Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Høy risiko HI
Arten har moderat invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.
Med usikkerhet: HI (LO)
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | [33] | 43 | |
12 | 22 | (32) | 42 | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 3AB
Økologisk effekt: 3D , med usikkerhet ned.
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Villvin Parthenocissus inserta er en flerårig klatrebusk fra Nord-Amerika. Den setter moden frukt (bær) som potensielt spres med fugl, men fruktene fullmodnes bare i varme somre her i landet ifølge Hansen (2004). Frøplanter er foreløpig ikke observert. Arten har imidlertid skudd som rotslår og kan derfor danne store kloner. Villvin har derfor mange permanente forekomster her i landet, til tross for manglende frøreproduksjon.
Arten ble tidlig funnet i Ak Asker 1909, men ekspansjonen startet fra rundt 1940, med utgangspunkt i Oslo og ST Trondheim, men senere i de fleste fylker i Sør- og Midt-Norge. I dag har arten forekomster i alle fylker fra Østfold til Vest-Agder med noen få spredte funn i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, men hovedvekten av funn er fra Østfold, Akershus og Oslo, Buskerud, Vestfold og Telemark.
Villvin er en meget langlevd klatrebusk og er en gammel hageplante i Norge. Den omsettes nå i begrenset omfang fordi den er erstattet av P. quinquefolia som har evnen til å feste seg direkte på loddrette flater. Den er imidlertid en del brukt langs nye veianlegg, spesielt langs stygge, utsprengte berg og støyskjermer. Alle forekomstene synes å skyldes utkast fra hager eller klonal vekst fra planting langs veier og lignende.
Artens har et moderat invasjonspotensial på grunn av moderat median levetid og moderat ekspansjonshastighet.
Villvin vulderes å ha middels økologiske effekter. Villvin er i all hovedsak knyttet til sterkt endrete naturtyper, men er nå i ferd med å etablere seg i ulike typer skog f. eks. kalkfuruskog, edelløvskog og flommarkskog, trolig på grunn av hageutkast. Arten er dessuten i ferd med å bli et problem på grunnlendt kalkmark i Ekebergskråningen, på Malmøya og trolig andre steder i Oslofjordområdet, der den flere steder danner tette matter som fortrenger hjemlige, til dels sårbare og sjeldne planter, i økende omfang også i naturreservater. Arten er dokumentert å ha allelopatiske egenskaper (Csiszár 2009), men vi har ikke tillagt dette vekt fordi vi ikke kjenner betydningen av dette under våre forhold.
Villvin vurderes til høg økologisk risiko med usikkerhet til låg risiko. Dette er en stor endring fra forrige vurderingsrunde (i 2012), da arten ble vurdert til ingen kjent risiko. Årsaken er en økning i utkast og utvoksning fra hager, med tilvoksning av berg og grunnlende, til dels i sårbare områder. Vi vil spesielt peke på indre Oslofjord, hvor innført villvin begynner å bli hyppig å se på de sårbare kalkbergene. Ved forrige vurderingsrunde ble det lagt større vekt på etablering av reproduserende bestand (frøreproduksjon), mens vi denne gang legger like stor vekt på vegetativ etablering.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 3 60 - 649 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 3 160 - 499 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 3 Middels effekt ⇓
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
T2 | Ja | Moderat | Ja | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T1 | Nei | Moderat | Ja | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T2 | Nei | Moderat | Ja | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T1 | Nei | Moderat | Ja | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T1 | Nei | Moderat | Ja | Konkurranse om plass | Nei | Nei |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 2 > 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 0 | 1 | ||||||
Forekomstareal (km2) | 400 | 2 | 5 | 8 | 800 | 2000 | 3200 | |
Utbredelsesområde (km2) | 100000 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 1600 | 4000 | 6400 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | ✘ | ✘ | |
Op | Oppland | ✘ | ✘ | |
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
Ro | Rogaland | ✘ | ||
Ho | Hordaland | ✘ | ||
Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ||
Mr | Møre og Romsdal | ✘ | ✘ | |
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Arten ble tidlig funnet i Ak Asker 1909, men ekspansjonen startet fra rundt 1940, med utgangspunkt i Oslo og ST Trondheim, men senere i de fleste fylker i Sør- og Midt-Norge. I dag har arten forekomster i alle fylker fra Østfold til Vest-Agder med noen få spredte funn i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, men hovedvekten av funn er fra Østfold, Akershus og Oslo, Buskerud, Vestfold og Telemark.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1901 | 1920 | Ak Asker: Løkenes 1909 |
4
( 4 * 1) |
OsA | |||
1921 | 1940 | ST Trondheim: Gløshaugdalen 1937 |
4
( 4 * 1) |
St | |||
1941 | 1960 |
24
( 24 * 1) |
OsA,St | ||||
1961 | 1980 |
28
( 28 * 1) |
OsA,Bu,Va,St | ||||
1981 | 2000 |
68
( 68 * 1) |
Øs,OsA,Bu,Te,Aa | ||||
2001 | 2016 |
68
( 68 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Mr | ||||
1909 | 2016 |
492
( 492 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Mr,St |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1909 | Ak Asker: Løkenes |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) | |
---|---|---|---|---|---|---|
Temperert kystfuruskog | EN | nå | 0.0-1.9 |
|
0.0 | |
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone | VU | fremtidig | 2.0-4.9 |
|
0.1-1.9 | |
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone | VU | nå | 0.0-1.9 |
|
0.1-1.9 |
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T37-C-3 | avfallsdeponi o.l. |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T40-C-1 | eng-aktig sterkt endret fastmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T4 | Fastmarksskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T39-C-4 | sterkt modifiserte eller syntetiske, overveiende uorganisk faste substrater |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T32 | Semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T6 | Strandberg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T1 | Nakent berg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T2 | Åpen grunnlendt mark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T29 | Grus- og steindominert strand og strandlinje |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T30 | Flomskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | Planten importeres trolig i mindre grad nå enn tidligere. | |
øvrig/ukjent formål | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | Arten har vært kontraktsdyrket av Statens vegvesen i alle fall 2011-2016. |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til restaureringstiltak | Introduksjon | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | Brukes av Stataens vegvesen langs nye veianlegg for å skjule f eks utsprengte berg og støyskjermer. |
øvrig rømning/forvilling | Introduksjon | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | Spres via hageutkast og utvoksning. |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Parthenocissus inserta, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 8. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1691