Abies lasiocarpa fjelledelgran

Fjelledelgran Abies lasiocarpa er et vestamerikansk fjelltre med utbredelse fra New-Mexico i sør til Alaska i nord og hovedutbredelse i Rocky Mountain. Fjelledelgran setter frø fra 20-årsalderen og forynger seg villig; frøene er tilpasset vindspredning, men spres også med fugl.

Fjelledelgran kom til Norge rundt 1900 og er brukt i ca. 10 forstlige proveniensforsøk samt en lang rekke juletreforsøk. Fjelledelgran er plantet i alle fylker med unntak av Finnmark. Begrensning for spredning er viltskader på foryngelse og vårfrostskader i lavlandet. På arealer rundt skoggrensa forynger fjelledelgran seg villig. Oppfølging av tidligere spredning på Hirkjølen registrert av Østraat (1999), viser stor økning i løpet av de siste 15 årene, se bildedokumentasjon (Nygaard, P.H. 2015). Slik foryngelse er også dokumentert fra Prestestølen i Ho Voss (Nedkvitne 1960).

Samlings- og artsbankdata har dokumentasjon fra 21 forekomster i 11 fylker i alle landsdeler: Østlandet (Øf Ak He nord til Os, Op, Bu Vf), Sørlandet (VA), Vestlandet (To, MR), Trøndelag (ST) og Nord-Norge (No Bodø). Noen få av registreringene er gjort i fjellskogen. Det tidligste dokumenterte funnet er gjort i 1964 (VA Vennesla), den neste i He Ringsaker og Åmot i 1997, mens resten av funnene er gjort etter 2000. Det kan være funn fra på eller nær produksjonsarealer i dette materialet, men alle funn der det er sannsynlighetsovervekt for eller opplysninger om dyrking, er utelatt.

Arten er innført som skogstre, til juletreproduksjon og som prydtre. Spredning skjer fra parktrær, arboreter, hager og forstlige plantinger.

Invasjonspotensialet er moderat, som en kombinasjon av moderat median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Ekspansjonshastigheten er beregnet på to vis, ved R-skript basert på funndata i samlinger og Artsdatabanken (gir moderat hastighet, med usikkerhet til høg) og ved mer subjektivt anslag over antall årlige foryngelser fra forstlige plantinger (gir moderat hastighet). Data fra den siste beregningsmåten er brukt.

Arten vurderes til en liten økologisk effekt, men denne er framtidig. Den forekommer foreløpig i så små mengder at den neppe har noen effekt over kriterienes terskelverdier. Vi skal imidlertid se på mulige effekter 250 år framover (5 ganger generasjonstid på 50 år), og dette er en art som er best tilpasset fjellskogen og skogen nordpå, hvor den kan introdusere et bartre-element i lauvskoger (bjørk, rogn, selje, osp). Et slikt element vil være en strukturendring etter kriterienes retningslinjer dersom det har noe omfang, men det vil trolig først slå ut ved fortrengning av lokale bestander av andre planter. Ekspansjonshastigheten er i en størrelsesorden som må forventes å gi slike effekter i framtida. Arten har potensial for spredning fra mange kilder, også i fjellskogen.

Fjelledelgran vurderes til låg økologisk risiko som en kombinasjon av et moderat invasjonspotensial og en liten økologisk effekt. Denne artens posisjon i risikomatrisen gjør at kan nå opp i høg økologisk risiko ved små endringer i både økologisk effekt og i invasjonspotensial. Den bør følges med, noe som overhode ikke har skjedd inntil nå.