | Nei | Moderat | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 1 | |||||||
Forekomstareal (km2) | 84 | 2 | 5 | 10 | 168 | 420 | 840 | |
Utbredelsesområde (km2) | 4360 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 500 | 1200 | 2500 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | |||
OsA | Oslo og Akershus | |||
He | Hedmark | |||
Op | Oppland | |||
Bu | Buskerud | |||
Ve | Vestfold | |||
Te | Telemark | |||
Aa | Aust-Agder | |||
Va | Vest-Agder | |||
Ro | Rogaland | |||
Ho | Hordaland | |||
Sf | Sogn og Fjordane | |||
Mr | Møre og Romsdal | |||
St | Sør-Trøndelag | |||
Nt | Nord-Trøndelag | |||
No | Nordland | ✘ | ||
Tr | Troms | ✘ | ✘ | |
Fi | Finnmark | ✘ | ✘ | |
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Fliksvineblom ble først oppdaget som forvillet i 1992 i Fi Alta: Langfjordbotn og ble åtte år senere påvist i Tr Tromsø: Tromsøya, Holt (der forvillet fra et første forsøk på å dyrke opp stauder til en framtidig botanisk hage i Tromsø). De siste 15 årene er den funnet på mange lokaliteter i ulike deler av Tromsø, dessuten i Tr Lenvik, Karlsøy, Lyngen og Nordreisa. Spredningen i løpet av få år har vært rask, trolig avhengig av at arten er tatt i bruk som prydplante i Nord-Norge. Den er åpenbart ganske hardfør og vil trolig komme til å etablere seg ut over de hittil kjente områdene.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1992 | 2000 | Fi Alta: Langfjordbotn 1992 1994; Tr Tromsø: Holt 1992 |
8
( 8 * 1) |
Tr,Fi | |||
2001 | 2010 |
84
( 84 * 1) |
Tr |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1992 | Fi Alta: Langfjordbotn |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T4 | Fastmarksskogsmark |
|
2.0-4.9 |
|
0.1-1.9 | |
T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T39 | Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
fra hager/hagebruk | Introduksjon | Ca. årlig | Ukjent | Pågående | |
egenspredning | Spredning | Ca. årlig | Ukjent | Pågående | |
øvrig rømning/forvilling | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | Utkast av hageavfall. |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Jacobaea alpina, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1859