Acer ginnala sibirlønn

Sibirlønn Acer ginnala er et lite, men langlevd tre som formerer seg seksuelt med frø. Fruktene har vinge og er vindspredte over kortere distanser, sjelden mer enn 50-100 m. Arten har sin naturlige utbredelse i Øst-Asia, men er innført flere steder som prydtre. Arten etablerer seg i skog og skogkanter, i hovedsak i lågurt-typer.

Første funn av sibirlønn som forvillet i Norge var i 1981 i VA Kristiansand og med et drøyt tiår til neste funn i Bu Lier i 1992 og Bu Drammen i 1996. På 2000-tallet er det registrert stadig nye funn i flere deler av Sør- og Øst-Norge: AA Tvedestrand 2000, Ak Nesodden og Lørenskog 2001, He Eidskog, Øf Moss og Oslo 2003, osv. Den er nå funnet i totalt 11 fylker, inkludert Troms. Dette ser ut til å være en art i sterk ekspansjon. Arten stammer fra en større del av Nordøst-Asia, med spenn fra kontinentalt til middels oseanisk klima. I Norge er den trolig best tilpasset klimaet i noe mer kontinentale deler av sonene boreonemoral og sørboreal, dvs. på Østlandet, Sørlandet og i indre og midtre deler av Trøndelag.

Sibirlønn er innført som prydtre og har spredt seg fra grøntanlegg og hager ut i norsk natur. En forekomst skyldes også utsetting i norsk natur til som trekkplante for bier (Ak Asker: Sem). I tillegg er arten såpass godt etablert at den nå også sprer seg på egen hånd i norsk natur.

Invasjonspotensialet er stort med usikkerhet til moderat, en kombinasjon av moderat levetid og stor (til moderat) ekspansjonshastighet. Til tross for sen innførsel er arten nå solid etablert og med rask ekspansjon. Sibirlønn er i sterk spredning i landet. De aller fleste funnene er fra de senere årene. Dette er en av de raskest ekspanderende vedplantene i norsk natur.

Arten vurderes å ha en liten økologisk effekt med usikkerhet til ingen kjent. Foreløpig er arten i Norge i hovedsak funnet på avfallsplasser, skrotemark, boligutbyggingsområder og veikanter, men det finnes også flere funn i skog og skogkanter. Den er ansett som "invasive" i flere stater i USA, og den har vide økologiske preferanser og er dessuten skyggetolerant (se Global Invasive Species Database 2018). Den er angitt å fortrenge hjemlig vegetasjon, på grunn av sin evne til å skygge ut andre arter. Dette er foreløpig ikke direkte observert i Norge, men på grunn av 50 års-perspektivet og erfaringer fra USA, tas dette inn i vurderingen. Lønn generelt skiller dessuten ut substanser som hindrer veksten til nærstående planter (allelopati), men dette er ikke tatt inn i vurderingen (se Global Invasive Species Database 2018 med referanser).

Sibirlønn vurderes til høy økologisk risiko med usikkerhet både til potensielt høg og låg risiko. Dette er en kombinasjon av et stort (til moderat) invasjonspotensial og en liten (til ingen kjent) økologisk effekt. Det er erfaringer fra USA som danner grunnlaget for denne vurderingen, og usikkerhet omkring hvorvidt dette vil være gjeldende hos oss er grunnen til at det er satt usikkerhet nedover på den økologiske effekten.