Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater
Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Lav risiko LO
Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.
| Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
| 13 | 23 | 33 | 43 | |
| 12 | 22 | 32 | 42 | |
| 11 | [21] | 31 | 41 | |
| Invasjonspotensial | ||||
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 2AB
Økologisk effekt: 1
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Tovinger og er terrestrisk,parasitt.
Strobilomyia infrequens tilhører familien pollenfluer (Anthomyiidae). Det er en mellomstor mørk flue, ca. 5 mm lang. Fluen legger sine egg på kongler av ulike arter og hybrider av lerk, bl.a. Larix decidua, L. sibirica, og L. gmelini. Larven utvikler seg inne i konglen, og ødelegger frøutviklingen. Arten regnes i deler av Europa som et viktig skadedyr i beplantninger med lerk. Arten forekommer i dag i Frankrike, Italia, Sveits, Belgia, Storbritannia, Danmark, Finland, Russland (inkl. Sibir) og Kina (Fauna Europaea 2017; Michelsen 1988).
Arten er ikke påvist i Norge, og nærmeste funnsted ligger i Danmark og Finland.
Den mest sannsynlige spredningsmåten er gjennom infiserte kongler.
Invasjonspotensialet er ukjent, men da arten er kjent fra Finland, er det ikke usannsynlig at arten vil kunne overleve norsk vinterklima.
Strobilomyia infrequens er utelukkende knyttet til ulike arter av lerk. Siden lerk er relativt nyetablert i Norge, forventes denne fluen ikke å ha nevneverdig effekt utenfor plantasjeskog dersom den skulle dukke opp i Norge.
I Norge finnes lerk så og si bare kun i beplantninger, og faren for at arten skal etablere seg med faste populasjoner i Norge anses som begrenset. Strobilomyia infrequens er vurdert til "ingen kjent risiko".
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 2 10 - 59 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 2 50 - 159 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
| Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
| Bestandsstørrelse | ||||||||
| Forekomstareal (km2) | 0 | 0 | 0 | 4 | 0 | |||
| Utbredelsesområde (km2) | ||||||||
| Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
|---|---|---|---|
| Potensielt forekomstareal (km²) | 0 | 4 | 20 |
| Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
|---|---|---|---|---|
| Øs | Østfold | ✘ | ||
| OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ||
| He | Hedmark | |||
| Op | Oppland | |||
| Bu | Buskerud | ✘ | ||
| Ve | Vestfold | ✘ | ||
| Te | Telemark | ✘ | ||
| Aa | Aust-Agder | ✘ | ||
| Va | Vest-Agder | ✘ | ||
| Ro | Rogaland | ✘ | ||
| Ho | Hordaland | ✘ | ||
| Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ||
| Mr | Møre og Romsdal | ✘ | ||
| St | Sør-Trøndelag | |||
| Nt | Nord-Trøndelag | |||
| No | Nordland | |||
| Tr | Troms | |||
| Fi | Finnmark | |||
| Sv | Svalbard med sjøområder | |||
| Jm | Jan Mayen |
Arten er ikke påvist i Norge, og nærmeste funnsted ligger i Danmark og Finland.
Arten kan leve på en rekke ulike arter av lerk, bl.a. Larix decidua, L. sibirica, L. gmelini, men også på ulike lerk-hybrider. I Europa har arten blitt vanlig utenfor lerkens naturlige forekomst, og da særlig i tilknytning til plantasjer etablert etter 1900. I de franske alper er arten et skadedyr på lerk sammen med de to nærstående artene S. melania og S. larcicola (Michelsen 1988).
| Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
| Innendørs | ||||||||
| Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
| Norsk natur | ||||||||
| Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
|---|
| Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
|---|---|---|---|---|---|---|
| T38-C-1 | plantasjeskog |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
| Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
|---|---|---|---|---|---|
| som parasitter på/i planter | Ukjent | 11 - 100 | Kun i fremtiden | Vil kunne spres med infiserte kongler fra ulike arter av Lerk (Larix spp.) |
| Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
|---|
Gammelmo Ø, Endrestøl A, Elven H, Hatteland BA, Ottesen P, Søli G, Velle G, Åstrøm S og Ødegaard F (2018, 5. juni). Strobilomyia infrequens, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 30. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1673