Senecio pseudoarnica strandsvineblom

Strandsvineblom Senecio pseudoarnica er en flerårig, opptil 2 m høg urt (staude) som formerer seg med frø og som har klonal vekst med krypende jordstengler. Den kommer fra Nord-Amerika og Nordøst-Asia, der den finnes langs de nordlige kystene av både Stillehavet og Atlanterhavet.

Strandsvineblom ble først funnet i 2006 i Tr Tromsø: Sandøya, Bassøysanden, der den ble antatt å være innkommet spontant (Sortland et al. 2007) ved havspredning over Atlanteren. Senere funn i 2008 i Tr Tromsø: Kattfjorden (fire lokaliteter, Alm & Often 2008) og 2009 Nordreisa: Bakkeby: Midtgård har sannsynliggjort at alle lokalitetene skyldes forvilling fra dyrkning, kanskje fra først av i Malangen i Tr Balsfjord. Arten har ikke tidligere inngått i det nordnorske hagesortimentet, og de kjente forekomstene må skyldes privat import av frø, mest trolig fra Nord-Amerika, men muligens fra Island (der arten har vært dyrket og forvillet tidligere enn i Norge). Alm & Often (2008) spår at planten kan bli en aggressiv art som lett og raskt sprer seg i naturen. Den er herdig nok til å kunne etablere i seg i mesteparten av Norge, spesielt Nord-Norge, og er en spesialist på sand- og grusstrender, inkludert låge dyner, og på åpne tangvoller.

Arten er trolig innført som hageplante og er videre spredt mellom hageeiere, kastet ut her og der, og med egenspredning med havstrømmer.

Invasjonspotensialet er moderat, et resultat av moderat median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Arten forventes i løpet av noen tiår å etablere seg på og nær havstrender i betydelige deler av Nord-Norge.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten. Hvis den oppfører seg på samme vis i Norge som den gjør i opprinnelseslandene, blir den et visuelt tydelig innslag i havstrandvegetasjonen, men fortrenger neppe noen andre arter i merkbar grad. Den først registrerte forekomsten (2006) er fra flerårig gras-urtetangvoll på sandgrunn (som tilsvarer en av artens naturtyper i hjemlandene), de øvrige er både fra tangvoller, grusmark nær stranda, og fra tydelig kulturpåvirket mark: fyllinger i fjæresonen, forstyrret eng og veigrøft/-skråning. Alm & Often (2008) mener at strandsvineblom viser tegn til å bli en aggressiv art som kan spre seg lett og raskt i naturen. Den er foreløpig kjent bare fra Troms, men er herdig nok til å kunne etablere seg lenger nord. Det er vel ikke utenkelig at den vil kunne trives også lengre sør. Den har potensial for å kunne etablere i seg i mesteparten av Norge og er en spesialist på sand- og grusstrender, inkludert låge dyner, og på åpne tangvoller.

Strandsvineblom vurderes til låg økologisk risiko i norsk natur, og denne risikoen er foreløpig bare knyttet til invasjonspotensialet.