Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Picea engelmannii engelmannsgran

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,2E

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 [32] 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB

Økologisk effekt: 2E

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Engelmannsgran Picea engelmannii er et nordamerikansk fjelltre med hovedutbredelse fra British Columbia i nord til Arizona og Mexico i sør. Det er en kontinental og hardfør art, knyttet til fjellskogsbeltet, gjerne på bedre voksesteder. Som andre Picea-arter er frøene lette og tilpasset vindspredning.

Fra skogbruket opplyses det at den er kjent fra SF Luster, Ho Voss, Op Ringebu, Ho Eidfjord, No Leirfjord: Finnkona, og i fjellskogsområder fra Østlandet nord til Troms, men det er ikke klart hvor mye av dette som gjelder forvillinger eller om det også omfatter produksjonsareal. Som forvillet er den bare dokumentert i samlingene fra noen få forekomster fra 2001 og framover i He Ringsaker, VA Flekkefjord og Sirdal, og No Fauske, men Nedkvitne (1960) og Nedkvitne & Wendelbo (1964) rapporterer den med egenspredning i Op Ringebu: Hirkjølen forsøksområde (observasjon), Ho Voss: Prestestølen og i Ho Odda, og Høitomt & Tronrud (2011) med egenspredning i Op Dovre.

Arten er innført som parktre og noe i skogplantefelter. Den spres fra plantninger med vindspredte frø.

Engelmannsgran er vurdert til å ha et moderat invasjonspotensial, en kombinasjon av moderat (til begrenset) median levetid og moderat ekspansjonshastighet.

Engelmannsgran har så langt ingen dokumentert økologisk effekt, men vi forventer at den i framtida kan få en liten økologisk effekt ved fortrengning dersom den blir mer ekspansiv i fjellskogen. Arten er dessuten kjent fra naturreservater, men hvor disse er opprettet etter introduksjonen slik som i Skarsetra naturreservat, Hirkjølen i Op Ringebu.

Konklusjon

Engelmannsgran vurderes til lav økologisk risiko i norsk natur. Dette er et resultat av et moderat invasjonspotensial kombinert med en forventet, liten, økologisk effekt. Dens posisjon i invasjon/effekt-matrisen gjør at det skal nokså små endringer til før den kommer i kategorien høy risiko, enten ved en økning i invasjonspotensialet eller ved en noe større økologisk effekt. Dette er en art som bør følges med.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år       ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Estimert forekomstareal er på 560 km2, noe som tilsier VU etter B2-kriteriet. Vi setter usikkerhet nedover på grunn av få dokumenterte forekomster.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
20
Beskriv underliggende antakelser og data
Det antas en årlig økning i antall forekomstareal på 2 km2, noe som med mørketall 10 gir 20 km2/år.
Ekspansjonshastighet i m/år
240.5

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T4 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T2 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Trolig begrenset (for etablerte bestander) til noe kontinentale seksjoner og boreal sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 56 5 10 15 280 560 840
Utbredelsesområde (km2) 200000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 10

Potensiell utbredelse

Vi antar at arten har sitt mest sannsynlige potensielle utbredelsesområde i noe kontinentale strøk på Østlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge til Troms. Vi anslår ca. 50 % økning i forekomstareal de kommende 50 år, men anslaget er meget usikkert. Denne er en art som nok går under radaren, og en del forekomster som vokser seg inn i frøbærende alder vil bidra til økt forekomstareal.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 420 840 1260

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘ ✘
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘ ✘
No Nordland ✘ ✘
Tr Troms ✘ ✘
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Fra skogbruket opplyses det at den er kjent fra SF Luster, Ho Voss, Op Ringebu, Ho Eidfjord, No Leirfjord: Finnkona, og i fjellskogsområder fra Østlandet nord til Troms, men det er ikke klart hvor mye av dette som gjelder forvillinger eller om det også omfatter produksjonsareal. Som forvillet er den bare dokumentert i samlingene fra noen få forekomster fra 2001 og framover i He Ringsaker, VA Flekkefjord og Sirdal, og No Fauske, men Nedkvitne (1960) og Nedkvitne & Wendelbo (1964) rapporterer den med egenspredning i Op Ringebu: Hirkjølen forsøksområde (observasjon), Ho Voss: Prestestølen og i Ho Odda, og Høitomt & Tronrud (2011) med egenspredning i Op Dovre.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1880 1960 40
( 40   *  1) 		Data fra skogbruket.
2001 2016 He Ringsaker 2001; VA Flekkefjord 2015, Sirdal 2015 2016; No Fauske 2016 20
( 20   *  1) 		Samlings- og artsbankdata. Pluss Op Dovre som rapportert av Høitomt & Tronrud (2011). He,No

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Nord- og Mellom-Amerika
Vestlige Nord-Amerika: et kontinentalt fjelltre med opprinnelse i Rocky Mountains fra Mexico, New Mexico og Arizona nord til British Columbia og Alberta.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Frømateriale fra Colorado og British Columbia.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1880

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1880 Ro Sandnes 1920 Ro Sandnes
Norsk natur 1960 Ho Voss: Preststølen

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T31 Boreal hei
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til skogbruk Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra skogbruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 50

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Arten er brukt i juletre- og pyntegrøntplantasjer.
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Høitomt, G. og Tronrud, B. 2011. Skjøtsel i verneområde. Fokstugu landskapsverneområde
  • Børset, O. 1985. Skogskjøtsel. Skogøkologi Landbruksforlaget
  • Dietrichson, J. 1971. Geografisk variasjon hos kvitgran (Picea glauca subsp. glauca) og engelmannsgran (Picea glauca subsp. engelmannii) Meddelelser fra det norske Skogforsøksvesen 28: 213-243
  • Nedkvitne,K. 1960. Inførde bartrearter som sår seg på Vestlandet Tidskrift for skogbruk 68: 29-33
  • Nedkvitne, K. & Wendelbo, P. 1964. vanlig gran og Nordmannsgran Norsk Skogbruk 7: 248
  • Nedkvitne, K & Wendelbo, P. 1964. Engelmannsgran Norsk Skogbruk 7: 248

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Picea engelmannii, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 28. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1748