Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Ingen kjent risiko NK
Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
[11] | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 1
Økologisk effekt: 1
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Blåvadderot Phyteuma spicatum subsp. caeruleum er en flerårig urt fra Mellom- og Sørøst-Europa. Planten er langlevd med klonal vekst. Den frøreproduserer, men det er uvisst om den har effektiv frøsetting i Norge. Arten er dessuten utkryssende.
Blåvadderot er sikkert kjent bare fra én lokalitet i Norge, i noe gjengrodd kulturmark på gården Sundbakken i ST Røros. Her ble den først rapportert av Olsson (1908) og beskrevet slik hos E. Fondal i hans dagbok 3/8 1956: "i en naturlig eng nær Glomma nedenfor husene, med bjørkeskog omkring voksestedet. Ca 150 m nedenfor broen nær Glomma på en naturlig skogseng. Over 100 plater. Det er mulig planten kan ha stått der siden de første 1800-årene". Fondal trodde han var første oppdager, men skriver at eieren av gården Sundbakken sa at planten hadde stått der i flere tiår. Forekomsten var regnet som utgått inntil den ble gjenoppdaget i 2005, og planten står bra der fortsatt, sammen med bl.a. kvitfrytle Luzula luzuloides, noe som tyder på opprinnelse i 1800-talls såfrø for parker.
Det er trolig at planten kom inn med grasfrø rundt 1900 eller noe før, da gården var lystgård for en velstående eier inne i Røros. Han eksperimenterte med bedre såfrø. Hypotesen om såfrø-innførsel rundt 1900 støttes av at planten i 2007 ble funnet sammen med kvitfrytle Luzula luzuloides som er en kjent blindpassasjer med såfrø fra samme periode.
Invasjonspotensialet er lite, en kombinasjon av begrenset median levetid og ingen ekspansjon. Blåvadderot har funnet seg til rette i en egnet naturtype - lågurt-beite/slåtteeng - men har ikke kommet seg videre. Dette kan tyde på manglende frøreproduksjon.
Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til planten.
Blåvadderot vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Denne pene fremmedplanten er et uskadelig tilskudd til norsk natur.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 2 10 - 59 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 1 < 50 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 0 | 1 | ||||||
Forekomstareal (km2) | 4 | 1 | 1 | 2 | 4 | 4 | 8 | |
Utbredelsesområde (km2) | 1 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 0 | 4 | 8 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | |||
OsA | Oslo og Akershus | |||
He | Hedmark | |||
Op | Oppland | |||
Bu | Buskerud | |||
Ve | Vestfold | |||
Te | Telemark | |||
Aa | Aust-Agder | |||
Va | Vest-Agder | |||
Ro | Rogaland | |||
Ho | Hordaland | |||
Sf | Sogn og Fjordane | |||
Mr | Møre og Romsdal | |||
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
Nt | Nord-Trøndelag | |||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Blåvadderot er sikkert kjent bare fra én lokalitet i Norge, i noe gjengrodd kulturmark på gården Sundbakken i ST Røros. Her ble den først rapportert av Olsson (1908) og beskrevet slik hos E. Fondal i hans dagbok 3/8 1956: "i en naturlig eng nær Glomma nedenfor husene, med bjørkeskog omkring voksestedet. Ca 150 m nedenfor broen nær Glomma på en naturlig skogseng. Over 100 plater. Det er mulig planten kan ha stått der siden de første 1800-årene". Fondal trodde han var første oppdager, men skriver at eieren av gården Sundbakken sa at planten hadde stått der i flere tiår. Forekomsten var regnet som utgått inntil den ble gjenoppdaget i 2005, og planten står bra der fortsatt, sammen med bl.a. kvitfrytle Luzula luzuloides, noe som tyder på opprinnelse i 1800-talls såfrø for parker.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1901 | 1920 | ST Røros: Sundbakken (Olsson 1908) |
4
( 4 * 1) |
St | |||
1921 | 1940 | Sikkert til stede i ST Røros. | |||||
1941 | 1960 | ST Røros: Sundbakken (E. Fondal, dagbok 1956) |
4
( 4 * 1) |
St | |||
1961 | 1980 | Sikkert til stede i ST Røros. | |||||
1981 | 2000 | ST Røros: Sundbakken |
4
( 4 * 1) |
St | |||
2001 | 2016 | ST Røros: Sundbakken |
4
( 4 * 1) |
St |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1908 | ST Røros: Sundbakken |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T32 | Semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
av frø | Introduksjon | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Opphørt, men kan inntreffe igjen | Trolig kommet inn med mellomeuropeisk grasfrø. |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Phyteuma spicatum caeruleum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 12. December) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1788