Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Solanum physalifolium begersøtvier

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3B,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3B

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Begersøtvier Solanum physalifolium er en ettårig urt fra varmtempererte områder i Argentina, Bolivia og Chile. Den frøreproduserer, og de saftige fruktene (bær) spres med pattedyr og fugl. Arten er naturalisert i Australia, New Zealand, Europa, Canada og USA. I de amerikanske delstatene Kansas og Michigan vurderes arten som et skadelig ugress.

Begersøtvier ble først funnet i Bu Hurum: Tofte, på bark- og flisfyllinger ved Södra Cells cellulosefabrikk 2003 (og 2006) og i Øf Råde: Lundeby gård i rødbetåker eller potetåker (2003, 2006 og 2008), og i Vf Larvik: Bakke, åkerkant 2010 og Tjøme: Hvasser, Lia gård i potet-, løk- og/eller aspargesåker (2005 med titusenvis av individer, 2006, 2007 og 2008), ved Hvasser kirke, langs alle åkerkanter 2005, langs veien 2016 og Sønsterud gård (trolig Sønstegård) i potetåker 2008. Lokalitetene på Hvasser er innenfor et lite område. Arten synes å være i rask etablering i Norge. Førstefunn og opphav til de norske forekomstene er diskutert hos Often & Hammeraas (2009) og Grøstad et al. (2015).

Hybriden mellom potet og begersøtvier er også funnet ved Lia gård på Tjøme både i 2005 og 2006.

Arten er trolig kommet inn i landet som forurensning ned grønnsakfrø og med tømmer.

Begersøtvier har et moderat invasjonspotensial, som kombinasjon av (foreløpig) begrenset median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Arten er nylig kommet inn i landet, så det må tas høyde for at både levetiden og ekspansjonshastigheten er vanskelig å estimere på grunn av lite data. Arten synes å være i rask etablering i Norge, så det kan være at vårt estimat er for lågt.

Begersøtvier har ingen kjent negativ økologisk effekt. Den er trolig sterkt knyttet til jordbruksområder og industritomter, og kommer derfor trolig ikke til å ha noen effekt på mindre endrete norske naturtyper. Den hybridiserer riktignok med svartsøtvier Solanum nigrum som formelt regnes som en hjemlig art fordi den har vært i landet (som ugras) før år 1800, men hybriden oppgis å være steril (Stace et al. 2015 med referanser).

Konklusjon

Begersøtvier vurderes til låg økologisk risiko, som en kombinasjon av et moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Utbredelsesområde på 1400 og et forekomstareal på 24 km2 (med mørketall 120 km2) i kombinasjon med store individfluktuasjoner og fragmentering gir EN etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
245
Nedre kvartil
188
Øvre kvartil
317

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Trolig begrenset til boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 24 3 5 8 72 120 192
Utbredelsesområde (km2) 1400
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Arten synes ha best potensial i området rundt Oslofjorden. Vi anslår en tredobling av forekomstareal de kommende år, ut fra den relativt høge ekspansjonshastigheten.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 216 360 576

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Begersøtvier ble først funnet i Bu Hurum: Tofte, på bark- og flisfyllinger ved Södra Cells cellulosefabrikk 2003 (og 2006) og i Øf Råde: Lundeby gård i rødbetåker eller potetåker (2003, 2006 og 2008), og i Vf Larvik: Bakke, åkerkant 2010 og Tjøme: Hvasser, Lia gård i potet-, løk- og/eller aspargesåker (2005 med titusenvis av individer, 2006, 2007 og 2008), ved Hvasser kirke, langs alle åkerkanter 2005, langs veien 2016 og Sønsterud gård (trolig Sønstegård) i potetåker 2008. Lokalitetene på Hvasser er innenfor et lite område. Arten synes å være i rask etablering i Norge. Førstefunn og opphav til de norske forekomstene er diskutert hos Often & Hammeraas (2009) og Grøstad et al. (2015).

Hybriden mellom potet og begersøtvier er også funnet ved Lia gård på Tjøme både i 2005 og 2006.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
2001 2016 24
( 24   *  1) 		Øs,Bu,Ve

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Sør-Amerika
Temperert - Tørt
  • Sør-Amerika
Sør-Amerika: varmtempererte områder i Argentina, Bolivia og Chile.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Naturalisert i Australia, New Zealand, Europa, vestlige deler av Canada og nordvestlige USA.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Kommer trolig jevnlig inn som forurensning av jordbruksfrø og med tømmerimport, kanskje delvis fra naturlig utbredelsesområde i Sør-Amerika (med tømmer).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 2003

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 2003 Bu Hurum: Tofte (tømmerdeponi) 2005 Vf Tjøme: Hvasser (åker)

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T37-C-3 avfallsdeponi o.l.
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T44-C-1 åker
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
av trevirke Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Grøstad, T., Halvorsen, R. & Ruden, Ø. 2015. Store forekomster av fysalissøtvier Solanum physalifolium funnet i Brunlanes, Larvik kommune i Vestfold. Blyttia 73(1): 65-67
  • Often, A. & Hammeraas, B. 2009. Potetåker på Tjøme infisert av vanlig svartsøtvier og fysalissøtvier Blyttia 67: 276-281
  • Stace, C.A., Preston, C.D. & Pearman, D.A. 2015.. Hybrid flora of the British Isles. Botanical Society of Britain and Ireland, Bristol.

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Solanum physalifolium, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 19. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1782