Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Papaver rhoeas kornvalmue

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2B,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2B

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Kornvalmue Papaver rhoeas stammer fra Middelhavsområdet. Arten er ettårig med frøreproduksjon, men det innes ingen dokumentasjon på at den reproduserer regelmessig i Norge ennå. Arten er et velkjent syn fra kornåkrer i Danmark og Sør-Sverige. Det har vært antatt at arten har vært stabil i åkrer også i Norge, men funnopplysningene tyder ikke på dette. Pågående klimaendringer er forutsetningen for at vi vurderer kornvalmue som en etablert eller etablerende art, og ikke bare som tilfeldig.

Gunnerus (1776) nevner kornvalmue, men det er uvisst om det dreier seg om en hageplante eller en "vill" plante, eller om det dreier seg om en norsk plante overhode. Arten fantes trolig i landet i første halvdel av 1800-tallet, men den første sikre dokumentasjonen i form av et herbariebelegg er fra 1866. Arten er funnet i alle landets fylker. Det er foreløpig ikke dokumentasjon for reproduksjon over flere år på samme sted, men arten har potensial for dette med bare en liten temperaturøkning. Særlig gjelder dette Vestfold der det er en dobling i funn fra 1961-1980 til 1981-2000 og en firedobling fra 1981-2000 til 2001-2016. Et slikt mønster tyder vanligvis på reproduksjon og egenspredning. Mønsteret i Vestfold gjenspeiles ikke i noe annet fylke ennå.

Kornvalmue er kommet inn på mange ulike vis, men nesten alle nyere forekomster skyldes forurensning i såfrø og forvilling fra hager. Arten synes derimot å ha kommet inn med ballastjord og grasfrø på 1800-tallet. Arten ble funnet ganske ofte i ballastperioden fram mot 1920. I perioden 1920-1970 gikk funnfrekvensen noe ned og arten ble i hovedsak funnet ved møller og på kornkaier. Etter 1970 økte funnfrekvensen da arten dukket opp på nysådde veikanter over nesten hele landet samtidig som arten ble tatt i bruk som hageplante. Arten går også inn i pynte-tørrbuketter med kapsler med frø, og inngår også i fuglefrøblandinger.

Invasjonspotensialet er begrenset, med kort median levetid, med usikkerhet til begrenset, og en begrenset ekspansjonshastighet. Det er ingen kjent etablert forekomst i Norge og trolig bare svak økning (hovedsakelig på grunn av økning i antall innførsler).

Arten har ingen kjent negativ økologisk effekt. Den har ikke etablert seg og representerer ingen trussel mot norsk natur, nå eller i framtida.

Konklusjon

Kornvalmue vurderes til låg økologisk risiko på grunn av et begrenset invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Det er ingen av de kjente forekomstene som vurderes å være stabile, men vi antar at et fåtall kan være semi-stabile. Vi velger derfor CR, med usikkerhet oppover.
Gjeldende rødlistekriterium
D1
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
2
Beskriv underliggende antakelser og data
Vi anslår en beskjeden økning i forekomstareal selv om antall funn i den siste 20 års-perioden er fordoblet. De fleste forekomstene blir neppe varige.
Ekspansjonshastighet i m/år
95.34

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Pågående klimaendringer er forutsetningen for at vi vurderer kornvalmue som en mulig etablert eller etablerende art, og ikke bare som tilfeldig.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Reproduserende bestand vil være begrenset til boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 12 1 3 5 12 36 60
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Det er ingenting som tyder på at arten har stabile forekomster i landet ennå, men vi antar at arten vil bli stabil/etablert i løpet av de neste 50 årene i Østfold og Vestfold. Kornvalmue er funnet i 69 forekomstruter i Østfold og Vestfold de siste 15 årene. Vi anslår derfor muligheten for et titalls stabile forekomstruter innen 50 år i Østfold og Vestfold.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 12 72 120

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Gunnerus (1776) nevner kornvalmue, men det er uvisst om det dreier seg om en hageplante eller en "vill" plante, eller om det dreier seg om en norsk plante overhode. Arten fantes trolig i landet i første halvdel av 1800-tallet, men den første sikre dokumentasjonen i form av et herbariebelegg er fra 1866. Arten er funnet i alle landets fylker. Det er foreløpig ikke dokumentasjon for reproduksjon over flere år på samme sted, men arten har potensial for dette med bare en liten temperaturøkning. Særlig gjelder dette Vestfold der det er en dobling i funn fra 1961-1980 til 1981-2000 og en firedobling fra 1981-2000 til 2001-2016. Et slikt mønster tyder vanligvis på reproduksjon og egenspredning. Mønsteret i Vestfold gjenspeiles ikke i noe annet fylke ennå.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1861 1880 48
( 48   *  1) 		Øs,OsA,He,Te,Va,Mr
1881 1900 112
( 112   *  1) 		Øs,OsA,Ve,Te,Aa,Va,Ho,Sf,Mr
1901 1920 92
( 92   *  1) 		Øs,OsA,Ve,Te,Aa,Va,Ho,Sf,No,Fi
1921 1940 60
( 60   *  1) 		Øs,OsA,Ve,Te,Va,Ho,Mr,St,Nt
1941 1960 56
( 56   *  1) 		Ve,Va,Ho,St,Nt
1961 1980 84
( 84   *  1) 		Øs,OsA,Ve,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,St,No
1981 2000 200
( 200   *  1) 		Øs,OsA,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,St,Tr
2001 2016 564
( 564   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Sf,Mr,St,Nt,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Europa nord til Sør-Skandinavia, Middelhavsområdet (S-Europa, N-Afrika, V-Asia).

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Kappregionen
  • Afrika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Kommet inn som forurensning med korn og grasfrø, med ballastjord (trolig fra naturlig utbredelsesområde), forvillet fra dyrkning som prydplante, og på flere andre vis.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1863

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1863 Ho Etne: "Etne prøæstegaards have"
Norsk natur 1866 MR Kristiansund: Gomalandets kirkegård (ballast)

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37-C-3 avfallsdeponi o.l.
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T44-C-1 åker
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T45 Oppdyrket varig eng
0.0-1.9
0.0
T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med ballastvann/sand Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
av fôr eller agn Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Kommet inn med fuglefrøblandinger.
av frø Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Kommet inn med såfrø.
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående Kommer inn med tørre buketter,

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Papaver rhoeas, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1687