Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Senecio squalidus steinsvineblom

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

Med usikkerhet: LO (NK)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
(11) [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB , med usikkerhet ned.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Steinsvineblom Senecio squalidus er en flerårig, lågvokst urt fra Mellom- og Sør-Europa og vestre Middelhavsområdet. Den har frøreproduksjon og fruktene kan spres over kortere eller lengre distanser med vind, kanskje også med strømmer i brakke farvatn.

Arten ble først funnet før 1847 i Bu Drammen, neste gang sent på 1800-tallet i AA Arendal og kanskje omtrent samtidig i Øf Fredrikstad, alle stedene antatt innkommet med ballastjord. På 1900-tallet er det kun spredte funn i VA Kristiansand hvor arten kanskje kan ha vært etablerert. I Lids flora (2005) angis den også som "bufast i Te Kragerø frå 1800-talet", men disse opplysningene gjenspeiles ikke i våre funndata. De tidlige funnstedene er ikke dokumentert fra den senere tiden, bortsett fra ett senere fra samme lokalitet i Fredrikstad (Kråkerøy fram til 1911 og med gjenfunn i 1985). I nyere tid er det funn fra øyene innerst i Oslofjorden i Oslo som dominerer (Nakholmen, Hovedøya, Store og Lille Herbern), og dessuten fra 2010 på fastlandet i byen. På øyene finnes den nå i nokså store, stabile bestander. Det er trolig at både det sene funnet i Fredrikstad og de nye funnene i Oslo skyldes at gamle frøbanker av arten fra ballast-tida har blitt vekket til live, og det er all grunn til å tro at arten nå er etablert i Oslo. Spredningspotensialet ser likevel ut til å være begrenset.

Arten er kommet inn med ballastjord og har senere hatt egenspredning i nærområdet.

Invasjonspotensialet er begrenset, med usikkerhet til lite, som en kombinasjon av begrenset median levetid og begrenset (til låg) ekspansjonshastighet.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten.
Steinsvineblom er en art som synes å ha blitt gjenopplivet etter ballastperioden ved mobilisering av en 80-100 år gammel frøbank. Dette synes å ha skjedd på Røds bruk i Øf Fredrikstad i 1985, men uten kjent etablering der, og i Oslo fra 1986, med etablering og spredning lokalt. Det er høyst trolig at disse moderne funnene skyldes at gamle frøbanker av arten fra ballast-tida er blitt vekket til live ved gravearbeider, og det er all grunn til å tro at arten nå er etablert her. Spredningspotensialet ser likevel ut til å være begrenset. Arten går inn på den truete naturtypen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone, men det ser ikke ut til at den vil etableres i slike mengder at den gjør noen skade. Den er rapportert å hybridisere med to andre arter, åkersvineblom Senecio vulgaris og klistersvineblom S. viscosus, men begge disse artene er nok innførte (åkersvineblom før 1800, klistersvineblom etter 1800). Dessuten er steinsvineblom diploid mens de to andre er tetraploide, og hybridene triploide og sterile. Hybridiseringen har også ellers liten betydning da den foreløpig bare kan finne sted innen noen få kvadratkilometer i Oslo.

Konklusjon

Steinsvineblom vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til ingen kjent risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Forekomst i 3 sikre forekomstruter, stabil eller i noe økning. Estimert forekomstareal er på bare 24 km2 og tilsier EN etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år       ⇓

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0,9
Beskriv underliggende antakelser og data
Tre nye forekomster (12 km2) på 28 år gir 3 x 4 x mt2 = 24 km2 / 28 år = 0,9 km2/år. Vi angir usikkerhet nedover fordi det tallet vi kommer fram til ligger nær nedre terskel for kategorien.
Ekspansjonshastighet i m/år
52.3

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Trolig begrenset, ihvertfall som stabil bestand, til de mer sommervarme delene av boreonemoral sone, trolig Oslofjord-området.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 12 1 2 3 12 24 36
Utbredelsesområde (km2) 4100
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 25

Potensiell utbredelse

Arten er etablert per i dag i Oslo og har tendens til litt økning langs Oslofjorden. Vi anser fylkene ved Oslofjorden og søndre Telemark som potensielt utbredelsesområde og anslår en dobling i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 24 48 72

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten ble først funnet før 1847 i Bu Drammen, neste gang sent på 1800-tallet i AA Arendal og kanskje omtrent samtidig i Øf Fredrikstad, alle stedene antatt innkommet med ballastjord. På 1900-tallet er det kun spredte funn i VA Kristiansand hvor arten kanskje kan ha vært etablerert. I Lids flora (2005) angis den også som "bufast i Te Kragerø frå 1800-talet", men disse opplysningene gjenspeiles ikke i våre funndata. De tidlige funnstedene er ikke dokumentert fra den senere tiden, bortsett fra ett senere fra samme lokalitet i Fredrikstad (Kråkerøy fram til 1911 og med gjenfunn i 1985). I nyere tid er det funn fra øyene innerst i Oslofjorden i Oslo som dominerer (Nakholmen, Hovedøya, Store og Lille Herbern), og dessuten fra 2010 på fastlandet i byen. På øyene finnes den nå i nokså store, stabile bestander. Det er trolig at både det sene funnet i Fredrikstad og de nye funnene i Oslo skyldes at gamle frøbanker av arten fra ballast-tida har blitt vekket til live, og det er all grunn til å tro at arten nå er etablert i Oslo. Spredningspotensialet ser likevel ut til å være begrenset.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1820 1850 Bu Drammen, før 1847 4
( 4   *  1)
Samlet av Nicolai Lund som døde i 1847. Bu
1881 1900 AA Arendal 1897 4
( 4   *  1)
Aa
1901 1920 Øf Fredrikstad: Øra og Røds bruk (ballastplasser) 8
( 8   *  1)
Øs
1921 1940 Trolig til stede i Øf Fredrikstad
1941 1960 Trolig til stede i Øf Fredrikstad
1961 1980 16
( 16   *  1)
Trolig til stede også i Øf Fredrikstad OsA,Va
1981 2000 12
( 12   *  1)
Øs,OsA,Te
2001 2016 12
( 12   *  1)
Opplysningene fra He Stange, VA Kristansand og Ho Bergen burde etterprøver OsA

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Afrika
Mellom- og Sør-Europa, vestre Middelhavsområdet.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Afrika
Subtropisk - Kappregionen
  • Afrika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Innført med ballastjord, trolig fra naturlig utbredelsesområde.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - Før 1847

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur Før 1847 Bu Drammen 1897-1910 Øf Fredrikstad: Kråkerøy, Røds bruk (ballast) og AA Arendal: "A.dal" (ballast)

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone VU 0.0-1.9
0.0

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T32-C-7 sterkt kalkrik eng med mindre hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T32-C-15 svakt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T32-C-17 sterkt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med ballastvann/sand Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Senecio squalidus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 22. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1829