Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Picris hieracioides villarsii bitterblom

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Bitterblom Picris hieracioides subsp. villarsii stammer fra Europa nord til Sør-Skandinavia og fra Vest-Asia. Den er en kortlevd flerårig urt med frøreproduksjon.

Arten kom først inn med ballastjord 1885-1907 (Øf Fredrikstad: Torp, Oslo: Grønlia, AA Lillesand) og noe senere, i 1918, ved mølle (ST Skaun). I 1921 er det et jernbanefunn fra Arneklev i Op Dovre og i 1936 og 1962 to funn i Oslo, trolig alle tre kommet med grasfrø. Ingen av disse innførslene førte til noen etablering av lengre varighet. I 1994 ble arten funnet på to steder i ST Trondheim: Sluppen (avfallsplass) og Ranheim. Siden har den spredt seg i Trondheim, i 2010 til ST Melhus og i 2012 ST Malvik og Skaun, og er nå et etablert ugras i Trondheimsområdet. Den ble funnet i 2006 på området til Horten Industripark i Vf Horten, og også her har den etablert seg. Gapet på 110 år mellom første funn og første etablering er uvanlig. Det kan tyde på at det materialet som kom inn med ballastjord, med korn ved møller, og mer eller mindre på ubestemt vis før 1990, var dårlig tilpasset norsk klima (søreuropeisk), mens det som kom inn fra 1994 var bedre tilpasset (mellomeuropeisk eller sørskandinavisk).

Fruktene spres med dyr, tråkk og vind. I moderne tid er det uklart hvordan arten er kommet inn (i gammel tid var den en ballast- og mølleplante), men siden 1990-tallet har arten vært i ekspansjon som et ugras i og rundt Trondheim. Om denne prosessen fortsetter eller ikke er uvisst. Dersom arten sprer seg til og etableres på flere steder, vil dette mest trolig være bare på skrotemark i vid betydning.

Arten har et moderat invasjonspotensial som kombinasjon av moderat median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Trondheimsområdet er ikke klimatisk spesielt gunstig for denne sørlige arten, men det virker som den har en effektiv etablering og spredning allikevel.

Arten etablerer seg i veikanter og langs jernbaner og i annen skrotemark, og har ingen kjent økologisk effekt.

Konklusjon

Bitterblom vurderes til låg økologisk risiko, men bare på grunn av et moderat invasjonspotensial.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Estimert forekomstareal ligger på 240 km2, noe som tilsvarer EN etter B2-kriteriet. Vi velger VU på grunn av et stort antall individer og en populasjon i vekst.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
256
Nedre kvartil
209
Øvre kvartil
316

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 48 3 5 8 144 240 384
Utbredelsesområde (km2) 7200
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Arten er i rask ekspansjon, men nokså lokalt. Vi anslår potensielt utbredelsesområde til å omfatte Østlandet og Trøndelag. Det er litt vanskelig å anslå potensielt forekomstareal om 50 år, men ekspansjonshastigheten tilsier minst en tredobling.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 432 720 1152

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark ✘
Op Oppland ✘
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten kom først inn med ballastjord 1885-1907 (Øf Fredrikstad: Torp, Oslo: Grønlia, AA Lillesand) og noe senere, i 1918, ved mølle (ST Skaun). I 1921 er det et jernbanefunn fra Arneklev i Op Dovre og i 1936 og 1962 to funn i Oslo, trolig alle tre kommet med grasfrø. Ingen av disse innførslene førte til noen etablering av lengre varighet. I 1994 ble arten funnet på to steder i ST Trondheim: Sluppen (avfallsplass) og Ranheim. Siden har den spredt seg i Trondheim, i 2010 til ST Melhus og i 2012 ST Malvik og Skaun, og er nå et etablert ugras i Trondheimsområdet. Den ble funnet i 2006 på området til Horten Industripark i Vf Horten, og også her har den etablert seg. Gapet på 110 år mellom første funn og første etablering er uvanlig. Det kan tyde på at det materialet som kom inn med ballastjord, med korn ved møller, og mer eller mindre på ubestemt vis før 1990, var dårlig tilpasset norsk klima (søreuropeisk), mens det som kom inn fra 1994 var bedre tilpasset (mellomeuropeisk eller sørskandinavisk).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1881 1900 Øf Fredrikstad (ballast) 1887 1892 1895; Oslo (ballast) 1885 16
( 16   *  1) 		Øs,OsA
1901 1920 AA Lillesand (ballast) 1907; ST Skaun (med korn ved mølle) 1918 8
( 8   *  1) 		Aa,St
1921 1940 Oslo (trolig grasfrø) 1936; Op Dovre (med jernbanen) 1921 8
( 8   *  1) 		OsA,Op
1961 1980 Oslo (trolig grasfrø) 1962 4
( 4   *  1) 		OsA
1981 2000 Ak Ås 1996; Vf Horten 1999; ST Trondheim 1994, 1995, 2000 36
( 36   *  1) 		OsA,Ve,St
2001 2016 64
( 64   *  1) 		Øs,OsA,Ve,St
1885 2016 100
( 100   *  1) 		Øs,OsA,Ve,Aa,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
Europa nord til Sør-Skandinavia, Vest-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Oseania

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Kommet inn med ballastjord og trolig med grasfrø, fra naturlig utbredelsesområde i Europa.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1885

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1885 Oslo: Grønlien 1994 ST Trondheim: Ranheim

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med ballastvann/sand Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Med grasfrø
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
av frø Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk Med korn

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 3

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Picris hieracioides villarsii, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 25. August) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1790