Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Ingen kjent risiko NK
Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.
Med usikkerhet: NK (LO)
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
[11] | (21) | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 1 , med usikkerhet opp.
Økologisk effekt: 1
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Grisnesvineblom Senecio ovatus er en flerårig, opptil 2 m høg urt (høgstaude) som formerer seg med frø og har sterk klonal vekst med jordstengler. Den kan danne større bestander. Grisnesvineblom hører til et artskompleks, S. nemorensis-komplekset, som er eurasiatisk med flere raser, der S. ovatus er den mellom- og søreuropeiske delen. Den vokser bl.a. i høgereliggende (montane) områder i Mellom-Europa.
Historien til grisnesvineblom i Norge består av fire tidsmessig og geografisk godt skilte innførsler og etableringer. Første funn fra 1948 i AA Grimstad er ved en leir brukt av okkupasjonsmakten under 2. verdenskrig. Her er arten polemokor (spredt ved krigshandlinger), trolig kommet inn med tysk hestefôr, og er dokumentert fram til 2000-tallet, trolig også intakt i dag. Etablering nr. 2, kjent fra 1999, er ved en parkeringsplass i MR Rauma, der det har vært mange besøk av utenlandske (bl.a. mellomeuropeiske) turister, særlig basehoppere i Trollveggen. Frukter av arten, som finnes i høgereliggende områder i Mellom-Europa, kan ha fulgt med turistenes utstyr og kjøretøyer. Også denne forekomsten er dokumentert fram til 2015 og er trolig intakt. Bakgrunnen for funnet i Fi Alta i 2010 er ukjent, men kan tenkes å ha sammenheng med turisttrafikk. Forekomsten i Bu Drammen: Fjell fra 2013 og framover skyldes mest trolig frøspredning ut fra en hage. Plantene fra Drammen, Grimstad og Rauma er kontrollert og hører til S. ovatus, mens de i Alta er ikke kontrollert og kan høre til den nært beslektet S. nemorensis s. str. fra Sibir.
Arten har hatt flere ulike innkomstmåter: med tysk hestefôr e.l. under andre verdenskrig, med mellomeuropeiske turister (kanskje), og spredt fra hage.
Invasjonspotensialet er lite, med usikkerhet til begrenset, som en kombinasjon av begrenset (til moderat) median levetid, men låg (til begrenset) ekspansjonshastighet. Arten holder seg lenge på steder dersom den slår til, men den har vist seg uventet lite ekspansiv. Ingen av de fire kjente bestandene har ført til videre spredning med frø, kanskje unntatt den i Bu Drammen. Arten er sannsynligvis sjølinkompatibel, og hver forekomst kan bestå av en enkelt klon.
Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten, og ingen forventet hvis arten ikke blir mye raskere i sin ekspansjon. Arten er er funnet på skrotemark (Bu Drammen i boligfelt, AA Grimstad ved militærleir, MR Rauma parkeringsplass og krattkant, Fi Alta grustak), men på den lokaliteten der den har vært lengst, er den også funnet "rikelig i tett skog". I Mellom-Europas høyereliggende områder vokser arten i fuktig, humusholdig og næringsrik jord i skog med høgstaudepreg. Den kan med tiden komme til å spre seg til lignende naturtyper i Norge. Selv om arten lokalt kan danne store bestander, er det små utsikter til at den blir noe økologisk problem i norsk natur.
Grisnesvineblom vurderes til ingen kjent økologisk risiko, med usikkerhet til låg risiko.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 2 10 - 59 år ⇑
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 1 < 50 m/år ⇑
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 0 | 1 | ||||||
Forekomstareal (km2) | 16 | 3 | 5 | 10 | 48 | 80 | 160 | |
Utbredelsesområde (km2) | 180000 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 72 | 120 | 240 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ||
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ||
He | Hedmark | ✘ | ||
Op | Oppland | ✘ | ||
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ||
Te | Telemark | ✘ | ||
Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
Va | Vest-Agder | ✘ | ||
Ro | Rogaland | ✘ | ||
Ho | Hordaland | ✘ | ||
Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ||
Mr | Møre og Romsdal | ✘ | ✘ | |
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ||
Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ||
No | Nordland | ✘ | ||
Tr | Troms | ✘ | ||
Fi | Finnmark | ✘ | ✘ | |
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Historien til grisnesvineblom i Norge består av fire tidsmessig og geografisk godt skilte innførsler og etableringer. Første funn fra 1948 i AA Grimstad er ved en leir brukt av okkupasjonsmakten under 2. verdenskrig. Her er arten polemokor (spredt ved krigshandlinger), trolig kommet inn med tysk hestefôr, og er dokumentert fram til 2000-tallet, trolig også intakt i dag. Etablering nr. 2, kjent fra 1999, er ved en parkeringsplass i MR Rauma, der det har vært mange besøk av utenlandske (bl.a. mellomeuropeiske) turister, særlig basehoppere i Trollveggen. Frukter av arten, som finnes i høgereliggende områder i Mellom-Europa, kan ha fulgt med turistenes utstyr og kjøretøyer. Også denne forekomsten er dokumentert fram til 2015 og er trolig intakt. Bakgrunnen for funnet i Fi Alta i 2010 er ukjent, men kan tenkes å ha sammenheng med turisttrafikk. Forekomsten i Bu Drammen: Fjell fra 2013 og framover skyldes mest trolig frøspredning ut fra en hage. Plantene fra Drammen, Grimstad og Rauma er kontrollert og hører til S. ovatus, mens de i Alta er ikke kontrollert og kan høre til den nært beslektet S. nemorensis s. str. fra Sibir.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1941 | 1960 | AA Grimstad: Marivollen (fra 1948) |
4
( 4 * 1) |
Aa | |||
1961 | 1980 | AA Grimstad: Marivollen |
4
( 4 * 1) |
Aa | |||
1981 | 2000 | AA Grimstad: Marivollen; MR Rauma: Horgheim fra 1999 |
8
( 8 * 1) |
Aa,Mr | |||
2001 | 2016 | Bu Drammen: Fjell fra 2013; AA Grimstad; MR Rauma; Fi Alta: Amtmannsnes fra 2010 |
16
( 16 * 1) |
Bu,Aa,Mr,Fi |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1948 | AA Grimstad: Marivolden |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T4 | Fastmarksskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Pågående |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
av fôr eller agn | Introduksjon | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Kun historisk | |
med mennesker og deres bagasje | Introduksjon | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Pågående | |
fra hager/hagebruk | Introduksjon | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Pågående |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Senecio ovatus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 22. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1858