Senecio ovatus glisnesvineblom

Grisnesvineblom Senecio ovatus er en flerårig, opptil 2 m høg urt (høgstaude) som formerer seg med frø og har sterk klonal vekst med jordstengler. Den kan danne større bestander. Grisnesvineblom hører til et artskompleks, S. nemorensis-komplekset, som er eurasiatisk med flere raser, der S. ovatus er den mellom- og søreuropeiske delen. Den vokser bl.a. i høgereliggende (montane) områder i Mellom-Europa.

Historien til grisnesvineblom i Norge består av fire tidsmessig og geografisk godt skilte innførsler og etableringer. Første funn fra 1948 i AA Grimstad er ved en leir brukt av okkupasjonsmakten under 2. verdenskrig. Her er arten polemokor (spredt ved krigshandlinger), trolig kommet inn med tysk hestefôr, og er dokumentert fram til 2000-tallet, trolig også intakt i dag. Etablering nr. 2, kjent fra 1999, er ved en parkeringsplass i MR Rauma, der det har vært mange besøk av utenlandske (bl.a. mellomeuropeiske) turister, særlig basehoppere i Trollveggen. Frukter av arten, som finnes i høgereliggende områder i Mellom-Europa, kan ha fulgt med turistenes utstyr og kjøretøyer. Også denne forekomsten er dokumentert fram til 2015 og er trolig intakt. Bakgrunnen for funnet i Fi Alta i 2010 er ukjent, men kan tenkes å ha sammenheng med turisttrafikk. Forekomsten i Bu Drammen: Fjell fra 2013 og framover skyldes mest trolig frøspredning ut fra en hage. Plantene fra Drammen, Grimstad og Rauma er kontrollert og hører til S. ovatus, mens de i Alta er ikke kontrollert og kan høre til den nært beslektet S. nemorensis s. str. fra Sibir.

Arten har hatt flere ulike innkomstmåter: med tysk hestefôr e.l. under andre verdenskrig, med mellomeuropeiske turister (kanskje), og spredt fra hage.

Invasjonspotensialet er lite, med usikkerhet til begrenset, som en kombinasjon av begrenset (til moderat) median levetid, men låg (til begrenset) ekspansjonshastighet. Arten holder seg lenge på steder dersom den slår til, men den har vist seg uventet lite ekspansiv. Ingen av de fire kjente bestandene har ført til videre spredning med frø, kanskje unntatt den i Bu Drammen. Arten er sannsynligvis sjølinkompatibel, og hver forekomst kan bestå av en enkelt klon.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten, og ingen forventet hvis arten ikke blir mye raskere i sin ekspansjon. Arten er er funnet på skrotemark (Bu Drammen i boligfelt, AA Grimstad ved militærleir, MR Rauma parkeringsplass og krattkant, Fi Alta grustak), men på den lokaliteten der den har vært lengst, er den også funnet "rikelig i tett skog". I Mellom-Europas høyereliggende områder vokser arten i fuktig, humusholdig og næringsrik jord i skog med høgstaudepreg. Den kan med tiden komme til å spre seg til lignende naturtyper i Norge. Selv om arten lokalt kan danne store bestander, er det små utsikter til at den blir noe økologisk problem i norsk natur.

Grisnesvineblom vurderes til ingen kjent økologisk risiko, med usikkerhet til låg risiko.