Parthenocissus inserta villvin

Villvin Parthenocissus inserta er en flerårig klatrebusk fra Nord-Amerika. Den setter moden frukt (bær) som potensielt spres med fugl, men fruktene fullmodnes bare i varme somre her i landet ifølge Hansen (2004). Frøplanter er foreløpig ikke observert. Arten har imidlertid skudd som rotslår og kan derfor danne store kloner. Villvin har derfor mange permanente forekomster her i landet, til tross for manglende frøreproduksjon.

Arten ble tidlig funnet i Ak Asker 1909, men ekspansjonen startet fra rundt 1940, med utgangspunkt i Oslo og ST Trondheim, men senere i de fleste fylker i Sør- og Midt-Norge. I dag har arten forekomster i alle fylker fra Østfold til Vest-Agder med noen få spredte funn i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, men hovedvekten av funn er fra Østfold, Akershus og Oslo, Buskerud, Vestfold og Telemark.

Villvin er en meget langlevd klatrebusk og er en gammel hageplante i Norge. Den omsettes nå i begrenset omfang fordi den er erstattet av P. quinquefolia som har evnen til å feste seg direkte på loddrette flater. Den er imidlertid en del brukt langs nye veianlegg, spesielt langs stygge, utsprengte berg og støyskjermer. Alle forekomstene synes å skyldes utkast fra hager eller klonal vekst fra planting langs veier og lignende.

Artens har et moderat invasjonspotensial på grunn av moderat median levetid og moderat ekspansjonshastighet.

Villvin vulderes å ha middels økologiske effekter. Villvin er i all hovedsak knyttet til sterkt endrete naturtyper, men er nå i ferd med å etablere seg i ulike typer skog f. eks. kalkfuruskog, edelløvskog og flommarkskog, trolig på grunn av hageutkast. Arten er dessuten i ferd med å bli et problem på grunnlendt kalkmark i Ekebergskråningen, på Malmøya og trolig andre steder i Oslofjordområdet, der den flere steder danner tette matter som fortrenger hjemlige, til dels sårbare og sjeldne planter, i økende omfang også i naturreservater. Arten er dokumentert å ha allelopatiske egenskaper (Csiszár 2009), men vi har ikke tillagt dette vekt fordi vi ikke kjenner betydningen av dette under våre forhold.

Villvin vurderes til høg økologisk risiko med usikkerhet til låg risiko. Dette er en stor endring fra forrige vurderingsrunde (i 2012), da arten ble vurdert til ingen kjent risiko. Årsaken er en økning i utkast og utvoksning fra hager, med tilvoksning av berg og grunnlende, til dels i sårbare områder. Vi vil spesielt peke på indre Oslofjord, hvor innført villvin begynner å bli hyppig å se på de sårbare kalkbergene. Ved forrige vurderingsrunde ble det lagt større vekt på etablering av reproduserende bestand (frøreproduksjon), mens vi denne gang legger like stor vekt på vegetativ etablering.