Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Abies lasiocarpa fjelledelgran

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,2E

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 [32] 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB

Økologisk effekt: 2E

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Fjelledelgran Abies lasiocarpa er et vestamerikansk fjelltre med utbredelse fra New-Mexico i sør til Alaska i nord og hovedutbredelse i Rocky Mountain. Fjelledelgran setter frø fra 20-årsalderen og forynger seg villig; frøene er tilpasset vindspredning, men spres også med fugl.

Fjelledelgran kom til Norge rundt 1900 og er brukt i ca. 10 forstlige proveniensforsøk samt en lang rekke juletreforsøk. Fjelledelgran er plantet i alle fylker med unntak av Finnmark. Begrensning for spredning er viltskader på foryngelse og vårfrostskader i lavlandet. På arealer rundt skoggrensa forynger fjelledelgran seg villig. Oppfølging av tidligere spredning på Hirkjølen registrert av Østraat (1999), viser stor økning i løpet av de siste 15 årene, se bildedokumentasjon (Nygaard, P.H. 2015). Slik foryngelse er også dokumentert fra Prestestølen i Ho Voss (Nedkvitne 1960).

Samlings- og artsbankdata har dokumentasjon fra 21 forekomster i 11 fylker i alle landsdeler: Østlandet (Øf Ak He nord til Os, Op, Bu Vf), Sørlandet (VA), Vestlandet (To, MR), Trøndelag (ST) og Nord-Norge (No Bodø). Noen få av registreringene er gjort i fjellskogen. Det tidligste dokumenterte funnet er gjort i 1964 (VA Vennesla), den neste i He Ringsaker og Åmot i 1997, mens resten av funnene er gjort etter 2000. Det kan være funn fra på eller nær produksjonsarealer i dette materialet, men alle funn der det er sannsynlighetsovervekt for eller opplysninger om dyrking, er utelatt.

Arten er innført som skogstre, til juletreproduksjon og som prydtre. Spredning skjer fra parktrær, arboreter, hager og forstlige plantinger.

Invasjonspotensialet er moderat, som en kombinasjon av moderat median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Ekspansjonshastigheten er beregnet på to vis, ved R-skript basert på funndata i samlinger og Artsdatabanken (gir moderat hastighet, med usikkerhet til høg) og ved mer subjektivt anslag over antall årlige foryngelser fra forstlige plantinger (gir moderat hastighet). Data fra den siste beregningsmåten er brukt.

Arten vurderes til en liten økologisk effekt, men denne er framtidig. Den forekommer foreløpig i så små mengder at den neppe har noen effekt over kriterienes terskelverdier. Vi skal imidlertid se på mulige effekter 250 år framover (5 ganger generasjonstid på 50 år), og dette er en art som er best tilpasset fjellskogen og skogen nordpå, hvor den kan introdusere et bartre-element i lauvskoger (bjørk, rogn, selje, osp). Et slikt element vil være en strukturendring etter kriterienes retningslinjer dersom det har noe omfang, men det vil trolig først slå ut ved fortrengning av lokale bestander av andre planter. Ekspansjonshastigheten er i en størrelsesorden som må forventes å gi slike effekter i framtida. Arten har potensial for spredning fra mange kilder, også i fjellskogen.

Konklusjon

Fjelledelgran vurderes til låg økologisk risiko som en kombinasjon av et moderat invasjonspotensial og en liten økologisk effekt. Denne artens posisjon i risikomatrisen gjør at kan nå opp i høg økologisk risiko ved små endringer i både økologisk effekt og i invasjonspotensial. Den bør følges med, noe som overhode ikke har skjedd inntil nå.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Anslått forekomstareal (med mørketall) ligger på rundt 1200 km2, noe som tilsvarer VU etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
32
Beskriv underliggende antakelser og data
Antar 8 nye forekomster årlig i norsk natur som følge av at etablert foryngelse blir konglebærende samt noen nye forekomster ved egenspredning fra parktrær og forsøksfelt.
Ekspansjonshastighet i m/år
260.51

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T4 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten synes være best tilpasset boreal sone og noe kontinentale seksjoner.Artens økologiske effekter antas å bli mest markert i bjørkebeltet i fjellet og i boreal lauvskog nordover.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 152 4 8 12 608 1216 1824
Utbredelsesområde (km2) 187000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 10

Potensiell utbredelse

Vi antar at alle fylker nord til Troms er potensielt utbredelsesområde. Antar en økende spredning som følge av at flere bestand og enkelttrær når fertil alder. Erfaringer fra Op Ringebu: Hirkjølen med plantinger fra 1936 har vist liten spredning fram til 1990 og økende spredning de siste 25 år. Anslår en økning i forekomstareal på 50 % 50 år fram i tid.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 900 1800 2700

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Fjelledelgran kom til Norge rundt 1900 og er brukt i ca. 10 forstlige proveniensforsøk samt en lang rekke juletreforsøk. Fjelledelgran er plantet i alle fylker med unntak av Finnmark. Begrensning for spredning er viltskader på foryngelse og vårfrostskader i lavlandet. På arealer rundt skoggrensa forynger fjelledelgran seg villig. Oppfølging av tidligere spredning på Hirkjølen registrert av Østraat (1999), viser stor økning i løpet av de siste 15 årene, se bildedokumentasjon (Nygaard, P.H. 2015). Slik foryngelse er også dokumentert fra Prestestølen i Ho Voss (Nedkvitne 1960).

Samlings- og artsbankdata har dokumentasjon fra 21 forekomster i 11 fylker i alle landsdeler: Østlandet (Øf Ak He nord til Os, Op, Bu Vf), Sørlandet (VA), Vestlandet (To, MR), Trøndelag (ST) og Nord-Norge (No Bodø). Noen få av registreringene er gjort i fjellskogen. Det tidligste dokumenterte funnet er gjort i 1964 (VA Vennesla), den neste i He Ringsaker og Åmot i 1997, mens resten av funnene er gjort etter 2000. Det kan være funn fra på eller nær produksjonsarealer i dette materialet, men alle funn der det er sannsynlighetsovervekt for eller opplysninger om dyrking, er utelatt.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1800 1965 Ak Nannestad: Tømte; No Alstahaug; Op Ringebu: Hirkjølen; Ho Voss; Sim 80
( 80   *  1)
Data fra skogbruket. OsA,Op,Ho,No
1961 1980 VA Vennesla: Iveland 1964 4
( 4   *  1)
Samlings- og artsbankdata. Va
1981 2000 He Ringsaker: N for Ringsaker kirke 1994, Åmot: Åsta 1992 8
( 8   *  1)
Samlings- og artsbankdata. He
2001 2016 72
( 72   *  1)
Samlings- og artsbankdata. Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Ro,Mr,St,No
1964 2016 84
( 84   *  1)
Samlings- og artsbankdata. Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Va,Ro,Mr,St,No

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Vestlige Nord-Amerika: fra Alaska i nord til New Mexico i syd.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Frø fra Dannmark og fra British Columbia og Alaska.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1890

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1890 He Stange 1930 He Stange
Norsk natur 1999 Op Ringebu: Hirkjølen forsøksområde

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
  • 1AR-A-0_L2: Boreale lauvtrær er relative dominanter (ingen med-dominerende treslagsgrupper)
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til forskning Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen
til skogbruk Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Ca. årlig Ukjent Pågående
til jordbruk (planteproduksjon) Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Juletreproduksjon er viktigste anvendelse i dag.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Spredning Ca. årlig Ukjent Pågående
fra skogbruk Introduksjon Ca. årlig Ukjent Pågående
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 50

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Arten er brukt i juletre- og pyntegrøntplantasjer.
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Østraat, R. 1999. Registrering av foryngelse i ti bestand med fremmede bartrær Hovedoppgave i skogskjøtsel, Inst for skogfag, NLH
  • Børset, O. 1985. Skogskjøtsel. Skogøkologi Landbruksforlaget
  • Nedkvitne,K. 1960. Inførde bartrearter som sår seg på Vestlandet Tidskrift for skogbruk 68: 29-33
  • Nedkvitne, J. & Wendelbo, P. 1965. Koloradogran og Fjelledelgran Norsk Skogbruk 5: 163-164
  • Øyen, B.H., Andersen, H.L., Myking, T., Nygaard, P.H., Stabbetorp, O.E. 2009. Økologiske egenskaper for noen utvalgte introduserte bartreslag i Norge Viten fra Skog og landskap 01/09: 1-40

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Abies lasiocarpa, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 9. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/167