Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Phyteuma spicatum caeruleum blåvadderot

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Blåvadderot Phyteuma spicatum subsp. caeruleum er en flerårig urt fra Mellom- og Sørøst-Europa. Planten er langlevd med klonal vekst. Den frøreproduserer, men det er uvisst om den har effektiv frøsetting i Norge. Arten er dessuten utkryssende.

Blåvadderot er sikkert kjent bare fra én lokalitet i Norge, i noe gjengrodd kulturmark på gården Sundbakken i ST Røros. Her ble den først rapportert av Olsson (1908) og beskrevet slik hos E. Fondal i hans dagbok 3/8 1956: "i en naturlig eng nær Glomma nedenfor husene, med bjørkeskog omkring voksestedet. Ca 150 m nedenfor broen nær Glomma på en naturlig skogseng. Over 100 plater. Det er mulig planten kan ha stått der siden de første 1800-årene". Fondal trodde han var første oppdager, men skriver at eieren av gården Sundbakken sa at planten hadde stått der i flere tiår. Forekomsten var regnet som utgått inntil den ble gjenoppdaget i 2005, og planten står bra der fortsatt, sammen med bl.a. kvitfrytle Luzula luzuloides, noe som tyder på opprinnelse i 1800-talls såfrø for parker.

Det er trolig at planten kom inn med grasfrø rundt 1900 eller noe før, da gården var lystgård for en velstående eier inne i Røros. Han eksperimenterte med bedre såfrø. Hypotesen om såfrø-innførsel rundt 1900 støttes av at planten i 2007 ble funnet sammen med kvitfrytle Luzula luzuloides som er en kjent blindpassasjer med såfrø fra samme periode.

Invasjonspotensialet er lite, en kombinasjon av begrenset median levetid og ingen ekspansjon. Blåvadderot har funnet seg til rette i en egnet naturtype - lågurt-beite/slåtteeng - men har ikke kommet seg videre. Dette kan tyde på manglende frøreproduksjon.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til planten.

Konklusjon

Blåvadderot vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Denne pene fremmedplanten er et uskadelig tilskudd til norsk natur.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten har stått på samme sted i over 100 år, og har trolig potensial for 100 år til. Som et kompromiss mellom antall forekomster (1, tilsier CR), estimert forekomstareal (4 km, tilsier CR), antall reproduserende individer (ramets, over 50, tilsier EN), og forventet levetid for bestanden (over 60 år, tilsier VU), velger vi EN.
Gjeldende rødlistekriterium
D1
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Ingen endring siden først oppdaget (1908).
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 4 1 1 2 4 4 8
Utbredelsesområde (km2) 1
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Arten har holdt seg på ett sted i lang tid (trolig fra slutten av 1800-tallet til i dag), og vil trolig kunne gjøre det de neste 100-150 årene også. Ingen økning er forventet.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 4 8

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Blåvadderot er sikkert kjent bare fra én lokalitet i Norge, i noe gjengrodd kulturmark på gården Sundbakken i ST Røros. Her ble den først rapportert av Olsson (1908) og beskrevet slik hos E. Fondal i hans dagbok 3/8 1956: "i en naturlig eng nær Glomma nedenfor husene, med bjørkeskog omkring voksestedet. Ca 150 m nedenfor broen nær Glomma på en naturlig skogseng. Over 100 plater. Det er mulig planten kan ha stått der siden de første 1800-årene". Fondal trodde han var første oppdager, men skriver at eieren av gården Sundbakken sa at planten hadde stått der i flere tiår. Forekomsten var regnet som utgått inntil den ble gjenoppdaget i 2005, og planten står bra der fortsatt, sammen med bl.a. kvitfrytle Luzula luzuloides, noe som tyder på opprinnelse i 1800-talls såfrø for parker.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1901 1920 ST Røros: Sundbakken (Olsson 1908) 4
( 4   *  1) 		St
1921 1940 Sikkert til stede i ST Røros.
1941 1960 ST Røros: Sundbakken (E. Fondal, dagbok 1956) 4
( 4   *  1) 		St
1961 1980 Sikkert til stede i ST Røros.
1981 2000 ST Røros: Sundbakken 4
( 4   *  1) 		St
2001 2016 ST Røros: Sundbakken 4
( 4   *  1) 		St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Mellom- og Sørøst-Europa.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Trolig kommet inn med mellomeuropeisk grasfrø (dvs. fra naturlig utbredelsesområde).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1908

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1908 ST Røros: Sundbakken

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av frø Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen Trolig kommet inn med mellomeuropeisk grasfrø.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Phyteuma spicatum caeruleum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 5. July) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1788