Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Lav risiko LO
Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | [32] | 42 | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 3AB
Økologisk effekt: 2E
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Fjelledelgran Abies lasiocarpa er et vestamerikansk fjelltre med utbredelse fra New-Mexico i sør til Alaska i nord og hovedutbredelse i Rocky Mountain. Fjelledelgran setter frø fra 20-årsalderen og forynger seg villig; frøene er tilpasset vindspredning, men spres også med fugl.
Fjelledelgran kom til Norge rundt 1900 og er brukt i ca. 10 forstlige proveniensforsøk samt en lang rekke juletreforsøk. Fjelledelgran er plantet i alle fylker med unntak av Finnmark. Begrensning for spredning er viltskader på foryngelse og vårfrostskader i lavlandet. På arealer rundt skoggrensa forynger fjelledelgran seg villig. Oppfølging av tidligere spredning på Hirkjølen registrert av Østraat (1999), viser stor økning i løpet av de siste 15 årene, se bildedokumentasjon (Nygaard, P.H. 2015). Slik foryngelse er også dokumentert fra Prestestølen i Ho Voss (Nedkvitne 1960).
Samlings- og artsbankdata har dokumentasjon fra 21 forekomster i 11 fylker i alle landsdeler: Østlandet (Øf Ak He nord til Os, Op, Bu Vf), Sørlandet (VA), Vestlandet (To, MR), Trøndelag (ST) og Nord-Norge (No Bodø). Noen få av registreringene er gjort i fjellskogen. Det tidligste dokumenterte funnet er gjort i 1964 (VA Vennesla), den neste i He Ringsaker og Åmot i 1997, mens resten av funnene er gjort etter 2000. Det kan være funn fra på eller nær produksjonsarealer i dette materialet, men alle funn der det er sannsynlighetsovervekt for eller opplysninger om dyrking, er utelatt.
Arten er innført som skogstre, til juletreproduksjon og som prydtre. Spredning skjer fra parktrær, arboreter, hager og forstlige plantinger.
Invasjonspotensialet er moderat, som en kombinasjon av moderat median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Ekspansjonshastigheten er beregnet på to vis, ved R-skript basert på funndata i samlinger og Artsdatabanken (gir moderat hastighet, med usikkerhet til høg) og ved mer subjektivt anslag over antall årlige foryngelser fra forstlige plantinger (gir moderat hastighet). Data fra den siste beregningsmåten er brukt.
Arten vurderes til en liten økologisk effekt, men denne er framtidig. Den forekommer foreløpig i så små mengder at den neppe har noen effekt over kriterienes terskelverdier. Vi skal imidlertid se på mulige effekter 250 år framover (5 ganger generasjonstid på 50 år), og dette er en art som er best tilpasset fjellskogen og skogen nordpå, hvor den kan introdusere et bartre-element i lauvskoger (bjørk, rogn, selje, osp). Et slikt element vil være en strukturendring etter kriterienes retningslinjer dersom det har noe omfang, men det vil trolig først slå ut ved fortrengning av lokale bestander av andre planter. Ekspansjonshastigheten er i en størrelsesorden som må forventes å gi slike effekter i framtida. Arten har potensial for spredning fra mange kilder, også i fjellskogen.
Fjelledelgran vurderes til låg økologisk risiko som en kombinasjon av et moderat invasjonspotensial og en liten økologisk effekt. Denne artens posisjon i risikomatrisen gjør at kan nå opp i høg økologisk risiko ved små endringer i både økologisk effekt og i invasjonspotensial. Den bør følges med, noe som overhode ikke har skjedd inntil nå.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 3 60 - 649 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 3 160 - 499 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 2 Liten effekt
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
T4 | Nei | Moderat | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | ||||||||
Forekomstareal (km2) | 152 | 4 | 8 | 12 | 608 | 1216 | 1824 | |
Utbredelsesområde (km2) | 187000 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 900 | 1800 | 2700 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | ✘ | ✘ | |
Op | Oppland | ✘ | ✘ | |
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
Te | Telemark | ✘ | ||
Aa | Aust-Agder | ✘ | ||
Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
Ro | Rogaland | ✘ | ✘ | |
Ho | Hordaland | ✘ | ||
Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ||
Mr | Møre og Romsdal | ✘ | ✘ | |
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ||
No | Nordland | ✘ | ✘ | |
Tr | Troms | ✘ | ||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Fjelledelgran kom til Norge rundt 1900 og er brukt i ca. 10 forstlige proveniensforsøk samt en lang rekke juletreforsøk. Fjelledelgran er plantet i alle fylker med unntak av Finnmark. Begrensning for spredning er viltskader på foryngelse og vårfrostskader i lavlandet. På arealer rundt skoggrensa forynger fjelledelgran seg villig. Oppfølging av tidligere spredning på Hirkjølen registrert av Østraat (1999), viser stor økning i løpet av de siste 15 årene, se bildedokumentasjon (Nygaard, P.H. 2015). Slik foryngelse er også dokumentert fra Prestestølen i Ho Voss (Nedkvitne 1960).
Samlings- og artsbankdata har dokumentasjon fra 21 forekomster i 11 fylker i alle landsdeler: Østlandet (Øf Ak He nord til Os, Op, Bu Vf), Sørlandet (VA), Vestlandet (To, MR), Trøndelag (ST) og Nord-Norge (No Bodø). Noen få av registreringene er gjort i fjellskogen. Det tidligste dokumenterte funnet er gjort i 1964 (VA Vennesla), den neste i He Ringsaker og Åmot i 1997, mens resten av funnene er gjort etter 2000. Det kan være funn fra på eller nær produksjonsarealer i dette materialet, men alle funn der det er sannsynlighetsovervekt for eller opplysninger om dyrking, er utelatt.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1800 | 1965 | Ak Nannestad: Tømte; No Alstahaug; Op Ringebu: Hirkjølen; Ho Voss; Sim |
80
( 80 * 1) |
Data fra skogbruket. | OsA,Op,Ho,No | ||
1961 | 1980 | VA Vennesla: Iveland 1964 |
4
( 4 * 1) |
Samlings- og artsbankdata. | Va | ||
1981 | 2000 | He Ringsaker: N for Ringsaker kirke 1994, Åmot: Åsta 1992 |
8
( 8 * 1) |
Samlings- og artsbankdata. | He | ||
2001 | 2016 |
72
( 72 * 1) |
Samlings- og artsbankdata. | Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Ro,Mr,St,No | |||
1964 | 2016 |
84
( 84 * 1) |
Samlings- og artsbankdata. | Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Va,Ro,Mr,St,No |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | 1890 | He Stange | 1930 | He Stange | ||||
Norsk natur | 1999 | Op Ringebu: Hirkjølen forsøksområde |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T4 | Fastmarksskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.1-1.9 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til forskning | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Opphørt, men kan inntreffe igjen | ||
til skogbruk | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | ||
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. | Ca. årlig | Ukjent | Pågående | ||
til jordbruk (planteproduksjon) | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | Juletreproduksjon er viktigste anvendelse i dag. |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
egenspredning | Spredning | Ca. årlig | Ukjent | Pågående | |
fra skogbruk | Introduksjon | Ca. årlig | Ukjent | Pågående | |
fra hager/hagebruk | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Abies lasiocarpa, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 9. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/167