Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Svært høy risiko SE
Arten har stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
| Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | [44] |
| 13 | 23 | 33 | 43 | |
| 12 | 22 | 32 | 42 | |
| 11 | 21 | 31 | 41 | |
| Invasjonspotensial | ||||
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 4A
Økologisk effekt: 4H
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Engrødtopp Odontites vulgaris (tidligere O. vernus subsp. serotinus) er en ettårig art med stor frøførmering. Frøene kan spres med dyr, folk og transportmidler. Den er i hovedsak knyttet til skrotemark (sterkt endret fastmark), særlig veikanter og industritomter, men går også i dyrket eng, semi-naturlig eng og i strandkanter.
Engrødtopp kom inn rundt 1850, mest trolig med mellomeuropeisk grasfrø fordi den dukket opp innen et nokså kort tidsrom i mange bygder. Den kom også noen få ganger med ballastjord. Den ble i løpet av noen få tiår funnet over større deler av Østlandet fra Mjøstraktene (Hedmark/Oppland) sør til Vestfold, og med strøfunn i Vest-Agder, Hordaland og Sogn og Fjordane. I 1911 ble den første gang funnet i Telemark (Skien) og i 1951 i Sør-Trøndelag (Trondheim), to områder der planten siden synes å ha holdt seg med stabil (om enn liten) populasjon. Hovedmønsteret for utbredelsen var dermed lagt før 1900, og detaljmønster omtrent ned til kommunenivå ca. 1950. Arten har siden ikke endret dette mønsteret, sjøl om det er en ettårig art som kommer og går. Den har inntatt sitt potensielle utbredelsesområde i Norge.
Arten er innført med grasfrø og noen få ganger med ballastjord og korn. Den er spredt med transportmidler, kanskje også med folk og dyr.
Invasjonspotensialet er stort; arten skårer maksimum på median levetid og i nest høgeste kategori på ekspansjonshastighet.
Den gjør liten eller ingen skade i naturtyper, men er dokumentert å danne fertile hybrider med begge de andre norske rødtoppartene (Snogerup 1983), hvorav den ene er på rødliste: åkerrødtopp O. vernus (CR) og strandrødtopp (NT). Arten skårer dermed maksimum på økologisk effekt. Arten finnes i blandet forekomst med begge disse, bl.a. på den eneste nå kjente norske lokaliteten for åkerrødtopp.
Engrødtopp vurderes å innebære svært høg risiko i norsk natur på grunn av stort invasjonspotensial og stor hybridiseringsrisiko med stedegne arter på rødliste.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 650 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 3 160 - 499 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 4 Stor effekt
| Stedegen art | Nøkkelart | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Odontites vernus | Nei | Nei | Nei | Ja | True | |||
| Odontites litoralis | Nei | Nei | Nei | Ja | True |
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
| Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
| Bestandsstørrelse | 0 | 1 | ||||||
| Forekomstareal (km2) | 1000 | 2 | 3 | 4 | 2000 | 3000 | 4000 | |
| Utbredelsesområde (km2) | 124000 | |||||||
| Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
|---|---|---|---|
| Potensielt forekomstareal (km²) | 3000 | 4500 | 6000 |
| Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
|---|---|---|---|---|
| Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
| OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
| He | Hedmark | ✘ | ✘ | |
| Op | Oppland | ✘ | ✘ | |
| Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
| Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
| Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
| Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
| Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
| Ro | Rogaland | |||
| Ho | Hordaland | ✘ | ✘ | |
| Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ||
| Mr | Møre og Romsdal | |||
| St | Sør-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
| Nt | Nord-Trøndelag | |||
| No | Nordland | |||
| Tr | Troms | |||
| Fi | Finnmark | |||
| Sv | Svalbard med sjøområder | |||
| Jm | Jan Mayen |
Engrødtopp kom inn rundt 1850, mest trolig med mellomeuropeisk grasfrø fordi den dukket opp innen et nokså kort tidsrom i mange bygder. Den kom også noen få ganger med ballastjord. Den ble i løpet av noen få tiår funnet over større deler av Østlandet fra Mjøstraktene (Hedmark/Oppland) sør til Vestfold, og med strøfunn i Vest-Agder, Hordaland og Sogn og Fjordane. I 1911 ble den første gang funnet i Telemark (Skien) og i 1951 i Sør-Trøndelag (Trondheim), to områder der planten siden synes å ha holdt seg med stabil (om enn liten) populasjon. Hovedmønsteret for utbredelsen var dermed lagt før 1900, og detaljmønster omtrent ned til kommunenivå ca. 1950. Arten har siden ikke endret dette mønsteret, sjøl om det er en ettårig art som kommer og går. Den har inntatt sitt potensielle utbredelsesområde i Norge.
| Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1841 | 1860 | Oslo: Ormøya 1858 1860; Bu "Ringeriget" |
8
( 8 * 1) |
OsA,Bu | |||
| 1861 | 1880 |
44
( 44 * 1) |
Øs,OsA,Op,Bu,Ve,Ho | ||||
| 1881 | 1900 |
96
( 96 * 1) |
Sikkert også i Buskerud og Hordaland. | Øs,OsA,He,Op,Ve,Va,Sf | |||
| 1901 | 1920 |
124
( 124 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Ho | ||||
| 1921 | 1940 |
132
( 132 * 1) |
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Ho,St | ||||
| 1941 | 1960 |
152
( 152 * 1) |
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Ho,St | ||||
| 1961 | 1980 |
172
( 172 * 1) |
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Ho,St | ||||
| 1981 | 2000 |
240
( 240 * 1) |
Trolig også i Ho Bergen. | Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,St | |||
| 2001 | 2016 |
532
( 532 * 1) |
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ho,St | ||||
| 1858 | 2016 |
1156
( 1156 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ho,Sf,St |
| Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
| Innendørs | ||||||||
| Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
| Norsk natur | 1858 | Oslo: ormøya; Bu "Ringeriget" | ||||||
| Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
|---|
| Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
|---|---|---|---|---|---|---|
| T12 | Strandeng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T32 | Semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T33 | Semi-naturlig strandeng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T37 | Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T41 | Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T42 | Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T43 | Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T45 | Oppdyrket varig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
| Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
|---|---|---|---|---|---|
| av frø | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Opphørt, men kan inntreffe igjen | |
| med ballastvann/sand | Introduksjon | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Pågående | |
| egenspredning | Spredning | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
| med kjøretøy (biler, tog) | Spredning | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Odontites vulgaris, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 20. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1629