Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater

Strobilomyia infrequens

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Tovinger og er terrestrisk,parasitt.

Strobilomyia infrequens tilhører familien pollenfluer (Anthomyiidae). Det er en mellomstor mørk flue, ca. 5 mm lang. Fluen legger sine egg på kongler av ulike arter og hybrider av lerk, bl.a. Larix decidua, L. sibirica, og L. gmelini. Larven utvikler seg inne i konglen, og ødelegger frøutviklingen. Arten regnes i deler av Europa som et viktig skadedyr i beplantninger med lerk. Arten forekommer i dag i Frankrike, Italia, Sveits, Belgia, Storbritannia, Danmark, Finland, Russland (inkl. Sibir) og Kina (Fauna Europaea 2017; Michelsen 1988).

Arten er ikke påvist i Norge, og nærmeste funnsted ligger i Danmark og Finland.

Den mest sannsynlige spredningsmåten er gjennom infiserte kongler.

Invasjonspotensialet er ukjent, men da arten er kjent fra Finland, er det ikke usannsynlig at arten vil kunne overleve norsk vinterklima.

Strobilomyia infrequens er utelukkende knyttet til ulike arter av lerk. Siden lerk er relativt nyetablert i Norge, forventes denne fluen ikke å ha nevneverdig effekt utenfor plantasjeskog dersom den skulle dukke opp i Norge.

Konklusjon

I Norge finnes lerk så og si bare kun i beplantninger, og faren for at arten skal etablere seg med faste populasjoner i Norge anses som begrenset. Strobilomyia infrequens er vurdert til "ingen kjent risiko".

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Antakelse.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
100
Antall utgangspunkt for spredning
2
Ekspansjonshastighet i m/år
141.42
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Gjetning basert på nyetableringer og spredning i Nord-Europa siste 25 år. Ingen tilgjengelige data fra Norden.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 0 0 0 4 0
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Arten er foreløpig ikke påvist i Norge. Da arten kan utvikle seg i flere ulike arter av lerk, vil den teoretisk kunne etablere seg i områder hvor det er plantet lerk.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 4 20

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten er ikke påvist i Norge, og nærmeste funnsted ligger i Danmark og Finland.

Utbredelseshistorikk i utlandet

Arten kan leve på en rekke ulike arter av lerk, bl.a. Larix decidua, L. sibirica, L. gmelini, men også på ulike lerk-hybrider. I Europa har arten blitt vanlig utenfor lerkens naturlige forekomst, og da særlig i tilknytning til plantasjer etablert etter 1900. I de franske alper er arten et skadedyr på lerk sammen med de to nærstående artene S. melania og S. larcicola (Michelsen 1988).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Arten er beskrevet fra England (Ackland 1965), men har sannsynligvis en vid Palaearktisk utbredelse (Michelsen 1988).

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Arten er i dag kjent fra Frankrike, Italia, Sveits, Belgia, Storbritannia, Danmark, Finland, Russland (inkl. Sibir) og Kina (Fauna Europaea 2017; Michelsen 1988).

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Det er naturlig å tro at arten kan spres med infiserte frø fra sitt kjerneområde hvor lerk forekommer naturlig, eller fra plantasjeskog hvor arten har etablert seg.

Første observasjon i Norge

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T38-C-1 plantasjeskog
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i planter Ukjent 11 - 100 Kun i fremtiden Vil kunne spres med infiserte kongler fra ulike arter av Lerk (Larix spp.)

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Skuhrava, M. et al. 2010. Diptera. Chapter 10. In: Roques, A. et al. (Eds.) Alien terrestrial arthropods of Europe. BioRisk 4 (2): 553-602.
  • Michelsen, Verner 1988. A world revision of Strobitomyia gen.n.: the anthomyiid seed pests of conifers (Diptera: Anthomyiidae) Systematic Entomology 13: 271-314
  • Gederaas L, Moen TL, Skjelseth S & Larsen L-K (red) 2012. Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim
  • Ackland DM 1965. Two new British species of Anthomyiidae (Dipt.), with taxonomic notes on related pests of conifers. Entomologist’s Monthly Magazine 100: 136-144

Siden siteres som:

Gammelmo Ø, Endrestøl A, Elven H, Hatteland BA, Ottesen P, Søli G, Velle G, Åstrøm S og Ødegaard F (2018, 5. juni). Strobilomyia infrequens, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 20. October) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1673