Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Abies procera nobelgran

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,2E

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 [32] 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB

Økologisk effekt: 2E

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Nobelgran Abies procera er et stort tre med kjegleformet krone som har hovedutbredelsen i vestlige Nord-Amerika fra grensen mellom British Columbia og Washington og sørover til nordlige California (Nedkvitne & Wendelbo 1964). Den trives på dyp frisk jord og i kystklima. Treslaget er tilpasset vindspredning, men frøene er relativt tunge og spres trolig også med andre vektorer, eksempelvis fugl; grønnfink er observert å spise nobelgran-frø i Irland (Walsh et al. 1999). Det ble innført til Europa ca. 1830 (Nedkvitne & Wendelbo 1964).

Nobelgran har vært dyrket langs kysten fra Vest-Agder og nordover til Vesterålen med hovedtyngde i Rogaland og Hordaland. Gamle forekomster er kjent fra Ho Kvam, Kvinnherad: Rosendal, Voss, og Ak Ås og Nannestad:Tømte. Forekomster dokumentert i samlinger og Artsdatabanken begrenser seg til perioden fra 2002 og omfatter 19 forekomster i 8 fylker til og med Sør-Trøndelag.

Arten er innført som prydtre og til forstlig bruk og med påfølgende spredning fra planteskoler, arboreter og skogplantefelt.

Nobeledelgran har et moderat invasjonspotensial, som en kombinasjon mellom moderat median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Begge elementene kan være underestimert, noe som raskt ville føre arten over i en annen risikokategori. Ekspansjonshastigheten er beregnet både med R-skript og som årlig økning. Analyse med R-skript gir høg (til moderat) hastighet, årlig økning gir moderat hastighet; vi har valgt det siste.

Arten vurderes å kunne ha en liten effekt i framtid, knyttet til fortrengning av andre arter. Dag Holtan har følgende innsynskommentar fra Sunnmøre: “Jeg vil tro dette er en høyrisikoart, som iflg. min erfaring viser stor evne til spredning og kolonisering av både kulturlandskap og kystfuruskog, jf. mine egne funn bl.a. i Norddal (kalkfuruskog), Ørskog (kystfuruskog/kulturlandskkap) og Ålesund (kulturlandskap/skog) kommuner. Se Artskart. Flere generasjoner frøtrær er registrert bl.a. i Ørskog kommune, med samlet i alt flere hundre individer. Arten er på full fart inn, og vil slik jeg ser det overta hele landskapet der den spres, akkurat slik man ser for edelgran.”

Konklusjon

Nobelgran vurderes foreløpig til låg økologisk risiko. Det skal bare mindre endringer til i invasjonspotensial og i økologisk effekt før denne arten blir å vurdere til høg risiko. Datagrunnlaget for beregningene av invasjonspotensialet er tynt, og mengde og hastighet kan være en god del undervurdert. I tillegg sprer arten seg allerede i naturtyper hvor den kan få økologiske effekter. Denne arten bør følges med.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
20-40 dokumenterte forekomster, men foreløpig nokså få reproduktive individer. Estimert forekomstareal på 768 km2 tilsier VU etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
38
Beskriv underliggende antakelser og data
Siden 2002 er det kjent 18 nye forekomster, dvs. 18 x 4 x 8mt = 576 km2 / 15 år = 38 km2/år.
Ekspansjonshastighet i m/år
391.59

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T4 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T32 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Trolig med best sjanse for ekspansjon i noe oseaniske seksjoner. Artens økologiske effekter er trolig også begrenset til slike seksjoner.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 96 4 8 12 384 768 1152
Utbredelsesområde (km2) 140000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 10

Potensiell utbredelse

Arten har potensielt utbredelsesområde nord til og med Nordland. Et produksjonsareal på 0,5 km2 og lite nyplanting med unntak av til pyntegrønt burde gi liten ekspansjon, men allerede Nedkvitne (1960) angir "mellom anna" flere spredningspunkter på Vestlandet der arten "økslar ... seg villig". Dag Holtan i innsynskommentar angir betydelig spredning i flere naturtyper i Møre og Romsdal og med flere generasjoner trær allerede. Vi anslår 100 % økning i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 600 1200 1800

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Nobelgran har vært dyrket langs kysten fra Vest-Agder og nordover til Vesterålen med hovedtyngde i Rogaland og Hordaland. Gamle forekomster er kjent fra Ho Kvam, Kvinnherad: Rosendal, Voss, og Ak Ås og Nannestad:Tømte. Forekomster dokumentert i samlinger og Artsdatabanken begrenser seg til perioden fra 2002 og omfatter 19 forekomster i 8 fylker til og med Sør-Trøndelag.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1900 1960 Vestlandet 20
( 20   *  1)
Nedkvitne (1960). Data fra skogbruket. Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St
2001 2016 76
( 76   *  1)
Samlings- og artsbankdata. Øs,OsA,Op,Aa,Va,Ro,Ho,Mr,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
Vestlige Nord-Amerika: nordligste California, Oregon og Washington.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

California-BC

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1900

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1900 Rogaland
Norsk natur 1960 Ho Voss: Preststølen

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til skogbruk Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Ca. årlig Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra skogbruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra jordbruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Dagens produksjon er utelukkende til juletreproduksjon hvor trærne sjelden eller nesten aldri når fertil alder

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 50

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Arten er brukt i juletre- og pyntegrøntplantasjer.
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Arten er brukt i juletre- og pyntegrøntplantasjer.
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Nedkvitne , K. & Wendelbo, P. 1964. Nobelgran og praktedelgran Norsk Skogbruk 673
  • Nedkvitne,K. 1960. Inførde bartrearter som sår seg på Vestlandet Tidskrift for skogbruk 68: 29-33
  • Walsh, P.M., O'Halloran, J., Giller, P.S. & Kelly, T.C. 1999. Greenfinches Carduelis chloris and other birds species feeding on cones of Noble Fir Abies procera. Bird Study 46: 119-121

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Abies procera, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 22. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/170