Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Senecio ovatus glisnesvineblom

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Med usikkerhet: NK (LO)

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] (21) 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1 , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Grisnesvineblom Senecio ovatus er en flerårig, opptil 2 m høg urt (høgstaude) som formerer seg med frø og har sterk klonal vekst med jordstengler. Den kan danne større bestander. Grisnesvineblom hører til et artskompleks, S. nemorensis-komplekset, som er eurasiatisk med flere raser, der S. ovatus er den mellom- og søreuropeiske delen. Den vokser bl.a. i høgereliggende (montane) områder i Mellom-Europa.

Historien til grisnesvineblom i Norge består av fire tidsmessig og geografisk godt skilte innførsler og etableringer. Første funn fra 1948 i AA Grimstad er ved en leir brukt av okkupasjonsmakten under 2. verdenskrig. Her er arten polemokor (spredt ved krigshandlinger), trolig kommet inn med tysk hestefôr, og er dokumentert fram til 2000-tallet, trolig også intakt i dag. Etablering nr. 2, kjent fra 1999, er ved en parkeringsplass i MR Rauma, der det har vært mange besøk av utenlandske (bl.a. mellomeuropeiske) turister, særlig basehoppere i Trollveggen. Frukter av arten, som finnes i høgereliggende områder i Mellom-Europa, kan ha fulgt med turistenes utstyr og kjøretøyer. Også denne forekomsten er dokumentert fram til 2015 og er trolig intakt. Bakgrunnen for funnet i Fi Alta i 2010 er ukjent, men kan tenkes å ha sammenheng med turisttrafikk. Forekomsten i Bu Drammen: Fjell fra 2013 og framover skyldes mest trolig frøspredning ut fra en hage. Plantene fra Drammen, Grimstad og Rauma er kontrollert og hører til S. ovatus, mens de i Alta er ikke kontrollert og kan høre til den nært beslektet S. nemorensis s. str. fra Sibir.

Arten har hatt flere ulike innkomstmåter: med tysk hestefôr e.l. under andre verdenskrig, med mellomeuropeiske turister (kanskje), og spredt fra hage.

Invasjonspotensialet er lite, med usikkerhet til begrenset, som en kombinasjon av begrenset (til moderat) median levetid, men låg (til begrenset) ekspansjonshastighet. Arten holder seg lenge på steder dersom den slår til, men den har vist seg uventet lite ekspansiv. Ingen av de fire kjente bestandene har ført til videre spredning med frø, kanskje unntatt den i Bu Drammen. Arten er sannsynligvis sjølinkompatibel, og hver forekomst kan bestå av en enkelt klon.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten, og ingen forventet hvis arten ikke blir mye raskere i sin ekspansjon. Arten er er funnet på skrotemark (Bu Drammen i boligfelt, AA Grimstad ved militærleir, MR Rauma parkeringsplass og krattkant, Fi Alta grustak), men på den lokaliteten der den har vært lengst, er den også funnet "rikelig i tett skog". I Mellom-Europas høyereliggende områder vokser arten i fuktig, humusholdig og næringsrik jord i skog med høgstaudepreg. Den kan med tiden komme til å spre seg til lignende naturtyper i Norge. Selv om arten lokalt kan danne store bestander, er det små utsikter til at den blir noe økologisk problem i norsk natur.

Konklusjon

Grisnesvineblom vurderes til ingen kjent økologisk risiko, med usikkerhet til låg risiko.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Fire kjente lokaliteter, men en langlevd art som har holdt seg i lang tid på minst tre av stedene. Estimert forekomstareal på 80 km2 tilsier EN etter B2-kriteriet, men forekomstene har vist seg å være så stabile over mange tiår at vi setter usikkerhet oppover.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år       ⇑

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
37
Nedre kvartil
23
Øvre kvartil
58

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 16 3 5 10 48 80 160
Utbredelsesområde (km2) 180000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Arten har potensielt utbredelsesområde over hele landet, men har langsom spredning/etablering. Det er ikke mulig å anslå hvor den finnes om 50 år, men vi anslår en økning på 50 % i forekomstareal.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 72 120 240

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Historien til grisnesvineblom i Norge består av fire tidsmessig og geografisk godt skilte innførsler og etableringer. Første funn fra 1948 i AA Grimstad er ved en leir brukt av okkupasjonsmakten under 2. verdenskrig. Her er arten polemokor (spredt ved krigshandlinger), trolig kommet inn med tysk hestefôr, og er dokumentert fram til 2000-tallet, trolig også intakt i dag. Etablering nr. 2, kjent fra 1999, er ved en parkeringsplass i MR Rauma, der det har vært mange besøk av utenlandske (bl.a. mellomeuropeiske) turister, særlig basehoppere i Trollveggen. Frukter av arten, som finnes i høgereliggende områder i Mellom-Europa, kan ha fulgt med turistenes utstyr og kjøretøyer. Også denne forekomsten er dokumentert fram til 2015 og er trolig intakt. Bakgrunnen for funnet i Fi Alta i 2010 er ukjent, men kan tenkes å ha sammenheng med turisttrafikk. Forekomsten i Bu Drammen: Fjell fra 2013 og framover skyldes mest trolig frøspredning ut fra en hage. Plantene fra Drammen, Grimstad og Rauma er kontrollert og hører til S. ovatus, mens de i Alta er ikke kontrollert og kan høre til den nært beslektet S. nemorensis s. str. fra Sibir.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1941 1960 AA Grimstad: Marivollen (fra 1948) 4
( 4   *  1)
Aa
1961 1980 AA Grimstad: Marivollen 4
( 4   *  1)
Aa
1981 2000 AA Grimstad: Marivollen; MR Rauma: Horgheim fra 1999 8
( 8   *  1)
Aa,Mr
2001 2016 Bu Drammen: Fjell fra 2013; AA Grimstad; MR Rauma; Fi Alta: Amtmannsnes fra 2010 16
( 16   *  1)
Bu,Aa,Mr,Fi

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Mellom- og Sør-Europa; den nært beslektete Senecio nemorensis også i store deler av Nord-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, trolig mer eller mindre direkte fra naturlig utbredelsesområde i Mellom-Europa.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1948

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1948 AA Grimstad: Marivolden

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
  • 1AR-A-0_B2E: Bartrær er relative dominanter (edellauvtrær er med-dominerende treslagsgruppe)
  • 1AR-A-0_E2B: Edellauvtrær er relative dominanter (bartrær er med-dominerende treslagsgruppe)
  • 1AR-A-0_E2L: Edellauvtrær er relative dominanter (boreale lauvtrær er med-dominerende treslagsgruppe)
  • 1AR-A-0_L: Boreale lauvtrær er eneste treslagsgruppe som tilfredsstiller definisjonen av relativ samdominant
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av fôr eller agn Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk
med mennesker og deres bagasje Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående
fra hager/hagebruk Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Senecio ovatus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 22. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1858