Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Senecio pseudoarnica strandsvineblom

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Strandsvineblom Senecio pseudoarnica er en flerårig, opptil 2 m høg urt (staude) som formerer seg med frø og som har klonal vekst med krypende jordstengler. Den kommer fra Nord-Amerika og Nordøst-Asia, der den finnes langs de nordlige kystene av både Stillehavet og Atlanterhavet.

Strandsvineblom ble først funnet i 2006 i Tr Tromsø: Sandøya, Bassøysanden, der den ble antatt å være innkommet spontant (Sortland et al. 2007) ved havspredning over Atlanteren. Senere funn i 2008 i Tr Tromsø: Kattfjorden (fire lokaliteter, Alm & Often 2008) og 2009 Nordreisa: Bakkeby: Midtgård har sannsynliggjort at alle lokalitetene skyldes forvilling fra dyrkning, kanskje fra først av i Malangen i Tr Balsfjord. Arten har ikke tidligere inngått i det nordnorske hagesortimentet, og de kjente forekomstene må skyldes privat import av frø, mest trolig fra Nord-Amerika, men muligens fra Island (der arten har vært dyrket og forvillet tidligere enn i Norge). Alm & Often (2008) spår at planten kan bli en aggressiv art som lett og raskt sprer seg i naturen. Den er herdig nok til å kunne etablere i seg i mesteparten av Norge, spesielt Nord-Norge, og er en spesialist på sand- og grusstrender, inkludert låge dyner, og på åpne tangvoller.

Arten er trolig innført som hageplante og er videre spredt mellom hageeiere, kastet ut her og der, og med egenspredning med havstrømmer.

Invasjonspotensialet er moderat, et resultat av moderat median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Arten forventes i løpet av noen tiår å etablere seg på og nær havstrender i betydelige deler av Nord-Norge.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten. Hvis den oppfører seg på samme vis i Norge som den gjør i opprinnelseslandene, blir den et visuelt tydelig innslag i havstrandvegetasjonen, men fortrenger neppe noen andre arter i merkbar grad. Den først registrerte forekomsten (2006) er fra flerårig gras-urtetangvoll på sandgrunn (som tilsvarer en av artens naturtyper i hjemlandene), de øvrige er både fra tangvoller, grusmark nær stranda, og fra tydelig kulturpåvirket mark: fyllinger i fjæresonen, forstyrret eng og veigrøft/-skråning. Alm & Often (2008) mener at strandsvineblom viser tegn til å bli en aggressiv art som kan spre seg lett og raskt i naturen. Den er foreløpig kjent bare fra Troms, men er herdig nok til å kunne etablere seg lenger nord. Det er vel ikke utenkelig at den vil kunne trives også lengre sør. Den har potensial for å kunne etablere i seg i mesteparten av Norge og er en spesialist på sand- og grusstrender, inkludert låge dyner, og på åpne tangvoller.

Konklusjon

Strandsvineblom vurderes til låg økologisk risiko i norsk natur, og denne risikoen er foreløpig bare knyttet til invasjonspotensialet.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Forekomstareal på 84 km2 (inkludert mørketall) tilsier EN etter B2-kriteriet. 7 kjente forekomster med varierende antall individer, solid etablert og veltilpasset i trygge naturtyper, og i tydelig økning, tilsier likevel median levetid over 60 år. Vi velger derfor VU.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
320
Nedre kvartil
228
Øvre kvartil
407

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten vil mest trolig bli begrenset boreale soner, kanskje også sørarktisk sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 28 2 3 5 56 84 140
Utbredelsesområde (km2) 2600
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Arten har stort potensial i alle de tre nordligste fylkene og spres lett med havstrømmer. Vi regner med en rask økning og anslår en femdobling i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 250 400 750

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Strandsvineblom ble først funnet i 2006 i Tr Tromsø: Sandøya, Bassøysanden, der den ble antatt å være innkommet spontant (Sortland et al. 2007) ved havspredning over Atlanteren. Senere funn i 2008 i Tr Tromsø: Kattfjorden (fire lokaliteter, Alm & Often 2008) og 2009 Nordreisa: Bakkeby: Midtgård har sannsynliggjort at alle lokalitetene skyldes forvilling fra dyrkning, kanskje fra først av i Malangen i Tr Balsfjord. Arten har ikke tidligere inngått i det nordnorske hagesortimentet, og de kjente forekomstene må skyldes privat import av frø, mest trolig fra Nord-Amerika, men muligens fra Island (der arten har vært dyrket og forvillet tidligere enn i Norge). Alm & Often (2008) spår at planten kan bli en aggressiv art som lett og raskt sprer seg i naturen. Den er herdig nok til å kunne etablere i seg i mesteparten av Norge, spesielt Nord-Norge, og er en spesialist på sand- og grusstrender, inkludert låge dyner, og på åpne tangvoller.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
2001 2016 Tr Tromsø fra 2006, Nordreisa fra 2009 28
( 28   *  1)
Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Polart -
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Boreal
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Stillehavskysten fra British Columbia nord til Beringstredet og sørover til nordligste Japan og Nordkorea; Atlanterhavskysten fra Nova Scotia til sørligste Labrador med St. Lawrence-gulfen og Newfoundland, og sørligste del av Hudson Bay.

Nåværende utbredelse

Polart -
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Innført som hageplante, enten direkte fra naturlig utbredelsesområde eller via Island (der den har vært dyrket lengre enn hos oss).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 2006

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 2006 Tr Tromsø: Sandøya, Bassøysanden

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T11-C-2 øvre saltanrikingsmark på grus
0.0-1.9
0.0
T12-C-2 strandenger i øvre geolitoral og supralitoral
0.0-1.9
0.0
T21-C-3 brune dyner og dynehei
0.0-1.9
0.0
T21-C-4 dynetrau
0.0-1.9
0.0
T24-C-1 beskyttede og moderat eksponerte driftvoller
0.0-1.9
0.0
T29-C-2 stein- og grusstrender og strandlinjer i etablerings- og konsolideringsfase på epilitoral fastmark
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
privatpersoners egenimport Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Utkast fra hager.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Alm, T. & Often, A. 2008. Fire nye funn av strandsvineblom Senecio pseudoarnica i Tromsø - og en revurdering av opphavet Blyttia 66: 244-251
  • Sortland, B., Thamdrup, S. & Elven, R. 2007. En omvendt viking - Senecio pseudoarnica (strandsvineblom) ny for Norge og Europa Blyttia 65: 86-90

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Senecio pseudoarnica, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1830