Abies procera nobelgran

Nobelgran Abies procera er et stort tre med kjegleformet krone som har hovedutbredelsen i vestlige Nord-Amerika fra grensen mellom British Columbia og Washington og sørover til nordlige California (Nedkvitne & Wendelbo 1964). Den trives på dyp frisk jord og i kystklima. Treslaget er tilpasset vindspredning, men frøene er relativt tunge og spres trolig også med andre vektorer, eksempelvis fugl; grønnfink er observert å spise nobelgran-frø i Irland (Walsh et al. 1999). Det ble innført til Europa ca. 1830 (Nedkvitne & Wendelbo 1964).

Nobelgran har vært dyrket langs kysten fra Vest-Agder og nordover til Vesterålen med hovedtyngde i Rogaland og Hordaland. Gamle forekomster er kjent fra Ho Kvam, Kvinnherad: Rosendal, Voss, og Ak Ås og Nannestad:Tømte. Forekomster dokumentert i samlinger og Artsdatabanken begrenser seg til perioden fra 2002 og omfatter 19 forekomster i 8 fylker til og med Sør-Trøndelag.

Arten er innført som prydtre og til forstlig bruk og med påfølgende spredning fra planteskoler, arboreter og skogplantefelt.

Nobeledelgran har et moderat invasjonspotensial, som en kombinasjon mellom moderat median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Begge elementene kan være underestimert, noe som raskt ville føre arten over i en annen risikokategori. Ekspansjonshastigheten er beregnet både med R-skript og som årlig økning. Analyse med R-skript gir høg (til moderat) hastighet, årlig økning gir moderat hastighet; vi har valgt det siste.

Arten vurderes å kunne ha en liten effekt i framtid, knyttet til fortrengning av andre arter. Dag Holtan har følgende innsynskommentar fra Sunnmøre: “Jeg vil tro dette er en høyrisikoart, som iflg. min erfaring viser stor evne til spredning og kolonisering av både kulturlandskap og kystfuruskog, jf. mine egne funn bl.a. i Norddal (kalkfuruskog), Ørskog (kystfuruskog/kulturlandskkap) og Ålesund (kulturlandskap/skog) kommuner. Se Artskart. Flere generasjoner frøtrær er registrert bl.a. i Ørskog kommune, med samlet i alt flere hundre individer. Arten er på full fart inn, og vil slik jeg ser det overta hele landskapet der den spres, akkurat slik man ser for edelgran.”

Nobelgran vurderes foreløpig til låg økologisk risiko. Det skal bare mindre endringer til i invasjonspotensial og i økologisk effekt før denne arten blir å vurdere til høg risiko. Datagrunnlaget for beregningene av invasjonspotensialet er tynt, og mengde og hastighet kan være en god del undervurdert. I tillegg sprer arten seg allerede i naturtyper hvor den kan få økologiske effekter. Denne arten bør følges med.