Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Noccaea caerulescens vårpengeurt

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Potensielt høy risiko PH

Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 [41]
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Vårpengeurt Noccaea caerulescens er en kortlevd flerårig art som stammer fra fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa. Den har meget effektiv frøreproduksjon. Arten er nå meget vanlig i de fleste tørre og friske engtyper, på sterkt endret fastmark av engtype, og dessuten på litt lysåpne steder i de fleste ikke for fuktige og næringsfattige skogtyper. Arten er en av de aller mest utbredte av fremmed karplanter i Norge.

Arten ble først observert i åker i Mærradalen i Oslo i 1879, men nokså umiddelbart etterpå også i Bu Øvre Eiker: Lilleby 1881 og Kongsberg 1884, pluss flere steder i Oslo. Samtidigheten i funn, og tilknytningen til jordbrukslandskap, sier nokså tydelig at arten kom inn med mellomeuropeisk såfrø som kom mye mer i bruk i perioden fra 1870. Første markerte økning i antall forekomster kom i Oslo, før 1900. I perioden 1901-1920 kom Hordaland med tydelig økning, men arten ble ikke svært vanlig der. Den største økningen kom i perioden 1921-1940 med sterk ekspansjon på innlandet på Østlandet i Hedmark, Oppland og Buskerud, i Østfold, Telemark og Aust-Agder, og også lengre vest- og nordpå i Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag. Arten "hang igjen" på deler av Sørlandet og Vestlandet; ekspansjonen i Møre og Romsdal kom særlig i perioden 1941-1960, og i Vest-Agder og Rogaland i perioden 1961-1980. Arten har kommet seg helt nord til Troms og Finnmark, men så langt med relativt få funn her, hhv. 5 og 2 forekomster.

Den kom inn med grasfrø, trolig på 1870-tallet, og etablerte seg umiddelbart (uten noen lag-fase). Frøene spres ballistisk fra planten, men hovedspredningen må skje med gras (fôr) og dyr. Det er et mysterium hvordan en art uten spesielt gode spredningstilpasninger har blitt så godt og vidt spredt.

Artens invasjonspotensial er høyt. Den skårer maksimum på estimert levetid og ett knepp lavere på ekspansjonshastighet, sistnevnte trolig fordi store deler av artens potensielle forekomstareal er i ferd med å bli fylt.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten. Selv om den opptrer i meget store mengder, visner den tidlig ned og gjør ingen merkbar skade i de naturtyper der den forekommer. Den er nå et regulært innslag i de fleste typer grasmark (eng, beite) og på grunnlende, i tillegg til parker, hager, veikanter osv.

Konklusjon

Vårpengeurt vurderes å ha potensielt høy risiko i norsk natur, men dette skyldes utelukkende et høyt invasjonspotensial. Arten har vært i landet i snart 150 år, har vært godt etablert over store deler av landet i over 100 år, har inntatt over 10 % av arealet for enkelte naturtyper, og dette uten så langt å ha forårsaket noen negativ økologisk effekt. Arten visner tidlig ned og driver dermed ikke noen fortrengning av hjemlige arter.


Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er dokumentert fra alle landets fylker, dog noe mer sparsomt i nord og mer spredt i vest, med totalt over 2000 forekomster, hvorav over 1000 den siste perioden 2001-2016. Arten har svært lang levetid i Norge tilsvarende rødlistas LC-kategori.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
426,2
Nedre kvartil
397,8
Øvre kvartil
456,8

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   >= 10%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 7500 3 5 10 22500 37500 75000
Utbredelsesområde (km2) 280000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Arten er funnet i alle fylker, men foreløpig sparsomt i de to nordligste og mer spredt i Nordland, Nord-Trøndelag og Vestlandsfylkene. Arten er vanligst i indre deler av Sør-Norge, men vi antar at den kommer til å spre seg ytterligere i tiden som kommer, men det er neppe snakk om noen fordobling.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 30000 50000 100000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten ble først observert i åker i Mærradalen i Oslo i 1879, men nokså umiddelbart etterpå også i Bu Øvre Eiker: Lilleby 1881 og Kongsberg 1884, pluss flere steder i Oslo. Samtidigheten i funn, og tilknytningen til jordbrukslandskap, sier nokså tydelig at arten kom inn med mellomeuropeisk såfrø som kom mye mer i bruk i perioden fra 1870. Første markerte økning i antall forekomster kom i Oslo, før 1900. I perioden 1901-1920 kom Hordaland med tydelig økning, men arten ble ikke svært vanlig der. Den største økningen kom i perioden 1921-1940 med sterk ekspansjon på innlandet på Østlandet i Hedmark, Oppland og Buskerud, i Østfold, Telemark og Aust-Agder, og også lengre vest- og nordpå i Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag. Arten "hang igjen" på deler av Sørlandet og Vestlandet; ekspansjonen i Møre og Romsdal kom særlig i perioden 1941-1960, og i Vest-Agder og Rogaland i perioden 1961-1980. Arten har kommet seg helt nord til Troms og Finnmark, men så langt med relativt få funn her, hhv. 5 og 2 forekomster.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1861 1880 Oslo: "et expl. paa en ager ved Mærradalen" 1879 4
( 4   *  1)
OsA
1881 1900 120
( 120   *  1)
OsA,Bu,Te,Aa,Va,Ro,Ho
1901 1920 272
( 272   *  1)
OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,St,Nt
1921 1940 684
( 684   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,St,Nt,No,Tr
1941 1960 1220
( 1220   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr
1961 1980 1532
( 1532   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr
1981 2000 2432
( 2432   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr
2001 2016 4316
( 4316   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr
1879 2016 8976
( 8976   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Kom inn med grasfrø, sikkert fra naturlig utbredelsesområde i Mellom-Europa.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1874

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1874 Oslo: "tøien bot. have"
Norsk natur 1879 Oslo: Merradalen

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone VU 2.0-4.9
0.0
Kulturmarkseng VU 5.0-9.9
0.0
Slåtteeng EN 10.0-19.9
0.0

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4-C-3 lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-18 høgstaudeskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-4 kalklågurtskog
0.0-1.9
0.0
T31 Boreal hei
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
5.0-9.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
10.0-19.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal
  • Noccaea_caerulescens.xlsx (931232 kB)
  • Noccaea_caerulescens.csv (127925 kB)
    Arten er kjørt med ulike innstillinger i scriptet. De fleste kjøringer uten noen innstilling på p gir maks ekspansjonshastighet, men ved å bruke innsamlingsfrekvens som kovariat går arten ned fra nivå 4 til 3 noe som trolig er riktig. Artens spredning har trolig dabbet noe av etter som mange potensielle forekomstruter er blitt fylt. Mange senere funn er dessuten observasjoner. Bruker kjøring med mørketall mellom 3 og 10.

Referanser

  • Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter 152

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Noccaea caerulescens, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 21. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1609