Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Lav risiko LO
Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | [32] | 42 | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 3AB
Økologisk effekt: 2E
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Engelmannsgran Picea engelmannii er et nordamerikansk fjelltre med hovedutbredelse fra British Columbia i nord til Arizona og Mexico i sør. Det er en kontinental og hardfør art, knyttet til fjellskogsbeltet, gjerne på bedre voksesteder. Som andre Picea-arter er frøene lette og tilpasset vindspredning.
Fra skogbruket opplyses det at den er kjent fra SF Luster, Ho Voss, Op Ringebu, Ho Eidfjord, No Leirfjord: Finnkona, og i fjellskogsområder fra Østlandet nord til Troms, men det er ikke klart hvor mye av dette som gjelder forvillinger eller om det også omfatter produksjonsareal. Som forvillet er den bare dokumentert i samlingene fra noen få forekomster fra 2001 og framover i He Ringsaker, VA Flekkefjord og Sirdal, og No Fauske, men Nedkvitne (1960) og Nedkvitne & Wendelbo (1964) rapporterer den med egenspredning i Op Ringebu: Hirkjølen forsøksområde (observasjon), Ho Voss: Prestestølen og i Ho Odda, og Høitomt & Tronrud (2011) med egenspredning i Op Dovre.
Arten er innført som parktre og noe i skogplantefelter. Den spres fra plantninger med vindspredte frø.
Engelmannsgran er vurdert til å ha et moderat invasjonspotensial, en kombinasjon av moderat (til begrenset) median levetid og moderat ekspansjonshastighet.
Engelmannsgran har så langt ingen dokumentert økologisk effekt, men vi forventer at den i framtida kan få en liten økologisk effekt ved fortrengning dersom den blir mer ekspansiv i fjellskogen. Arten er dessuten kjent fra naturreservater, men hvor disse er opprettet etter introduksjonen slik som i Skarsetra naturreservat, Hirkjølen i Op Ringebu.
Engelmannsgran vurderes til lav økologisk risiko i norsk natur. Dette er et resultat av et moderat invasjonspotensial kombinert med en forventet, liten, økologisk effekt. Dens posisjon i invasjon/effekt-matrisen gjør at det skal nokså små endringer til før den kommer i kategorien høy risiko, enten ved en økning i invasjonspotensialet eller ved en noe større økologisk effekt. Dette er en art som bør følges med.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 3 60 - 649 år ⇓
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 3 160 - 499 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 2 Liten effekt
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
T4 | Nei | Moderat | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T2 | Nei | Svak | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | ||||||||
Forekomstareal (km2) | 56 | 5 | 10 | 15 | 280 | 560 | 840 | |
Utbredelsesområde (km2) | 200000 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 420 | 840 | 1260 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | |||
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | ✘ | ✘ | |
Op | Oppland | ✘ | ✘ | |
Bu | Buskerud | |||
Ve | Vestfold | |||
Te | Telemark | |||
Aa | Aust-Agder | |||
Va | Vest-Agder | ✘ | ||
Ro | Rogaland | |||
Ho | Hordaland | |||
Sf | Sogn og Fjordane | |||
Mr | Møre og Romsdal | |||
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
No | Nordland | ✘ | ✘ | |
Tr | Troms | ✘ | ✘ | |
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Fra skogbruket opplyses det at den er kjent fra SF Luster, Ho Voss, Op Ringebu, Ho Eidfjord, No Leirfjord: Finnkona, og i fjellskogsområder fra Østlandet nord til Troms, men det er ikke klart hvor mye av dette som gjelder forvillinger eller om det også omfatter produksjonsareal. Som forvillet er den bare dokumentert i samlingene fra noen få forekomster fra 2001 og framover i He Ringsaker, VA Flekkefjord og Sirdal, og No Fauske, men Nedkvitne (1960) og Nedkvitne & Wendelbo (1964) rapporterer den med egenspredning i Op Ringebu: Hirkjølen forsøksområde (observasjon), Ho Voss: Prestestølen og i Ho Odda, og Høitomt & Tronrud (2011) med egenspredning i Op Dovre.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1880 | 1960 |
40
( 40 * 1) |
Data fra skogbruket. | ||||
2001 | 2016 | He Ringsaker 2001; VA Flekkefjord 2015, Sirdal 2015 2016; No Fauske 2016 |
20
( 20 * 1) |
Samlings- og artsbankdata. Pluss Op Dovre som rapportert av Høitomt & Tronrud (2011). | He,No |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | 1880 | Ro Sandnes | 1920 | Ro Sandnes | ||||
Norsk natur | 1960 | Ho Voss: Preststølen |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T4 | Fastmarksskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T4 | Fastmarksskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T31 | Boreal hei |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til skogbruk | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Kun historisk | ||
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
egenspredning | Spredning | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | |
fra skogbruk | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | |
fra hager/hagebruk | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Picea engelmannii, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 28. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1748