Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Acer ginnala sibirlønn

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har stort invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4B,2E

Med usikkerhet: HI (PH,LO)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 (32) [42]
11 21 31 (41)
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4B , med usikkerhet ned.

Økologisk effekt: 2E , med usikkerhet ned.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Sibirlønn Acer ginnala er et lite, men langlevd tre som formerer seg seksuelt med frø. Fruktene har vinge og er vindspredte over kortere distanser, sjelden mer enn 50-100 m. Arten har sin naturlige utbredelse i Øst-Asia, men er innført flere steder som prydtre. Arten etablerer seg i skog og skogkanter, i hovedsak i lågurt-typer.

Første funn av sibirlønn som forvillet i Norge var i 1981 i VA Kristiansand og med et drøyt tiår til neste funn i Bu Lier i 1992 og Bu Drammen i 1996. På 2000-tallet er det registrert stadig nye funn i flere deler av Sør- og Øst-Norge: AA Tvedestrand 2000, Ak Nesodden og Lørenskog 2001, He Eidskog, Øf Moss og Oslo 2003, osv. Den er nå funnet i totalt 11 fylker, inkludert Troms. Dette ser ut til å være en art i sterk ekspansjon. Arten stammer fra en større del av Nordøst-Asia, med spenn fra kontinentalt til middels oseanisk klima. I Norge er den trolig best tilpasset klimaet i noe mer kontinentale deler av sonene boreonemoral og sørboreal, dvs. på Østlandet, Sørlandet og i indre og midtre deler av Trøndelag.

Sibirlønn er innført som prydtre og har spredt seg fra grøntanlegg og hager ut i norsk natur. En forekomst skyldes også utsetting i norsk natur til som trekkplante for bier (Ak Asker: Sem). I tillegg er arten såpass godt etablert at den nå også sprer seg på egen hånd i norsk natur.

Invasjonspotensialet er stort med usikkerhet til moderat, en kombinasjon av moderat levetid og stor (til moderat) ekspansjonshastighet. Til tross for sen innførsel er arten nå solid etablert og med rask ekspansjon. Sibirlønn er i sterk spredning i landet. De aller fleste funnene er fra de senere årene. Dette er en av de raskest ekspanderende vedplantene i norsk natur.

Arten vurderes å ha en liten økologisk effekt med usikkerhet til ingen kjent. Foreløpig er arten i Norge i hovedsak funnet på avfallsplasser, skrotemark, boligutbyggingsområder og veikanter, men det finnes også flere funn i skog og skogkanter. Den er ansett som "invasive" i flere stater i USA, og den har vide økologiske preferanser og er dessuten skyggetolerant (se Global Invasive Species Database 2018). Den er angitt å fortrenge hjemlig vegetasjon, på grunn av sin evne til å skygge ut andre arter. Dette er foreløpig ikke direkte observert i Norge, men på grunn av 50 års-perspektivet og erfaringer fra USA, tas dette inn i vurderingen. Lønn generelt skiller dessuten ut substanser som hindrer veksten til nærstående planter (allelopati), men dette er ikke tatt inn i vurderingen (se Global Invasive Species Database 2018 med referanser).

Konklusjon

Sibirlønn vurderes til høy økologisk risiko med usikkerhet både til potensielt høg og låg risiko. Dette er en kombinasjon av et stort (til moderat) invasjonspotensial og en liten (til ingen kjent) økologisk effekt. Det er erfaringer fra USA som danner grunnlaget for denne vurderingen, og usikkerhet omkring hvorvidt dette vil være gjeldende hos oss er grunnen til at det er satt usikkerhet nedover på den økologiske effekten.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Anslått forekomstareal (med mørketall) ligger på over 600 km2 som tilsvarer VU etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år       ⇓

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
564
Nedre kvartil
483
Øvre kvartil
728

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt       ⇓

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T4 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten er best tilpasset klimaet i noe mer kontinentale deler av sonene boreonemoral og sørboreal, dvs. på Østlandet, Sørlandet og i indre og midtre deler av Trøndelag.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 208 2 3 5 416 624 1040
Utbredelsesområde (km2) 135000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 60

Potensiell utbredelse

Arten er kontinental, og vi antar at den kan etablere seg nord til Nord-Trøndelag, men at den ikke kommer til å etablere seg på Vestlandet, med mulig inntak for indre Sogn. Ut fra den høye ekspansjonshastigheten anslår vi en firedobling i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 1600 2400 4000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Første funn av sibirlønn som forvillet i Norge var i 1981 i VA Kristiansand og med et drøyt tiår til neste funn i Bu Lier i 1992 og Bu Drammen i 1996. På 2000-tallet er det registrert stadig nye funn i flere deler av Sør- og Øst-Norge: AA Tvedestrand 2000, Ak Nesodden og Lørenskog 2001, He Eidskog, Øf Moss og Oslo 2003, osv. Den er nå funnet i totalt 11 fylker, inkludert Troms. Dette ser ut til å være en art i sterk ekspansjon. Arten stammer fra en større del av Nordøst-Asia, med spenn fra kontinentalt til middels oseanisk klima. I Norge er den trolig best tilpasset klimaet i noe mer kontinentale deler av sonene boreonemoral og sørboreal, dvs. på Østlandet, Sørlandet og i indre og midtre deler av Trøndelag.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1981 2000 20
( 20   *  1)
Op,Bu,Va
2001 2016 188
( 188   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,St,Tr
1981 2016 208
( 208   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,St,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Asia
Nordøst-Asia: Sibir, Mongolia, Korea, Kina, Japan.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1959

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1959 Oslo: Tøyen, Botanisk hage
Norsk natur 1981 VA Kristiansand: Odderøybroen 2001 Ak Nesodden: Illjernet

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
  • 1AR-A-0_E2: Edellauvtrær er relative dominanter (ingen med-dominerende treslagsgrupper)
0.0-1.9
0.0
T4 Fastmarksskogsmark
  • 1AR-A-0_EL: Edellauvtrær og boreale lauvtrær er relative samdominanter
2.0-4.9
  • Tresjiktstruktur
0.1-1.9

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Ca. årlig Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Pågående
øvrig/ukjent utsetting Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år 2 - 10 Kun historisk Fra Stefan Muraks forsøk med trekkplanter for bier på 1960-tallet.
til restaureringstiltak Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Tilplantning av kanter i nye veianlegg.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 15

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Global Invasive Species Database 2018. Species profile: Acer ginnala.

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Acer ginnala, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. December) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/175