Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Myosotis sylvatica skogforglemmegei

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Potensielt høy risiko PH

Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 [41]
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Skogforglemmegei Myosotis sylvatica stammer fra skog- og åstrakter i Europa nord til Danmark og Sør-Sverige, og Vest-Asia. Den er en langlevd flerårig urt med frøreproduksjon, men nesten uten klonal vekst.
Den hovedsakelig nemorale arten skogforglemmegei ble før ca. 1950 ikke holdt atskilt fra den montane og alpine arten fjellforglemmegei M. decumbens, som er hjemlig i Norge. Denne sammenblandingen gjør at alle eldre opplysninger under navnet M. sylvatica er ubrukbare (og i Bergensherbariet også nyere opplysninger fram til 2000-tallet), og at kartet i Artskart er ubrukelig (70 % av opplysningene er med sikkerhet feil).

Skogforglemmegei er en gammel og populær hagestaude, dyrket på 1700-tallet, men første funn utafor hager synes å være fra 1870-åra i og rundt Oslo, Stavanger og Bergen. Arten har hatt en uvanlig jamn ekspansjon i hele perioden etter 1875, er solid naturalisert i Sør- og Midt-Norge, og er i ferd med å bli det i Nord-Norge også, men synes fortsatt å være sjelden og kanskje ustabil på Vestlandet. Den er hardfør i praktisk talt hele Norge og er funnet forvillet nord til Fi Porsanger. Årsaken til at dens hjemlige utbredelse bare når nord til Danmark og Sør-Sverige er, med stor sannsynlighet, at den ennå ikke har rukket å spre seg lengre nordover i inneværende mellomistid.

Arten er innført som hageplante. Den er spredt ut fra hager ved egenspredning med delfrukter som spres med dyr og folk, og ved utkast fra hager. Viderespredning i naturen med delfrukter.

Invasjonspotensialet er stort, en kombinasjon av maksimum median levetid og moderat ekspansjonshastighet.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten. Vi har lurt på om de to morfologisk ganske like og systematisk nærstående artene skogforglemmegei og fjellforglemmegei (den siste hjemlig) kunne være interfertile, men vi har ikke funnet belegg for dette i litteraturen og heller ikke støtte for hybridisering i det norske herbariematerialet.

Konklusjon

Skogforglemmegei vurderes til å ha potensielt høg økologisk risiko, men dette er bare på grunn av at den forekommer i stor mengde og øker på nokså raskt. Arten er blitt en integrert del av den nemorale floraen i mange skogtyper sørpå, der den synes å finne sin egen plass uten å fortrenge noen andre, og den er under integrering også nordover. Arten er fortsatt under fortetning og blir tydelig hyppigere for hvert tiår.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Trolig mer enn 2000 enkeltforekomster og kanskje 100 000 individer. Trygg.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
322
Nedre kvartil
298
Øvre kvartil
347

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 1600 3 6 9 4800 9600 14400
Utbredelsesområde (km2) 315000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Arten har hele landet opp og nord til skoggrensa som potensielt utbredelsesområde, nå langt på vei realisert. Arten begynner å nå et metningspunkt også når det gjelder forekomstareal, og vi anslår bare 50 % økning de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 7200 14400 21600

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Skogforglemmegei er en gammel og populær hagestaude, dyrket på 1700-tallet, men første funn utafor hager synes å være fra 1870-åra i og rundt Oslo, Stavanger og Bergen. Arten har hatt en uvanlig jamn ekspansjon i hele perioden etter 1875, er solid naturalisert i Sør- og Midt-Norge, og er i ferd med å bli det i Nord-Norge også, men synes fortsatt å være sjelden og kanskje ustabil på Vestlandet. Den er hardfør i praktisk talt hele Norge og er funnet forvillet nord til Fi Porsanger. Årsaken til at dens hjemlige utbredelse bare når nord til Danmark og Sør-Sverige er, med stor sannsynlighet, at den ennå ikke har rukket å spre seg lengre nordover i inneværende mellomistid.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1861 1880 Ak Asker 1873; Ro Stavanger 1875; Ho Bergen: Sandviken 1878 12
( 12   *  1)
OsA,Ro,Ho
1881 1900 24
( 24   *  1)
OsA,Ve,Ro,Ho,St
1901 1920 92
( 92   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Va,Ho,St,Nt
1921 1940 104
( 104   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Va,Sf,Mr,St,Nt,Tr
1941 1960 148
( 148   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Sf,Mr,St,No,Tr
1961 1980 156
( 156   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Sf,St,No
1981 2000 372
( 372   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi
2001 2016 1164
( 1164   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr
1873 2016 1848
( 1848   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
Europa og Vest-Asia, hjemlig nord til Danmark og Sør-Sverige.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Kappregionen
  • Afrika
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1873

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1873 Ak Asker

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T21 Sanddynemark
0.0-1.9
0.0
T24 Driftvoll
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Flere ganger pr. 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Utkast fra hager.
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal
  • Myosotis sylvatica.xlsx (174967 kB)
    Over 1200 opplysninger som ligger som Myosotis sylvatica i Artskart, er ekskludert fordi de høyst trolig gjelder en annen art, den hjemlige fjellforglemmegei M. decumbens. De er ikke inkludert i vedhengte fil.
  • Myosotis sylvatica.csv (40609 kB)
    Analyse med mørketallsintervall 3-10 og knekkpunkt for observerbarhet. Uvanlig vakkert mønster med regelmessig logaritmisk vekst før og etter knekkpunkt, men med ca 5 ganger større sjanse for å bli observert etter knekkpunktet i 1997.

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Myosotis sylvatica, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 22. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1592