Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Høy risiko HI
Arten har begrensa invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | [23] | (33) | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 2AB , med usikkerhet opp.
Økologisk effekt: 3E
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er limnisk.
Sjøgull Nymphoides peltata er en flerårig flytebladsplante som er opprinnelig i Mellom-Europa og Asia. Sjøgull kan spres med frø, men spres stort sett vegetativt gjennom avrevne utløpere (Larson 2007a). Frøsetting forekommer ikke i Sverige, og langdistansespredning med fugl herfra til Norge er ikke aktuelt. Arten er foreløpig kun påvist som utsatt i dammer i Østfold uten dokumentert spredning, og vi vurderer den derfor som en dørstokkart.
Dersom arten introduseres til større vassdrag i Norge, antar vi at den, på grunn av utløpere, vil kunne spres fort og danne store bestander på de lokalitetene den eventuelt etableres innen, og nedstrøms disse, dvs. følge samme mønster som i Sverige. Kommer den først inn i et gunstig vassdrag vil det sannsynligvis være vanskelig å bli kvitt den.
Sjøgull Nymphoides peltata ble plantet ut i dammer i Øf Fredrikstad og spredte seg litt i perioden 1975-1978. Den ble plantet inn i Bryggerhusdammen på Refsahl i Fredrikstad (Østfold) i 1995, (notat på herbarieark fra Svein Åstrøm 2009, se Artskart, Artsdatabanken). Dansk materiale ble innført til dammen i 1995, og den står sammen med en rekke andre fremmede arter innført i perioden 1993-96 (Åstrøm 1998). Denne dammen er sannsynligvis næringsrik, men kalsium-innholdet vet vi ikke noe om.
Arten vil sannsynligvis kunne vokse og spres langs vassdrag også i Norge. Den spres imidlertid ikke med fugl, og videre spredning fra dammen i Østfold kan sannsynligvis bare skje med menneskets hjelp. Den er ikke spredt herfra siden 1995. Arten er foreslått satt på negativlista, dvs. problemarter som man anbefaler å ikke tillate import av for norsk hobbybruk/ norsk zoobransje (Fosså 2010).
Dersom arten introduseres til større vassdrag i Norge, vil den kunne spres fort og skape problemer. Det er ikke utenkelig med en slik introduksjon i løpet av de neste 50 år - vi foretar derfor en risikovurdering av arten.
Arten er utsatt som prydplante. Videre spredning innad i vassdraget skjer typisk vegetativt med klonal vekst eller gjennom fragmentering. Spredning mellom vassdrag er mest sannsynlig ved menneskets hjelp, enten tilsiktet eller eventuelt med fritidsutstyr (båt, fiske).
Arten finnes etablert i Sverige (Skåne) og Danmark, men er ikke registrert i Finland. I Danmark er den forvillet fra dyrking. Den anses fortsatt som sjelden i Danmark, men ser ut til å være under spredning. Den dukker ofte opp på nye lokaliteter, enten pga. passiv spredning eller bevisst utplanting. På noen lokaliteter kan den etter noen år bli meget dominerende (http://www.fugleognatur.dk). Den anses ikke som invasiv i Danmark (http://www.nobanis.org/).
Invasjonspotensialet er foreløpig begrenset i Norge, men dette er en art som raskt kan bli et problem dersom den får ordentlig fotfeste (jfr. erfaringer fra Sverige).
Planten ble registrert i Sverige i 1870 (forvillet i dammer i den botaniske hagen i Lund, http://linnaeus.nrm.se). Alle forekomstene av arten i Sverige antas å stamme fra direkte utplantinger. Den er nå en problemplante i flere områder innenfor Mälar-vassdraget, hvor den stedvis dekker store deler av vannoverflata på mindre lokaliteter og har negativ betydning for biologisk mangfold og økosystemet for øvrig (Josefsson & Andersson 2001). I innsjøen Väringen danner den massebestand som medfører problemer for bl.a. båt- og badeaktiviteter (Larson & Willen 2006). Planten regnes som invasiv i Sverige og inngår i handlingsplanen: Åtgärder mot främmande invasive vattenväxter i sötvatten (Naturvårdsverket rapport 6373).
Gjentakende kutting av sjøgull i Sverige har ikke ført til særlig reduksjon av bestanden. Larson (2007a) påpeker at hovedproblemet med mekanisk kutting er risikoen for at oppkuttede plantefragmenter kan spres til nye områder. Imidlertid er det et klart behov for en eller annen form for kontroll for å hindre spredning fra de etablerte lokalitetene, og for å redusere økologiske effekter. Planten er hurtigvoksende, kan spres vegetativt og har klonal vekst, og har potensial for romlig fortrengning av stedegne arter. I Sverige er det vist at har sjøgull har negativ innvirkning på veksten av undervannsplantene hornblad Ceratophyllum demersum og hjulvassoleie Ranunculus circinatus (Larson 2007b).
Sjøgull vurderes å ha høy risiko i norsk natur, en kombinasjon mellom et begrenset (til moderat) invasjonspotensial og en moderat negativ økologisk effekt. Dette skyldes i hovedsak en føre var-tenkning; arten er foreløpig kun registrert noen få steder i Østfold, og da bare som utsatt i hagedammer. I Sverige, derimot, er den ansett som en problemplante, og det er ikke utenkelig at et tilsvarende scenario kan inntreffe i Norge. Blant dokumenterte negative økologiske effekter finner vi reduksjon av lystilgang for andre organismer, fortregning av hjemlige arter, endring av næringssyklusen. I tillegg har også arten negative økonomiske konsekvenser i form av redusert verdi av landområdene ned mot slike infiserte innsjøer og kostnader knyttet til fjerning av arten. Det angis også fra Nord-Amerika at bading, fisking o.l. hindres i innsjøer som er invadert av denne arten.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 2 10 - 59 år ⇑
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 2 50 - 159 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 3 Middels effekt
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
F2-5 | Nei | Fortrengning | Ja | Konkurranse om plass | Nei | Nei |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | ||||||||
Forekomstareal (km2) | 0 | 0 | ||||||
Utbredelsesområde (km2) | 0 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 32 | 48 | 80 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ||
He | Hedmark | |||
Op | Oppland | |||
Bu | Buskerud | ✘ | ||
Ve | Vestfold | ✘ | ||
Te | Telemark | |||
Aa | Aust-Agder | |||
Va | Vest-Agder | |||
Ro | Rogaland | |||
Ho | Hordaland | |||
Sf | Sogn og Fjordane | |||
Mr | Møre og Romsdal | |||
St | Sør-Trøndelag | |||
Nt | Nord-Trøndelag | |||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Sjøgull Nymphoides peltata ble plantet ut i dammer i Øf Fredrikstad og spredte seg litt i perioden 1975-1978. Den ble plantet inn i Bryggerhusdammen på Refsahl i Fredrikstad (Østfold) i 1995, (notat på herbarieark fra Svein Åstrøm 2009, se Artskart, Artsdatabanken). Dansk materiale ble innført til dammen i 1995, og den står sammen med en rekke andre fremmede arter innført i perioden 1993-96 (Åstrøm 1998). Denne dammen er sannsynligvis næringsrik, men kalsium-innholdet vet vi ikke noe om.
Arten vil sannsynligvis kunne vokse og spres langs vassdrag også i Norge. Den spres imidlertid ikke med fugl, og videre spredning fra dammen i Østfold kan sannsynligvis bare skje med menneskets hjelp. Den er ikke spredt herfra siden 1995. Arten er foreslått satt på negativlista, dvs. problemarter som man anbefaler å ikke tillate import av for norsk hobbybruk/ norsk zoobransje (Fosså 2010).
Dersom arten introduseres til større vassdrag i Norge, vil den kunne spres fort og skape problemer. Det er ikke utenkelig med en slik introduksjon i løpet av de neste 50 år - vi foretar derfor en risikovurdering av arten.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1961 | 1980 | Øf Fredrikstad: Ved Kongstenhallen 1975 |
4
( 4 * 1) |
Øs | |||
1981 | 2000 | Øf Fredrikstad: Bryggeridammen 1990 |
4
( 4 * 1) |
Øs | |||
2001 | 2016 | Øf Råde: Øvre Havavei 1 |
4
( 4 * 1) |
Øs |
Sjøgull kommer opprinnelig fra Mellom-Europa og Asia. Den finnes i Sverige (Skåne) og Danmark, men er ikke registrert i Finland. I Danmark er den forvillet fra dyrking. Den anses fortsatt som sjelden i Danmark, men ser ut til at være under ekspansjon. Den dukker ofte opp på nye lokaliteter, enten pga. passiv spredning eller bevisst utplanting. På noen lokaliteter kan den etter noe år bli meget dominerende. (http://www.fugleognatur.dk). Den anses ikke som invasiv i Danmark (http://www.nobanis.org/).
Planten ble registrert i Sverige i 1870 (forvillet i dammer i den botaniske hagen i Lund, http://linnaeus.nrm.se). Den danner nå problemvekst i flere områder innenfor Mälar-vassdraget, hvor den stedvis dekker store deler av vannoverflata på mindre lokaliteter og har negativ betydning for biologisk mangfold og økosystemet for øvrig (Josefsson & Andersson 2001). I innsjøen Väringen danner den massebestand som medfører problemer for bl.a. båt- og badeaktiviteter (Larson & Willen 2006). Planten regnes som invasiv i Sverige og inngår i handlingsplanen: Åtgärder mor främmande invasive vattenväxter i sötvatten (Kyrkander og Örnborg 2010: Naturvårdsverket rapport 6373).
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | 1975 | Øf Fredrikstad: Ved Kongstenhallen | 2016 | Øf Råde: Øvre Hagavei 1 | ||||
Norsk natur |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
F2-5 | klare intermediære innsjømasser i små og/eller grunne innsjøer |
|
0.0-1.9 |
|
0.1-1.9 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
privatpersoners egenimport | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Pågående |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
øvrig utsetting | Introduksjon | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Opphørt, men kan inntreffe igjen |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Nymphoides peltata, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 24. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1611